Meninger

Hvorfor sliter vi i det hele tatt med tørr og uengasjert undervisning ved universitetene når vi har så dyktige folk?

  • Edvin Schei
Det krever år med prøving og feiling å bli en god underviser, og det lønner seg ikke for akademikere å bruke tid på det.For den dagen du søker en stilling, eller prosjektpenger, eller opprykk til professor, så betyr det ingenting om du er en inspirerende lærer. Det er forskningsartiklene som telles.Jeg vet at mange som er her i dag ønsker endring i det systemet, skriver Edvin Schei.

Det er ønskelig, viktig, og lovlig etter regelverket å rangere kompetente undervisere foran søkere med langt flere publikasjoner.

«Den enkelte har aldri med et annet menneske å gjøre – uten at han holder noe av dets liv – i sin hånd.»

Filosofen Knud Løgstrup skrev de ordene – om hvordan mennesker virker på hverandre.

Jeg har tre områder hvor jeg med ærefrykt holder noe av andres liv i min hånd. Det er i mine roller som forelder, fastlege og underviser.

afp000850090.jpg

Felles for disse relasjonene er makt og avhengighet, tillit og sårbarhet. Et annet fellestrekk er at min måte å være pappa, lege og underviser på kan være viktigere enn selve handlingene. Og min måte å gjøre ting på er jo meg.For å lykkes er det ikke nok at jeg husker ting som står i bøker og på internett, jeg må forstå hvordan jeg virker på de andre. Slik er det også for de unge som er på vei til å bli noens leger, foreldre og undervisere, måten de tar form som mennesker på vil avgjøre hvor gode de blir.

Identitet og virkelighetsforståelse

Universitetet er et sosialt trykkammer. Det forandrer ungdommene våre, gjennom en dyplæring som kalles dannelse. Det som dannes – er identitet – og virkelighetsforståelse. Ganske umerkelig flyter verdier, idealer – og fordommer fra professor til student.

For å utdanne kritisk tenkende akademikere må vi være kritisk tenkende forbilder. Det er ikke lett.

Som undervisere kan vi jo høste beundring og falsk autoritet ved å definere sannheten. Da puster alle lettet ut, og verden blir enkel. Det er et falskt bilde.

Vår jobb er å hjelpe studentene til å forstå at virkeligheten er større enn vår fatteevne, tåle at verdens kompleksitet fyller oss med tvil og usikkerhet, uten at vi trenger å miste motet.

Det akademiske ideal er ikke verdensmestre som alltid har rett, men modige tenkere som våger å søke innvendinger mot det de ønsker skal være sant. Det er også kjernen i en vitenskapelig holdning.

Lyden av tenkende ungdommer

Å studere ved universitetet skal være gøy. Når studenter kjeder seg, er det noe galt med undervisningen.

I legeutdanningen har vi et trumfkort, som er å ta pasienter med i klasserommet. Da legger studentene bort mobilene, det blir en konsentrert ro i rommet, jeg liker lyden av tenkende ungdommer.

Sammen med min makker Trond-Viggo Torgersen og fem kloke studenter, har vi laget et kurs hvor førsteårs legestudenter får reise hjem til syke mennesker, snakke med dem så lenge de vil, og komme tilbake i auditoriet, med pasienten, for å formidle hva de har lært – om å være syk, om å trenge hjelp, om å være menneske. Slik lærer de også at det er pasienten, og faktisk ikke legen, som er hovedperson i helsevesenet.

Hvorfor sliter vi med tørr undervisning?

Legeutdanningen i Norge er traust og trygg. Men medisinstudentene gir oss dårlig skår år etter år, på veiledning, oppfølging og undervisning. Så blir de leger selv og skal veilede, følge opp og instruere syke mennesker. Kanskje ikke så rart at 70 prosent av pasientklagene knyttes til dårlig legekommunikasjon?

Men hvorfor sliter vi i det hele tatt med tørr og uengasjert undervisning ved universitetene når vi har så dyktige folk? Jo, fordi det krever år med prøving og feiling å bli en god underviser, og det lønner seg ikke for akademikere å bruke tid på det.

For den dagen du søker en stilling, eller prosjektpenger, eller opprykk til professor, så betyr det ingenting om du er en inspirerende lærer. Det er forskningsartiklene som telles.

Jeg vet at mange som er her i dag ønsker endring i det systemet. Og jeg har et ønske til dere som er ledere i norsk akademi: Lag skreddersydde stillingsbeskrivelser og fortell bedømmelseskomiteene at det er ønskelig, viktig, og lovlig etter regelverket å rangere kompetente undervisere foran søkere med langt flere publikasjoner.

Dette er professor Edvin Scheis takketale i Universitetets aula da han som en av to nordmenn torsdag kveld mottok den nystiftede Olav Thon-prisen.

Flere meninger? Les hva debattredaktøren anbefaler.

Les også

  1. Hvorfor misforstår legen deg?

  2. Stabil fastlege-relasjon - mindre alternativ behandling