Meninger

Kronikk: Vi medisinerer ikke friske utøvere

  • Tore Øvrebø, toppidrettssjef og Roald Bahr, sjefslege, Olympiatoppen

Vi forstår medieinteressen, men den etterlater seg også en annen bekymring knyttet til mistenkeliggjøring av utøverne som legitimt trenger astmamedisiner for å kunne drive idrett, enten det er toppidrett eller barneidrett, skriver artikkelforfatterne. Foto: vchal / Shutterstock

Foreldre forteller om barn som nekter å bruke astmasprayen sin før trening, fordi de er redde for å bli mistenkeliggjort. Denne stigmatiseringen er svært uheldig.

I Olympiatoppen synes vi det er bra at det stilles kritiske spørsmål ved idrettens praksis rundt medisinering av utøvere med astma og andre luftveissykdommer. Mange har naturlig nok reagert på uttalelser om at friske idrettsutøvere er tilbudt astmamedisiner. Dette vekker bekymring, både for oss som arbeider innenfor norsk toppidrett, og forståelig nok blant alle som ser idretten utenfra. Vi ser frem til å komme til bunns i saken.

Vi forstår medieinteressen, men den etterlater seg også en annen bekymring knyttet til mistenkeliggjøring av utøverne som legitimt trenger astmamedisiner for å kunne drive idrett, enten det er toppidrett eller barneidrett. Foreldre forteller om barn som nekter å bruke astmasprayen sin før trening, fordi de er redde for å bli mistenkeliggjort. Denne stigmatiseringen er svært uheldig.

Temaet er komplisert, og det er lett å forstå at fokuset de siste ukene kan ha skapt forvirring. Vi ønsker med denne kronikken å bidra til oppklaring av de viktigste forholdene rundt astma.

Astma – en yrkesskade i utsatte idretter

«Klassisk» astma, som ofte debuterer i barneårene, og gjerne har allergi som medvirkende årsak, er vel det de fleste tenker på når de hører ordet astma. Flere av våre topputøvere har «klassisk» astma. Idrettsastma, eller såkalt anstrengelsesutløst astma, er likevel langt vanligere. Dette skyldes de ekstreme påkjenningene lungene utsettes for, spesielt i utholdenhetsidretter.

Påkjenningene blir større under ugunstige betingelser, slik som kald luft (f.eks. langrenn, skiskyting) eller forurenset luft (f.eks. klor i svømmehaller, eksospartikler i ishaller og forurensede bymiljø). Det er derfor ikke overraskende at svømmere og langrennsløpere er spesielt utsatt for å utvikle idrettsastma. I utsatte idretter er astma rett og slett en yrkesskade. Hele 70 prosent av de britiske svømmerne i Rio har astma, og mer enn halvparten av norske langrennsløpere på landslagsnivå risikerer å utvikle astma i løpet av karrièren.

Hva skyldes astma?

Astma, både «klassisk» astma og idrettsastma, skyldes en betennelsesreaksjon i epitelcellene i lungenes overflate. I praksis gir dette økt slimproduksjon med oppspytt, harking og hoste. I tillegg blir gjerne luftveiene trangere, både ved at glatt muskulatur i luftrørene trekker seg sammen og ved at slimhinnene hovner opp. Ubehandlet kan en slik betennelse føre til mer permanent fortykkelse og stivhet i veggene i luftveiene.

  • Les også: De fremste lederne på Olympiatoppen frykter en demonisering av langrenn etter astmasaken.

Diagnosen astma, enten det dreier seg om «klassisk astma» eller idrettsastma, må dokumenteres gjennom påvisning av redusert lungefunksjon i henhold til internasjonale kriterier. Disse har vært uendret siden regelverket ble strammet inn i 1994, etter at bruken av astmamedisin også da hadde vært debattert. At World Anti-Doping Agency (WADA) 1. januar 2010 fjernet kravet om fritakssøknad for å bruke de astmamedisinene som er underlagt begrensninger i henhold til dopingreglene, f.eks. salbutamol, har ikke endret Olympiatoppens praksis. Vår astmaspesialist, professor Kai-Håkon Carlsen, opererer med de samme, strenge grensene i dag som tidligere for å stille diagnosen.

