Et forsvar for Aisha Shezadi
En fri og åpen dialog innebærer å takle at holdninger vi ikke liker også får plass i det offentlige rom.
Denne uken har vi hisset oss opp på islamistiske demonstrasjoner og en jente som reiser rundt og forteller hvorfor hun går i niqab. Hva skjedde med mer åpenhet og demokrati?
Magnhilds antiblogg
Tør du å se meg? Slik åpner Aisha Shezadi innlegg i boka «Utilslørt. Muslimske Råtekster». «Nei takk», svarer leder av Human Rights Service, Hege Storhaug. Hun er svært kritisk til at Aisha er en av dem som får være med Foreningen !les rundt omkring på landets videregående skoler for å fortelle om hvorfor hun i en alder av 19 år valgte å ikle seg niqab. «Nei takk» er nå også på vei til å bli medienes svar, siden de har oppdaget av Aisha ikke bare går i niqab, men også støttet fredagens islamske demonstrasjon for å få norske soldater ut av Afghanistan.
Føler meg ikke truet
Jeg kommer nok aldri til å være enig med Aisha. Men jeg anerkjenner hennes rett til å kjempe for sine verdier. Akkurat som jeg anerkjenner hennes rett til å gå i niqab. Det skyldes delvis at jeg mener alle har rett til å velge sin egen livsform, delvis at jeg kjenner nok folk som går i niqab til å vite at de er oppegående mennesker med sterke overbevisninger. Det kan godt hende at jeg mener det er kvinneundertrykkende. Kan også hende det strider med et par andre verdi— og menneskesyn som jeg velger å innrette hverdagen min etter. Men det er ikke verre enn at jeg mener det samme om Jehovas Vitner. Og jeg føler meg ikke truet av noen av dem: Jeg velger selv hva jeg ikler meg – dog med en viss rettledning fra MinMote og H&M sin siste kolleksjon.
Islamismen befester seg
Jeg anerkjenner også muslimers rett til å gjennomføre en lovlig, rolig demonstrasjon. En viktig del av vårt demokrati og vår ytringsfrihet er nemlig demonstrasjonsfrihet. Det gjelder også for dem vi er uenige med. Når mediene dømmer demonstrasjonen nord og ned lenge før den begynner, når journalister er i flertall på demonstrasjonen og når den eineste saken som kommer ut av den, er at en VG-fotograf fikk en hånd i trynet, syns jeg det er synd. Vi hadde hatt godt av å vite hva som er sagt. Bare da kunne vi tatt stilling til det på saklig grunnlag.
En modig person
En fri og åpen dialog innebærer å takle at holdninger vi ikke liker også får plass i det offentlige rom. Å møte hverandre er den eneste måten vi kan diskutere med hverandre på. Skal vi være uenige med noen, må vi kjenne dem. Skal vi fordømme dem, må vi kjenne dem enda litt bedre. Og skal vi forsøke å få dem til å skifte mening, må vi kjenne dem best.
Dagens skoleungdom kommer til å vokse opp med mennesker som går i niqab. Det er avgjørende at de forstår hvorfor. Jeg tror ikke disse ungdommene blir skadd av å møte den virkeligheten de er en del av. Jeg tror derimot det gir dem bedre grunnlag for å kunne vurdere selv hva de mener. Selv har jeg hatt gleden av å diskutere med Aisha både på denne bloggen og i sosiale medier. Jeg syns hun er en modig person. Hun tør ikke bare å hevde sine kontroversielle meninger i et samfunn som ikke ønsker henne velkommen. Hun fortsetter også å stå for dem når alle ber henne holde kjeft. Og hun fordømmer ikke dem hun er uenig med. I motsetning til hvordan de møter henne. Det står det respekt av, selv om vi er aldri så uenige. Nettopp fordi hun møter meg på en så åpen måte, har jeg mulighet til å danne meg en egen mening. Det er en mulighet jeg også unner norske skoleelever.
Men dit har vi altså ikke kommet ennå. Av alle i denne debatten er det Aisha Shezadi som akkurat nå står for mest åpenhet og demokrati. Det burde være det som bekymrer oss mest.
