Meninger

Hva gjør vi med flyktningene? | Kristin Clemet

  • Kristin Clemet
    Leder, Civita

Det aller viktigste for en løsning på de langsiktige finansieringsutfordringene som flyktningstrømmen skaper er at barna deres får en utdanning som gjør at de stiller likt med de etnisk norske når de skal ut i arbeid. Stein J. Bjørge

Spådommene om hvordan flyktningstrømmen vil påvirke Europa, spriker voldsomt.

Noen mener den vil føre til Europas og velferdsstatens undergang. Andre mener den kan bli Europas redning, fordi vi blir tilført arbeidskraft til å håndtere «eldrebølgen».

Noen ser for seg sosial uro og dype verdikonflikter. Andre tror på et nytt og spennende samfunn med stort mangfold, men med felles grunnleggende verdier.

Noen spår at den økonomiske ulikheten blir så stor at for eksempel Sverige kan bli «Nordens Mexico», mens USA og Canada, som i større grad velger ut mer ressurssterke innvandrere, vil ligne mer på Skandinavia.

Andre legger mer vekt på at migrasjon utjevner forskjellene i verden, fordi flyktningene får en bedre fremtid enn de ellers ville hatt.

Noen mener at åpne grenser er et uttrykk for høy moral, fordi vi hjelper mennesker i nød. Andre mener vi svikter dem som trenger det mest, fordi det er de mest ressurssterke som reiser, mens de som virkelig trenger vår hjelp, blir igjen.

Noen legger vekt på at mange ikke kvalifiserer til å få asyl, fordi de egentlig «bare» søker lykken og dermed belaster asylsystemet på bekostning av dem som virkelig trenger beskyttelse.

afp000850116.jpg Stig B.Hansen

Andre syns det er legitimt å flykte fra økonomisk nød og mener at innvandringspolitikken fra land utenfor EØS er for streng.

Polarisering og stor usikkerhet

Debatten er preget av sterk polarisering og stor usikkerhet. Ingen vet hvor lenge flyktningkrisen vil vare eller hvor mange som kommer. Ingen kan heller si med sikkerhet hva konsekvensene vil bli.

Mange spår at strømmen av flyktninger vil vedvare i uoverskuelig fremtid. Andre fester mer lit til EUs evne til å skape ny orden i den felles migrasjonspolitikken man tross alt har.

Etter 2004 er det kommet flere arbeidsinnvandrere enn flyktninger og asylsøkere til Norge. De fleste er kommet fra Sverige, Polen og Litauen.

Mange har vært negative til denne arbeidsinnvandringen, men etter min mening har den i all hovedsak fungert meget bra – både for dem som kom til Norge, for landene de reiste fra og for Norge.

Den situasjonen vi er i nå, er annerledes.

Nå kommer et stort antall flyktninger og asylsøkere, og de kan erfaringsmessig ikke integreres like lett i utdanning og arbeid. At det kommer mange på kort tid, kan også gjøre integreringsarbeidet vanskeligere.

Oppgaven er derfor større, både for dem som kommer, for norske myndigheter og for sivilsamfunnet. Men uansett hvor polarisert debatten er, er det i hvert fall én ting vi bør snakke om nå: Hvordan gjør vi det beste ut av situasjonen?

Raskt i arbeid

Mange peker på at det viktigste vi kan gjøre, er å få innvandrerne raskt i arbeid. Jeg er enig i det.

Samtidig må vi være realistiske. Vi vet ikke hva slags kvalifikasjoner de nyankomne har. Men mange av dem vil mangle både utdanning, språkferdigheter, nettverk og erfaring.

Så hvis man virkelig vil at de skal komme raskt i arbeid, bør man diskutere muligheten for å bruke deler av dagens kontantytelser til lønnstilskudd, som flyktningene kan ta med til potensielle arbeidsgivere.

En annen mulighet er å akseptere en lavere «innslusingslønn» i en periode. For flyktninger som har eller er i høyere utdanning, kunne det opprettes flere studieplasser med undervisning på engelsk, slik at de kan få en utdanning som er anerkjent i Norge.

Les også:

Les også

Asylmottak brenner. Islamkritikere demonstrerer. Motstanden mot migrantene vokser.

Inngangsbilletten til et godt liv

Likevel: De som kommer, vil i snitt ha en lavere sysselsettingsgrad og lavere inntekt enn befolkningen for øvrig. At de kommer raskt i arbeid er derfor ikke alene en løsning på de langsiktige finansieringsutfordringene som flyktningstrømmen skaper.

