Meninger

Kort sagt, 13. oktober

  • Aftenposten Redaksjon

Ta vare på Olavsfestdagene!

Olavsfestdagene har klart å bygge opp en unik festival. Den står for en kombinasjon av hellighet og jordnærhet, smalt og bredt som ingen kan matche. I tillegg skaffer den mer billettinntekter enn støtte. Funksjonen som knutepunktfestival har gjort den til et nav for musikk og kultur i kirken. Regjeringen vil strupe knutepunktordningen. Normalt liker Høyre at det satses på enkelte som får det til. Det ligger Arbeiderpartiet nærmere å smøre pengene jevnt utover. Men ideen om å gi noen aktører forutsigbarhet og muskler til å være plogspisser, har vist seg god.

Når krybben er tom, bites hestene. Er det lite penger til kultur, blir det gode det bestes fiende. At festivaler klager over at noen får mer, må ses i lys av dette. Svaret er ikke å svekke de som har, men å styrke dem som ikke har.

Regjeringen vil prioritere Festspillene i Nord-Norge og Bergen. Om knutepunktordningen ikke videreføres i fullformat, så sørg for å inkludere Olavsfestdagene i den resten som blir igjen. I Trondheim har de maktet å bygge opp noe som er like umistelig som det er sårbart.

Erik Hillestad, daglig leder, Kirkelig Kulturverksted

Reduserer minna til dei kvinnelege veteranane

Det er vel fortent at den kviterussiske journalisten og forfattaren Svetlana Aleksijevitsj mottek Nobels litteraturpris. Forfattarskapen hennar gjev innsyn i sovjetisk og russisk kvardag som er ulikt det meste anna. Boka ho er mest kjend for, Krigen har intet kvinnelig ansikt , er eit imponerande verk basert på intervju med hundrevis av kvinnelege veteranar frå andre verdskrigen. Men sjølv om boka er verdig Nobelprisen meiner eg Aleksijevitsj umyndiggjer veteranane, både dei mannlege og dei kvinnelege.

Aleksijevitsj forfektar eit syn om at det er ein kvinneleg og ein mannleg måte å minnast krigen på. Der menn fortel om heltemot og sigrar, fortel kvinner om liding og dei menneskelege sidene. Dette er eit syn på minne og kjønn som ikkje vert støtta av kjeldene: dagboknotatar, memoar og intervju med både kvinnelege og mannlege veteranar. Aleksijevitsj reduserer minna til dei kvinnelege veteranane til fyrst og fremst å handle om kjønn, medan det dei fortel om i intervjua mest av alt handlar om vanlege menneske sitt møte med krig.

Åsne Ø. Høgetveit, stipendiat i russisk kultur, Universitetet i Tromsø

En god incentivordning

Aftenposten sår på lederplass 12. oktober tvil om hvor godt den nye incentivordningen for film vil fungere. Det er det ingen grunn til. Vår ordning vil på ingen måte bli dårligere enn andre lands incentivordninger.

Vi har vi lyttet til filmbransjens ønsker, og har valgt å legge oss tett opp til den islandske incentivordningen som refunderer en andel av innspillingskostnadene på Island.

Det er feil at det ikke er noe tak på bevilgning på Island. Ordningen på Island er en rammestyrt ordning. Island har praktisert en etterskuddsvis økning av bevilgningen hvis søkerne kan godtgjøre kvalifiserte beløp som overstiger budsjettrammen, men dette er ingen automatisk ordning. De siste årene er det blitt budsjettert med ca. 30 til 40 millioner norske kroner i den islandske incentivordningen, og refusjonsraten, altså det filmprodusenter kan søke om å få tilbake, er 20 prosent av pengene de legger igjen i landet.

Selv om det ikke er fastsatte søknadsrunder på Island, må produksjonene gjennom en omfattende søknadsprosess som blant annet omfatter en kultur— og produksjonstest for å motta tilskudd gjennom ordningen. Dette følger av ESAs retningslinjer.

Vi legger opp til en lignende søknadsprosedyre. For 2016 foreslår vi 45 millioner kroner og en refusjonsrate på 25 prosent av kvalifiserte kostnader. Vi vil dermed tilby både en høyere rammebevilgning og en høyere refusjonsrate enn den islandske.

Vi kan selvsagt evaluere ordningen underveis, og gjøre de tilpasningene som er nødvendige for at Norge skal fremstå som et attraktivt innspillingsland. Ordningen som starter opp neste år, er en svært god start og et viktig signal til norsk og utenlandsk filmbransje.

Thorhild Widwey, kulturminister (H)

Seiler aldri forbi mennesker i nød

Som sjømann lærte jeg at man aldri seiler forbi mennesker i nød. Fra 1978 til 1982 reddet norske skip tusenvis av vietnamesiske flyktning i skipsrutene i Sørøst-Asia. Mange kom til Norge. De lærte seg språket, tok utdanning og ble gode borgere for dette landet.

