Kan vi utelukke at koronaviruset stammer fra laboratoriet? Nei, ikke ennå. | Biljana Stangeland

Farlig og kontroversiell forskning ved laboratoriet som huser koronavirusets nærmeste slektning, kan ikke utelukkes.

Det bygger opp til full storm rundt opprinnelsen av koronaviruset (sars-cov-2) som forårsaket covid-19-pandemien, spesielt i USA og Australia hvor saken for lengst er blitt politisk betent.

Nå har også storaviser som Newsweek og The Daily Telegraph begynt å spekulere i om viruset ikke kunne ha kommet fra laboratoriet i Wuhan (Wuhan Virology Institute). Dette på tross av at amerikansk etterretning nylig slo fast at viruset ikke er menneskeskapt eller genetisk modifisert.

Noen medier har gitt inntrykk av at forskere er enige om at viruset ikke kommer fra laben, og at det finnes solide bevis for det. Det er rett og slett ikke korrekt.

Nye virus kan lett skapes

Hvor lett er det egentlig å skape nye virus på laboratoriet?

Svaret er: ganske lett. Vi har på laboratoriet ved Rikshospitalet laget mange genmodifiserte hiv- og hiv-lignende virus som vi brukte i kreftforskning. Arbeidet ble gjort i et godkjent laboratorium med forsterket biosikkerhet på nivå 2. Alle eksperimenter ble loggført. Protokollen som dokumenterte og beskrev de genmanipulerte virusene, ble kontrollert av myndighetene.

Hva med koronaviruset, kan det være genmanipulert likevel?

Genmanipulering etterlater spor som kan oppdages med hjelp av genanalyse, dog ikke med absolutt sikkerhet. Ved hjelp av bioinformatikk og evolusjonsbiologi kan man forfølge «evolusjonen» til viruset videre og se hvor raskt små endringer i arvestoffet til viruset skjer når det sprer seg til nye geografiske områder under pandemien. Slik kan man trekke flere konklusjoner.

Manglende bevis

En gjennomgang av blogger, arkiver, diskusjonsfora for spesialister og sider for covid-19-forskning avslører at et flertall er enige i at viruset har hatt et forløp man betegner som naturlig evolusjon. Det finnes de som ikke er overbevist om denne konklusjonen og stiller kritiske spørsmål, men før man har samlet troverdige bevis, er det lite klokt å tre frem.

Et internasjonalt forskerteam som har sett på saken, mener at det ikke er sannsynlig at viruset er «manipulert med hensikt». Andersen et al. diskuterer i det prestisjefulle tidsskriftet Nature Medicine forskjellige hypoteser om hvordan koronaviruset kan ha oppstått, inkludert laboratoriet som en mulig kilde.

De konkluderer med at viruset ikke er genetisk manipulert, og at det trolig har
oppstått gjennom naturlig seleksjon. Men de legger til at de ikke kan være sikre, og at: «Det er nødvendig med mer vitenskapelige data for å kunne favorisere en hypotese over en annen.»

Kan skape virus med spredningspotensial

Det kan ta lang tid før man har skaffet bevisgrunnlaget for å kunne foreta en grundig vurdering. En del kritikk rettet mot Andersen et al. sin rapport er at den ikke kan avkrefte at den spesielt omstridte «gain-of-function»-metoden (GOF)
er brukt. GOF brukes blant annet til å studere hvordan flaggermus-koronavirus kan mutere for å angripe mennesker.

Metoden er mektig, men farlig fordi den kan skape virus med spredningspotensial. Den har vært bannlyst i tre år, men er siden 2017 tillatt igjen.

I GOF bruker man genetisk modifikasjon og/eller naturlignende metode, som involverer en rekke overføringer av virus gjennom cellekulturer eller levende dyr («animal passage») på laboratoriet. I etterkant kan det være vanskelig å avgjøre om viruset har tilpasset seg gjennom en «animal passage» på laboratoriet eller gjennom naturlig evolusjon.

Hvorfor skal vi lete etter virusets opphav?

Det å finne virusets opphav har flere motiver utover det politiske. Er man interessert i å vite om covid-19-epidemien kommer til å svinne hen på lik linje med sars i 2003 og mers i 2012 eller vende tilbake år etter år, må man først finne ut mer om hvordan dette viruset som stammer fra dyr (trolig flaggermus), har klart å tilpasse seg mennesker.

Forutsetning for å kunne infisere en ny vert – som mennesket – er endringene i arvestoffet til viruset. Disse endringene kan skje enten i mennesket eller utenfor, dvs. i dyr (flaggermus, gris, hest etc.). I den ovennevnte forskningsartikkelen i Nature Medicine viser Andersen et al. til at hvis koronaviruset er forhåndsanpasset i en annen dyreart, er det større risiko for gjentagelse etter sesonginfluensa-modellen. Hvis derimot tilpasningen skjedde i mennesket, er det en sjanse at sykdommen vil svinne hen.

