Meninger

Helsetaperne

  • Thomas Boe Hornburg
    Politisk rådgiver i Arbeiderpartiet

img333-l6w5Nkq_Ki.jpg

Helse. Får Norheim-utvalget viljen sin, vil unge kronikere prioriteres på bekostning av eldre kreftpasienter. Men skal det skje, må prinsippene bli klarere og institusjonene sterkere.

Få andre enn sosiologer er i stand til å omtale menneskelivets mest dramatiske spørsmål så blodløst som helseøkonomer. Men bak prioriteringsutvalgets tørre forslag om nye prinsipper, ser vi et godt begrunnet prosjekt med ambisjon om å røre ved store pasientgruppers helse — og muligheter til å få god helsehjelp.

Et sted å begynne for å forstå konsekvensene av dette prosjektet, er på lungeavdelingen på Oslo universitetssykehus (OUS).

Noen tusen nordmenn lider av en så alvorlig lungesykdom at de trenger en ny lunge. Men antallet lunger som er tilgjengelig for transplantasjon, er sørgelig lavt, knapt mer enn 30 i året.

Så hvem skal få lunger først?

I en kronikk i Aftenposten i vår antydet to overleger at det er riktig å prioritere yngre pasienter. Disse var «lengst unna det å få oppnå et helt liv», skrev legene. 30-åringen hadde mer ugjort i livet enn lungepasienten på 50. Derfor burde 30-åringen få lunger først.

Kronikken skapte rabalder. Advokaten til en 63 år gammel mann som ikke var blitt prioritert, anklaget de to legene for «ulovlig aldersdiskriminering og desinformasjon».

Helsetap største nyhet

Norheim-utvalgets innstilling innebærer at lungelegene på OUS kan få gjøre som de vil - prioritere de unge. Det er her, i forslaget om et nytt kriterium om helsetap, den største prinsipielle nyvinningen i rapporten ligger. Helsepersonell skal legge vekt på hvor mye som står igjen av et fullt liv når sykdom inntreffer.

Dette «helsetapskriteriet» skal vurderes sammen med to andre kriterier, helsegevinst og ressursbruk. Disse to er, med litt andre ord, også nedfelt i dagens regelverk.

Innføringen av et slikt tredje prinsipp vil bety noe i de tilfellene hvor det utvilsomt er knappe ressurser - bare 30 friske lunger.

I de fleste tilfellene vil det bety at unge favoriseres fremfor eldre.

Men viktigere er det at et slikt prinsipp løfter frem andre grupper, uavhengig av alder, som utvalget vil prioritere i kampen om helsetjenestens tid, penger og personell.

Norheim er, som Lønning-utvalgene også var, mer enn noe annet bekymret for grupper som ruspasienter, kronikere og psykisk syke. Rapportens uuttalte utgangspunkt er at sterke drivkrefter i helsetjenesten gjør at disse svake gruppene fortsatt ikke får den andelen av ressursene de fortjener.

Det som kjennetegner disse gruppene, er nettopp at mange lenge lever med sterkt redusert livskvalitet. De har med andre ord et stort helsetap i store deler av livet.

Selv om hverken helseminister Bent Høie eller noen av utvalgsmedlemmene i går ville si det, vil et prinsipp som betyr at disse skal prioriteres opp, bety at pasienter med alvorlige sykdommer som rammer på tampen av livet, vil prioriteres ned. Kreft er det mest nærliggende eksempelet.

Svake institusjoner

Det er lett å ha sympati for Norheim-utvalgets utgangspunkt. Men ved første øyekast er det tvilsomt om utvalget får det gjennomslaget de ønsker - og kanskje fortjener.

For det første er den fremste nyvinningen, helsetapskriteriet, vanskelig å forstå. Mediedebattene i går, i Aftenposten og NRK, viste at prinsippene om helsegevinst og helsetap lett sauses sammen - til og med av Norheim selv. Prioriteringsprinsippene skal brukes på fastlegekontoret, legevakten, akuttmottaket, skolehelsetjenesten og mange andre steder. Da må de kunne forstås.

For det andre mistenker jeg at den dreiningen i ressursbruk som utvalget ønsker, avhenger av sterkere prioriteringsinstitusjoner. Utvalget vil koble helsetap direkte til hvor mye det offentlige er villig til å betale for å forlenge et liv med ett år. Det er en godt innpakket provokasjon. I klartekst betyr det at samfunnet skal betale opp mot dobbelt så mye for å hjelpe en ung MS-pasient fremfor en kreftsyk 70-åring. Det er naken og brutal forskjellsbehandling i prisen vi setter på et liv. Dersom slikt skal stå seg over tid, må de som skal praktisere et slikt regelverk, stå mye stødigere enn i dag.

Se til England

For i dag er det såkalte prioriteringsrådet bare rådgivende. Og det nye beslutningsforumet i de regionale helseforetakene fremstår spinkelt sammenlignet for eksempel med det tilsvarende prioriteringsorganet i England, NICE. Det er på en helt annen måte utrustet med ressurser, mandat og nødvendig uavhengighet til å gjøre vanskelige valg.

På dette punktet har utvalget skuffende lite på hjertet. Det meste skal bli som før.

Frem til helseminister Bent Høie (H) i 2016 fremmer sin stortingsmelding om prioriteringer, bør han derfor gruble litt ekstra på hvordan fornuftige prinsipper kan bli mer forståelige. Og på hvordan de institusjonene som må gjøre tøffere valg om dyr behandling, kan få jobben gjort.

Les også:

  1. Les også

    Thomas Boe Hornburg: Livets pris: Mandag startet debatten i Aftenposten

  2. Les også

    Disse fire prinsippene kan gjøre prioriteringene i helsevesenet bedre

  3. Les også

    - Jeg må være halvdød før jeg går til lege

  4. Les også

    Utvalgets dom: Unge syke prioriteres foran eldre kreftpasienter

  5. Les også

    «Det er så lett å prioritere de som får media til å sette søkelyset på enkeltsaker på en slik måte at det rører hjertene»

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Høie vektlegger samarbeid i ny sykehusplan

  2. NORGE

    Pasienter kan ikke lenger velge behandling på private sykehus på det offentliges regning

  3. NORGE

    Høie om luftambulanse-krisen: – Veldig stor forståelse for at dette skaper uro

  4. NORGE

    Regjeringen mener helsereform ikke har fungert. I dag presenterte den en ny løsning.

  5. DEBATT

    To fastleger: Norges mest populære helsetjeneste er i ferd med å rakne

  6. DEBATT

    Hvem skal prioriteres?