«Har ikke astma – har brukt astmamedisiner!»

Tilsvarende overskrifter har vi sett flere av. Dessverre. Dette skyldes sannsynligvis en ren misforståelse, nemlig oppfatningen at astmamedisiner kun brukes mot astma. Dette er ikke riktig.

Utøvere uten astmadiagnose kan også oppleve akutte episoder med tilsvarende luftveissymptomer som astmatikere

Utøvere uten astmadiagnose kan også oppleve akutte episoder med tilsvarende luftveissymptomer som astmatikere. Dette kan f.eks. skje i forbindelse med luftveisinfeksjoner. Lungefunksjonstester viser da også oftest reduserte verdier. I slike tilfeller kan legen forskrive astmamedisiner.

Tre grupper medikamenter mot astmaplager

Det er primært tre grupper medikamenter som brukes mot astmaplager, alle som inhalasjon. De tre er glukokortikoider («kortisonspray», f.eks. Pulmicort), antikolinergika (f.eks. Atrovent) og beta 2-agonister (f.eks. Ventolin, eller salbutamol, som virkestoffet heter). I den pågående mediedebatten brukes begrepet «astmamedisin» gjerne synonymt med salbutamol, sannsynligvis fordi det hele startet med Sundby-saken, som dreide seg om hvor mye salbutamol det er lov å fylle i et forstøverapparat.

De tre medikamentgruppene har helt forskjellig virkning. Glukokortikoidene er aller viktigst, da de angriper den direkte årsaken til astmaplagene, nemlig betennelsesreaksjonen i luftveiene. Antikolinergika reduserer slimdannelsen og får de glatte musklene i luftrørene til å slappe av slik at trange luftveier åpner seg. Nyere forskning viser at antikolinergika sannsynligvis motvirker de mekanismene som gjør at kondisjonsutøvere utvikler idrettsastma; det siste tiåret har de har derfor fått stor plass i behandlingen. Den siste gruppen, beta 2-agonistene, virker «motsatt» av antikolinergika, men gir tilsvarende resultat.

Øker prestasjonsevnen?

Spørsmålet om astmamedisiner øker prestasjonsevnen hos friske, er egentlig irrelevant for Olympiatoppen. Vi medisinerer ikke friske utøvere. Men vi forstår at spørsmålet stilles.

Vi medisinerer ikke friske utøvere. Men vi forstår at spørsmålet stilles.

Det er bred enighet om at inhalasjon av normale doser med beta 2-agonister ikke øker yteevnen i utholdenhetsidretter. Når det gjelder svært høye doser, tatt i tablettform, strides de lærde. Mye tyder på at slike høye doser kan bedre prestasjonsevnen ved kortvarig, maksimalt arbeid, ikke fordi pusten går lettere, men kanskje fordi øvrig muskulatur fungerer bedre.

Det er viktig å merke seg at denne delen av debatten, «dopingdebatten», utelukkende dreier seg om beta 2-agonister, dvs. salbutamol og andre virkestoffer i samme gruppe. Vi er ikke kjent med at inhalasjon av glukokortikoider eller antikolinergika skulle kunne gi «dopingeffekter». Av astmamedisinene er det også bare beta 2-agonister som er underlagt begrensninger i dopingreglene. Men la det være klart: Hvis beta 2-agonister som salbutamol brukes av friske utøvere i håp om bedre prestasjoner, så strider det mot alt vi står for i norsk toppidrett.

