Meninger

Kan gnister bli flammer?

  • Knut Olav Åmås
    kultur- og debattredaktør

Viktigere enn store priser og akademisk pomp og prakt, er det hvordan interessen for realfagene utvikler seg, skriver Knut Olav Åmås. Foto: Bjørn Sigurdsøn

Akademia er full av priser og utmerkelser. Viktigere er det at unge blir inspirert av fagene selv.

I ettermiddag blir Abelprisen delt ut for tiende gang – av kong Harald i Universitetets aula i Oslo.

Prisen har en høyst uoffisiell status som en slags matematikkens nobelpris, og den er oppkalt etter Norges fortsatt innflytelsesrike matematiker, Niels Henrik Abel (1802-29).

Seks millioner kroner i prispenger inspirerer sikkert til videre innsats. Men Abelprisen skal først og fremst inspirere andre matematikere faglig. Det Norske Videnskaps-Akademi som deler ut prisen, legger i tillegg spesielt stor vekt på å vekke barn og unge for matematikken. De arrangerer flere mattekonkurranser rundt utdelingen og får til direkte møter mellom skoleelever og prisvinner. I år er dét Endre Szemerédi, en 71 år gammel ungarsk matematiker som også underviser på Rutgers University i New Jersey i USA.

Abelprisvinner Szemerédi har visstnok hatt enorm innflytelse på matematikken, men hva den består i, er sannelig ikke enkelt å forklare. En av hans oppdagelser har fått navn etter ham. Den går ut på at "enhver mengde av heltall med positiv tetthet inneholder aritmetiske progresjoner av vilkårlig lengde". Dette er en av de lettere formuleringene jeg finner i Abelprisens populærvitenskapelige fremstillinger...

Viktigere enn store priser og akademisk pomp og prakt, er det hvordan interessen for realfagene utvikler seg. Hvordan går det her i landet med matematikk, naturvitenskapene og teknologifagene i skole og høyere utdanning?

Les også

Matematikkens gave

Litt i riktig retning, virker det som akkurat nå. Antallet ferdigutdannede kandidater i disse fagene er det høyeste på ti år. Det har vært en 12 prosent økning fra 2010 til 2011, og hele 21 prosent økning fra bunnåret 2008.

Det trengs sårt. Bare åtte prosent av lærerne på VG1 har mastergrad eller hovedfag i matematikk, skrev Høyre-leder Erna Solberg i et debattinnlegg nylig. Og de som har det er ofte eldre lærere på vei ut av skolen. Jeg er enig med Solberg: Sett i verk tiltak for å beholde dem lenger, til realfagssituasjonen er varig styrket i Norge.

For lærerne er nøkkelen. Det er ikke bare Abelprisen som deles ut denne uken. Holmboeprisen ble delt ut av kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) i går. Den har navn etter mattelæreren til Niels Henrik Abel. Poenget er å understreke hvor inspirerende den virkelig gode læreren kan være for elever og studenter. I år gikk den til Gina Onsrud på Nardo skole i Trondheim, for hennes lekne og praktiske tilnærming til faget.

I dag er det kult å være oppslukt av matte, "nerd" er ikke noe entydig nedsettende begrep. Nå trenger vi bare å løfte blikket fra kunnskapen i seg selv og sette den inn i en samfunnssammenheng. Unge mennesker er nemlig sterkt interessert i hva faget kan brukes til, for å nå idealistiske mål for kultur og samfunn.

Slik trenger enda flere matteentusiaster å tenke. Kan Abelprisen inspirere både unge folk og etablerte forskere til å bruke faget til å forme samfunnet? Jeg håper det.

  1. Les også

    Lærer algebra av app

  2. Les også

    Massestryk i matte blant BI-økonomer

Relevante artikler

  1. NORGE

    For første gang går Abelprisen til en kvinne

  2. VERDEN

    Hun er den første kvinnen som vinner matematikkpris. Som ung hadde hun et uvanlig forbilde.

  3. OSLOBY

    Andrew Wiles fikk Abelprisen: En helt spesiell pris å få

  4. DEBATT

    Torbjørn Røe Isaksen: Firerkravet er kommet for å bli

  5. OSLOBY

    Forsker: – Katta-elevene trenes for eliteposisjoner

  6. OSLOBY

    Skal ansette 50 nye «superlærere» i Oslo-skolen