Mange av dem som kommer til Norge, vil bli her for godt. Det aller viktigste er da at barna deres får en utdanning som gjør at de stiller likt med de etnisk norske når de skal ut i arbeid. Får vi til det, har integreringen gått bra.

God utdanning er inngangsbilletten til et godt liv og et godt arbeidsliv. Formålet med utdanning er ikke bare økonomisk vekst. Men den økonomiske betydningen av at elevene tilegner seg grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning må heller ikke undervurderes.

Forskerne Eric A. Hanushek og Ludger Woessmann har sett på sammenhengen mellom kvalitet i utdanningen og økonomisk vekst og viser at det har svært stor betydning dersom alle barn tilegner seg grunnleggende ferdigheter.

De viser også at land med dårlig utdanning, taper enormt mye. Kvalitativt god utdanning øker både produksjonen og produktivitetsveksten, fordi flere arbeider, og fordi flere arbeider smartere. Og det er dette som skal til for å finansiere fremtidens velferd.

Samme mulighet

I en godt utdannet befolkning skjer det også mye annet som er godt: Konflikter dempes, likestillingen bedres, og den økonomiske ulikheten blir mindre.

Mange er opptatt av at god integrering også er et spørsmål om kultur og verdier. Men språk, utdanning og arbeid må komme først.

Og selv om foreldrene som kommer, er dårlig utdannet og «førstereisgutter» i Norge, er barna deres like smarte som alle andre barn, og de har derfor de samme mulighetene som alle andre, hvis de, og vi, griper dem.

Norge har nå vært et innvandringsland så lenge at de første barna er begynt å bli voksne. Og mye tyder på at det går bra. Innfødte barn gjør det ikke dårligere, selv om de går på skoler med mange innvandrerbarn.

Forskjellen mellom voksne barn av innvandrere og barn av etnisk norske foreldre er på viktige områder forsvinnende liten

Både en fersk doktoravhandling og tall fra Statistisk sentralbyrå viser at den sosiale mobiliteten er sterk, og at etterkommerne både har høyere utdanning og inntekt enn nykommerne har. Forskjellen mellom voksne barn av innvandrere og barn av etnisk norske foreldre er på viktige områder forsvinnende liten. Mange barn av innvandrere er på full fart inn i svært prestisjefylte yrker, og de er overrepresentert i høyere utdanning. Dette betyr ikke at alt går bra, for det er skjær i sjøen. Men det betyr at det er håp.

Veldig mange er for tiden opptatt av økonomisk ulikhet. Den desidert største trusselen mot likheten i vårt samfunn, vil være innvandring, dersom innvandrerne blir en ny, permanent underklasse. Den desidert beste måten å forebygge en slik utvikling på, er å satse sterkt på kvalitet i skolen.

På Twitter: @kristinclemet

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Vi må tørre å debattere velferdsstatens fremtid, skriver Aftenpostens økonomiredaktør Ola Storeng:

Les også

Må velferdssamfunnet endres fordi flyktningstrømmen ikke kan stanses?

Den økte tilstrømmingen av flyktninger og asylsøkere gjør at Utlendingsdirektoratet (UDI) jobber raskere for å sende ut personer som ikke får bli i Norge. Utvisningsvedtak kan vedtas på dagen:

Les også

UDI vedtar utvisning raskere enn noen gang før

Den forrige prognosen på 20 000 –25 000 asylsøkere til Norge i år er altfor lav. — Tallet kommer til å bli høyere enn vi tidligere har oppgitt, sannsynligvis med en god margin, sier UDI-direktør Frode Forfang:

  1. Les også

    UDI-direktøren: Ber om 15 000 nye mottaksplasser for asylsøkere over hele landet

Les mer om

  1. Flyktninger

Relevante artikler

  1. DEBATT

    En ny etnisk sammensatt middelklasse vokser frem i Norge

  2. KOMMENTAR

    Denne kurven viser hvorfor det ikke er nok at det går bra med innvandrernes barn

  3. VITEN

    Vi ser stadig mer positivt på innvandring og innvandrere

  4. NORGE

    Faktaene om innvandring som skremmer – og beroliger

  5. DEBATT

    Innvandrings- og integreringspolitikken kan bli mer effektiv. Velferdsstaten kan spare store penger. Her er hvordan.

  6. KRONIKK

    Utdanning og arbeid: Etterkommere av innvandrere dominerer både topp og bunn