Meninger

Ung jøde i Norge

Ikke én eneste gang har jeg opplevd negative bemerkninger eller voldelig oppførsel på bakgrunn av min synlige jødiske identitet. Tvert imot, skriver Michael Kohn.

Mange bemerker at de synes det er flott at jeg går med det synligste jødiske identitetssymbolet, en kippa, skriver Michael Kohn. Foto: Jarl Fr. Erichsen

Etter det ene dystre debattinnlegget etter det andre om jødisk liv i Norge ønsker jeg å fortelle om mine opplevelser. De har vært annerledes enn mange av dem som har kommet frem i media.

Jeg er født og oppvokst på Bekkelaget i Oslo. Etter Nordstrand Videregående og russetiden for ni år siden, begynte jeg å gå med kalott, det jødiske hodeplagget som på hebraisk heter kippa. Jeg bruker en stor kalott. Jo større kalotten er, desto lettere er det for folk å se slagordet som går langs kanten på kippaen. Som stolt supporter av fotballaget Sogndal har jeg derfor «Stao No Pao» i store hvite bokstaver.

Jeg har bare positive opplevelser knyttet til at folk har oppdaget at jeg er jøde

I sommer satt min kone og jeg på 18-trikken til sentrum da en beruset ung mann satte seg overfor oss på en 4-seter. Jeg ble umiddelbart litt brydd ettersom trikken var tom. Den unge mannen strakte frem hånden og hilste oss med «shalom». Etter at vi hadde summet oss, hilste vi høflig tilbake. Han fortalte oss at han bare ønsket å si hei siden han så at jeg hadde på meg kippa. «Det var hyggelig», sa jeg og spurte hvordan han visste at det het «kippa». «Lært det på skolen en gang», svarte han, hvorpå han reiste seg og gikk av trikken på neste stopp.

Ikke én eneste gang har jeg opplevd negative bemerkninger eller voldelig oppførsel på bakgrunn av min synlige jødiske identitet. Tvert imot. Jeg har bare positive opplevelser knyttet til at folk har oppdaget at jeg er jøde.

Jeg har gått opp og ned Karl Johan, både på dagen og på kveldstid, og jeg går gjennom Grønland på vei til synagogen. En hel sommer jobbet jeg som postbud uten så mye som én negativ vinklet undring over mitt uvanlige hodeplagg.

Det har ofte vært et større problem for meg å være en synlig sogndalsupporter i en VIF-infisert hovedstad.

Mange vil vite mer

Det mest overraskende har vært vennligheten blant unge i Oslo etter at de har inntatt alkohol. Mine venner har opplevd at jeg har vært opptatt en hel kveld i hyggelig passiar med mennesker jeg ikke kjenner som vil vite om Israel, jødedommen og hvordan det er å være jøde i Norge. Andre har bare ønsket å si «hei» og bemerke at de synes det er flott at jeg tør å gå med kalotten synlig. En dørvakt lurte en gang på om jeg hadde kommet rett fra synagogen. «Ikke dårlig at en ikke-jødisk dørvakt vet navnet på et jødisk gudshus», syntes jeg.

Nylig hadde jeg en gruppe på elleve ikke-jødiske lærere fra Tønsberg på besøk hos meg i Israel. De kom på eget initiativ for å lære om jødedommen og Israel.

Jeg håper jeg klarer å huske på hvor flott det har vært å gå med det synligste jødiske identitetsymbolet dersom noe negativt skulle inntreffe meg personlig. Det virker som de gode årene fort går i glemmeboken.

Det er viktig at man ikke svartmaler jødisk liv i Norge. Det er ufortjent. Unge jøder i Norge i dag viser langt fra frykt og behov for beskyttelse. Mine Facebook-venner er et godt eksempel der unge jøder deler album som «jødefest», «sommerleir i Israel» og «channukafest». Videreføringen av jødisk identitet er en utfordring. Men for de fleste tror jeg ikke redsel eller fremmedgjøring er grunnen til disse utfordringene. Til det er mine opplevelser av å være jøde i Norge alt for gode.

Les også

Før bar jeg davidsstjernen med stolthet

Michael Kohn (28)

Flere artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    Tyske jøder advart mot å bære religiøst hodeplagg offentlig

  2. KULTUR
    Publisert:

    Ny studie: Muslimer er mer negative til jøder enn resten av befolkningen

  3. SID
    Publisert:

    Som jøde kjente jeg meg igjen i det en homofil gutt fortalte

  4. OSLO
    Publisert:

    Pårørende fortviler over at kommunen avslår søknader til landets eneste jødiske aldershjem

  5. KOMMENTAR
    Publisert:

    75 år etter Auschwitz blomstrer jødehatet. Vi har sviktet i å bekjempe det.

  6. KOMMENTAR
    Publisert:

    «Trakassering og vold rettet mot jøder kan selvsagt ikke forsvares»