Meninger

140 rektorer vil ikke lytte

  • Gunhild Nohre-walldén

Rektor-oppropet kan gjøre det enda vanskeligere for foreldre å påpeke kritikkverdige forhold i barnas skolehverdag, skriver artikkelforfatteren. Roald, Berit

I Aftenposten 9. november slår 140 rektorer ring om Osloskolen mot det de mener er hets og svartmaling. Rektorene skriver at de er «luta lei av å bli mistrodd, beskyldt for juks og for å svikte de svakeste».

Men det er ikke løse påstander og beskyldninger som har kommet frem: VG, Klassekampen og Utdanningsforbundet har dokumentert at skoler i Oslo jukser på kartleggingsprøvene — og lærere har bekreftet dette.

Tillitsvalgte ved 32 av 45 spurte skoler sier at det øves til kartleggingsprøver, men ingen vet ennå det fulle omfanget av jukset.

Det er urovekkende at ledere i Osloskolen blankt tilbakeviser denne dokumentasjonen.

Gruer seg til skolen

Til foreldreopprøret kommer det inn fortellinger fra både lærere og foreldre om barn som opplever en annen skolehverdag enn Osloskolens rektorer: Om barn og ungdom som gruer seg til skolen fordi prøvepresset er for stort. Om seksåringer som mister deler av turdagene fordi de må ta uketester. Om barn i småskolen med daglige læringsøkter opptil 120 minutter uten friminutt.

Gunhild Nohre-Walldén.

Vi er foreldre til barn som ukentlig må vurdere seg selv med surefjes, terningkast eller fargekoder. Vi er foreldre som ser at Osloskolens vurderingsformer er skadelig for barns selvbilde og motivasjon.

Vi er foreldre som oppdager at barna våre i perioder ikke har musikk eller kunst og håndverk fordi timene brukes til å øve til nasjonale prøver.

Ikke alle barn opplever læringsglede og mestringsfølelse i en slik skole. Vi har engasjert oss i denne debatten fordi vi mener at disse forholdene er kritikkverdige.

Men 140 rektorer sier at kritikken av Osloskolen ikke er til barnas beste. Rektorene føler seg hetset av fortellinger om barn som gruer seg til å gå på skolen. De føler seg hetset når VG og Klassekampen ser Osloskolen i kortene og dokumenterer juks.

140 rektorer skriver at målhysteriet i Osloskolen er medieskapt. Men det er ikke VG som har laget de 273 målindikatorene Osloskolen styres etter. De er laget av Utdanningsetaten i Oslo og direktør Astrid Søgnen.

Vanskeligere å kritisere

Barn som sliter på skolen, er i en sårbar situasjon, og foreldre forteller at de er redde for at kritikk vil gå ut over barna. Rektor-oppropet kan gjøre det enda vanskeligere for foreldre å påpeke kritikkverdige forhold i barnas skolehverdag.

Osloskolen har dyktige lærere, som gjør en fantastisk jobb hver eneste dag. Vi ønsker en god, offentlig skole, som forbereder barna på fremtiden: En skole som utvikler hele mennesket, og ikke et ensidig fokus på målbare ferdigheter og resultater.

140 rektorer i Osloskolen går ut i landets største avis og tilbakeviser alle kritiske medieoppslag. Selvsikkert roper de ut at «Osloskolen er landets beste». Så slår de ring om en skole der ikke alle barna er med. Vi ønsker en skole med tillit til læreren og lojalitet til barna. Det vi opplever er 140 rektorer med mistillit til foreldre og lojalitet til etat og direktør.

Les innlegget fra de 140 rektorene her:

Les også

«Vi er luta lei av å bli mistrodd, beskyldt for juks og for å svikte de svakeste»

Les også

140 rektorer «slår ring om Osloskolen». Det er en tynn tillitserklæring

, svarer Cecilie R. Haugen og Tine A. Hestbek.

Les også

Vi bekymrer oss for om elevene får det de har krav på og behov for

, skriver 140 lærere.

Oppdatering: Etter publisering er tallet korrigert i setningen «Om barn i småskolen med daglige læringsøkter opptil 120 minutter uten friminutt.».

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Forskere skal finstudere osloskolen

  2. DEBATT

    Vi trenger ikke tilgivelse, vi trenger en bedre skole

  3. KOMMENTAR

    «Hore» og «fitte» og «pulbar». Hadde jeg snakket sånn til kolleger, ville jeg fått sparken.

  4. FAMILIE OG OPPVEKST

    Dette er barnets vanligste bekymringer ved skolestart. Slik snakker dere om dem.

  5. SID

    Flere elever i mottaksklasser mener de blir sett ned på og ikke er likestilt med etnisk norske elever.

  6. NORGE

    Skolelederforbundet: «Vi mangler spisskompetanse på enkelte områder»