Vi er bekymret over at utøvere nå kan være engstelige for å bruke salbutamol, salmeterol eller formoterol, de tre tillatte beta 2-agonistene, i frykt for å bli sett på som juksere

Det må også understrekes at selv om vi i dag først og fremst behandler idrettsastma og andre luftveisproblemer med glukokortikoider og antikolinergika, så er det høyst legitimt å foreskrive beta 2-agonister der hvor de trengs. Vi er bekymret over at utøvere nå kan være engstelige for å bruke salbutamol, salmeterol eller formoterol, de tre tillatte beta 2-agonistene, i frykt for å bli sett på som juksere.

Hvordan følger Olympiatoppen utøverne?

Fordi vi vet at astma kan utgjøre en yrkesskade i utsatte idretter, bistår Olympiatoppen aktuelle særforbund med spesialistkompetanse og regelmessig lungefunksjonstesting av utøverne.

Knapt to år før hvert OL tilbys alle særforbund og aktuelle OL-kandidater en omfattende og standardisert helseundersøkelse. Denne gjøres på Olympiatoppen sammen med den aktuelle landslagslegen og inkluderer bl.a. muskler og ledd, hjerte og lunger. På bakgrunn av helseundersøkelsen lages en oppfølgingsplan. Hvis legeundersøkelsen avdekker luftveisproblemer, følges utøveren opp med en grundig undersøkelse hos vår spesialist. WADA-kriteriene ligger til grunn for å gi diagnosen astma og foreskrive medisiner. I likhet med all annen medisinsk behandling, blir selvfølgelig også dette journalført. Olympiatoppen er opptatt av å ha et godt system for å ivareta utøvernes helse.

Olympiatoppen utfører også regelmessige lungefunksjonstester i utsatte idretter i felt, vanligvis på en treningssamling eller konkurranse. Dette har gitt oss en database med lungefunksjonsmålinger hos våre topputøvere innenfor utsatte kondisjonsidretter. Dermed kan vi raskt avdekke hvis noe er galt. Og – før noen mistenker at den omfattende testingen brukes som påskudd for frilynt medisinering – en dårlig lungefunksjonstest er alene ikke tilstrekkelig for å forskrive medisiner! Laglegen skal gjøre en samlet vurdering av astmasymptomer og lungefunksjon før det eventuelt skjer.

Helse og verdier er viktigst

Det er skapt inntrykk av at landslagenes medisinske støtteapparat søker prestasjoner gjennom medisinering av friske utøvere. Det tar vi på største alvor. Alt vi gjør, skal tåle dagens lys.

Vårt fokus er utelukkende på utøvernes helse

Vårt fokus er utelukkende på utøvernes helse. Olympiatoppen har intet kjennskap til at langrenn eller andre landslag har andre holdninger eller annen praksis, men vi stiller oss bak at et uavhengig utvalg skal gjennomgå rutiner og holdninger til håndtering av astma og andre luftveissykdommer for toppidrettsutøvere.

Dersom utvalget skulle legge frem funn som ikke er forenlige med idrettens regelverk, våre verdier eller etablerte rutiner, vil Olympiatoppen ta konsekvensene og endre kurs umiddelbart. Dette er udiskutabelt. Avdekkes det noe som bryter med regler eller god toppidrettsetikk, så vil vi ta nødvendige grep.

Les flere saker om dette temaet:

Les mer om

  1. Toppidrett
  2. Doping

Relevante artikler

  1. SPREK

    De norske forskerne trodde ikke astmamedisinen ville ha effekt på friske. Resultatene overrasket dem.

  2. SPORT

    Svensk dokumentar hevder astmamedisin kan ha effekt på musklene

  3. SPREK

    Forskerne lurte på om astmamedisin ga friske bedre utholdenhet. Nå har de fått svar.

  4. LANGRENN

    Johaug hadde ikke astma, men fikk medisin: - Jeg har hatt luftveisinfeksjon

  5. LANGRENN

    «Friskmeldt for behandlingen av en syk idrett»

  6. LANGRENN

    - Mistenksomheten er vanskelig å leve med