For å finne ut mer om mekanismene som førte til pandemien, spiller prøvene fra dyr som man mistenker å ha vært opphav til viruset, en sentral rolle. Men det kan være vanskelig å identifisere det konkrete viruset som ga opphav til koronaviruset, spesielt hvis det opprinnelige dyreviruset har sirkulert i dyr i lang tid.

Blanding av virus er risikabelt

Endringene i arvestoffet til virus (tilpasningen) skjer tilfeldig og gradvis, gjennom en rekke mutasjoner mens virus «passerer» gjennom dyrene og til slutt «hopper» over på mennesker. For å forstå hvor vanskelig dette er, kan vi se eksempler på tidligere koronavirusutbrudd.

SARS-CoV-1 er også et koronavirus. Det forårsaket sarsepidemien som tok livet av 800 mennesker i 2002–2003. Det tok ti år med forskning for å finne ut hva som forårsaket epidemien, og da kom man ikke helt i mål.

I 2013 fant en stor internasjonal forskergruppe ledet av Peter Daszak (USA) og Zheng-Li Shi (Kina) to flaggermusvirus som var 95 prosent identisk med menneskets SARS-CoV-1-virus.

I 2015 beskrev et annet internasjonalt forskerteam, ledet av Ralph Baric (USA) og Zheng-Li Shi (Kina), at en gruppe koronavirus i flaggermus fra en hule i Kina til sammen hadde alle «bits-and-pieces» av SARS-CoV-1-viruset. Gjennom årene har forskeren Shi på laboratoriet i Wuhan samlet over 300 koronavirus fra flaggermus.

I et intervju i Scientific American sa Baric at: «Konstant blanding av forskjellige virus skaper en mulighet for farlige nye patogener til å dukke opp.» Baric og Shi
sitt samarbeidsprosjekt involverte også GOF-forskning, hvor man kombinerte SARS-CoV-1 og et annet koronavirus fra flaggermus for å skape et nytt virus som kan formere seg i mus.

Farlig metode kan ikke utelukkes

Mye av sarsforskningsarbeidet, inkludert det som førte til de to sistnevnte Nature-artiklene, er finansiert gjennom internasjonalt samarbeid hvor USA, Australia, Kina og flere andre land er involvert. I en artikkel publisert i det prestisjefylle tidsskriftet The Lancet, gir 27 forskere fra flere land støtte til sine kinesiske kolleger: «Vi står sammen og fordømmer konspirasjonsteorier som antyder at covid-19 ikke har et naturlig opphav.»

Peter Daszak, som leder EcoHealth Alliance og Jonna Mazet, direktør
av det globale prosjektet PREDICT, var blant dem som signerte på underskriftskampanjen. De har begge påstått at viruset ikke kommer fra laben. Både EcoHealth Alliance og PREDICT inspiserer og studerer nye virus og
sykdommer, og var med på å finansiere samarbeidet med Wuhan-teamet.

Daszak og Mazet har begge samarbeidet og publisert artikler med Zheng-Li Shi fra Wuhan. Ifølge Newsweek var EcoHealth Alliance i 2019 involvert i GOF-forskning med mulig deltagelse av forskere fra Wuhan. Ut fra informasjon som er tilgjengelig på internett, er det vanskelig å vurdere om GOF-forskning foregikk i Wuhan. Men instituttet er utstyrt med høyeste nivå av biosikkerhet.

Er covid-19 en naturlig zoonose (smitte fra et dyr i naturen) eller kommer viruset fra et laboratorium? Ingen vet med sikkerhet, men den nærmeste kjente slektningen er et flaggermusvirus som befinner seg på laboratoriet til Zheng-Li Shi i Wuhan, og er 96 prosent identisk med koronaviruset (sars-cov-2).

Feil å avlyse debatten

Virusprøven ble hentet noen år tidligere fra en hule i Kina sammen med mange andre. Det gjenstår å finne ut om dette viruset ga opphav til det nye koronaviruset, og hvordan det eventuelt skjedde. Før man har skaffet solide bevis som kan bekrefte en av hypotesene, er det helt feil å avlyse debatten.

Vi har alle legitim grunn til å stille spørsmål som er knyttet til liv og helse. Det meste av forskningen som er beskrevet her, er finansiert med skattebetalernes penger i flere land.

Rykter som kan svekke generell tillit til forskning, må tas på alvor og bekjempes med vitenskapelige bevis og transparens. I tillegg må forskere snakke et klart og tydelig språk og være habile når de uttaler seg.

Artikkelen med underskriftskampanjen i Lancet er spesielt problematisk. Det er uklart for meg hvor vitenskapen slutter og hvor politisk aktivisme begynner. Bruk av ordet «konspirasjonsteori» i en naturvitenskapelig argumentasjon er dessuten lite hensiktsmessig. Samtlige medforfatterne burde ha uttalt seg om interessekonflikter. Det har de ikke gjort.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.