I 2001 tok den norske skipet MS «Tampa» om bord 483 flyktninger utenfor Australia. Kaptein og mannskap er tildelt flere utmerkelser for sin innsats.

Høsten 2014 reddet mannskapet på det norske skipet «Bourbon Orca» over 1900 båtflyktninger utenfor kysten av Libya. «Det er en god følelse å være til hjelp» sa kaptein Jens Flatland etter bragden. Kaptein og mannskapet har fått pris for redningsaksjonen i Middelhavet.

Den norske staten har utrustet «Siem Pilot» for å redde båtflyktninger i Middelhavet. Til nå har de tatt opp flere tusen flyktninger fra dårlige og synkeferdige farkoster.

Ingen ekte sjømann seiler forbi et menneske i nød. Jeg håper vi fortsatt skal leve opp til denne stolte tradisjonen. Nasjonen som selv har sendt mer enn 800.000 mennesker over havet til Amerika for å finne en bedre tilværelse der. Nasjonen som under krigen hadde sjøfolk som ofret egne liv for å redde andre i nød.

Reglen må fortsatt være at vi redder mennesker i nød på havet uansett hvor de kommer fra.

Ståle Sigersvold, Kristiansand

Fiskens lidelser må tas alvorlig

Forskerne Jared Eckroth og Øyvind Aas-Hansen stiller i Aftenposten Viten 29. september spørsmål om torsk kan føle smerte. Er formålet å lette på sportsfiskerens samvittighet? Ingen bør føle seg lettet.

Forskningen er ikke egnet til å gi svar på spørsmålet. Smertereaksjonen til torsk ble målt ved å stikke en fiskekrok gjennom leppen til syv torsk, og å la dem svømme i sine drøye to meter lange akvarier i to timer. Skal dette altså etterligne smerten, frykten og det akutte stresset som en torsk opplever når den kjemper for livet i enden av en fiskestang? I små akvarier med lite bevegelsesfrihet, har man ingen sjanse til å studere normal torskeadferd.

Forskerne påstår at det pågår en debatt innen vitenskapen om hvorvidt fisk føler smerte. Smertedebatten har i stor grad stilnet for ca. ti år siden. Det er bred enighet om at fiskens smerteopplevelse antageligvis ikke er så ulik vår egen. Det er ingen grunn til å anta at fisk ikke føler smerte. Tvilen må komme fisken til gode.

Også i det norske lovverket legges det til grunn at fisk føler smerte. Selv forfatternes eget eksperiment betegnes som smertevoldende dyreforsøk i den norske forsøksdyrforvaltningen.

Vi i Dyrevernalliansen arbeider for at slike unyttige dyreforsøk skal høre fortiden til. Det er på høy tid at fiskens lidelser tas på alvor.

Susanna Lybæk, biolog, vitenskapelig rådgiver, Dyrevernalliansen

Ny modell krever politisk legitimitet

Aftenposten fremsetter i sin leder 5. oktober synspunkter på utvalget som skal utrede ny organisering av eierskapet til spesialisthelsetjenesten.

Statlig ansvar for sykehusene har i stor grad vært en suksess. Samtidig ser vi store utfordringer. Mange ser på de regionale helseforetakene som et mellomnivå som skaper avstand mellom sykehus og sentrale myndigheter, og således mangler demokratisk legitimitet.

Bent Høie har vært tydelig på at en ny styringsmodell er aktuell først når nasjonal sykehusplan er vedtatt og virker. Å kaste sykehus-Norge inn i en omfattende omstillingsprosess som ikke er godt nok utredet, vil kunne svekke styringslinjen til sykehusene. Et utvalg vil være viktig for å sikre bred politisk oppslutning, og ha en tidshorisont utover perioden frem til neste valg.

Hvis vi skal gjøre endringer, må det være til en modell som er bedre enn den i dag. Å få belyst disse spørsmålene bredt, er derfor den beste måten å nærme seg dette på.

Kristin Ørmen Johnsen, stortingsrepresentant (H), sykehuspolitisk talsperson

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Islandsk suksessforfatter: – Litteratur og språk har alltid vært den viktigste av alle kunster på Island

  2. A-MAGASINET

    Da BBC kom for å filme han, holdt de identiteten hans skjult

  3. PERSONALIA

    Knut Utstein Kloster var den ærlige idealist som ville gjøre noe, fremfor å snakke.

  4. KOMMENTAR

    «Oktoberbarna» er i vernepliktig alder. Vi bør kalle dem «oktobermenn».

  5. KULTUR

    Dette er språkfeilene NRK får klager på

  6. NORGE

    – Jeg blir 100 år, så jeg blåser i om folk blir irritert over at jeg sier sannheten.