Meninger

Hva er egentlig sannheten om Oslo? | Sturla Haugsgjerd

  • Sturla Haugsgjerd, talsperson brukere og pårørende foreningen tryggere ruspolitikk

Norge og Oslo har aldri vært rikere på menneskelig og økonomisk kapital enn vi er i 2015, skriver Sturla Haugsgjerd. Foto: Larsen, Håkon Mosvold

Å romantisere barndom og oppvekst er naturlig, men i debatten om hva slags Oslo vi ønsker i fremtiden, er det viktig å ha en viss realisme i bunn.

«Historien om Groruddalen vil aldri få en lykkelig slutt», skriver eks-Groruddøl og kulturarbeider Marius Pinnås Sørvik i gårsdagens Aftenposten,og legger til at dette attpåtil kommer fra en ung dramatiker, som tross alt elsker lykkelige slutter.

Som sakprosaist fra samme by synes jeg imidlertid det er viktig å påpeke at hverken Oslo eller verden forøvrig er så svart/hvitt som den gjerne fremstilles på lerret, scene – eller i Sørviks kronikk.

Sørvik maler et bilde av et Grorud som mistet uskylden en gang mellom 11. september 2001 og 22. juli 2011, men som før dette var nærmest perfekt å vokse opp i.

Kan hende er det Sørviks barnlige blikk som spiller den voksne dramatiker et romantisk puss?

Om ikke annet føler jeg meg som Sørvik kallet til å nyansere bildet ytterligere, ved å gi med mitt besyv fra min egen oppvekst et tiår tidligere.

Springkniv i pennalet ble til knivstikkinger

Mitt barndoms Hovseter (for mange kjent som Vestkantens østkant), husker jeg selv fra 80-tallet som et tilnærmet paradis.

Vi lekte i vannsprederen og solgte kakelodd på dørene til inntekt for Njård Håndballklubb.

Rundt 1994 skjedde det imidlertid noe: Plutselig begynte man å selge hasj til jevnaldrende, og i 1995 ble jeg fersket av læreren med springkniv i pennalet.

Sturla3_doc6m5ux6ap761jfbzyo12.jpg Foto: PRIVAT

Da Norge i 1998 slo Brasil i Marseille, hadde jeg og flere av mine kamerater byttet over til en videregående skole i sentrum.I miljøet rundt meg ble grammene til hekto, og springkniv i pennalet til knivstikkinger på Tryvann.

I miljøet rundt meg ble grammene til hekto, og springkniv i pennalet til knivstikkinger på Tryvann.

Hverdagen var fylt med historier om torpedoer fra Sarajevo, marihuanabønder fra Saigon og nynazister fra Søndre Nordstrand.

Vold og narkokrim var dagligdags på samtlige av skolene jeg hadde kamerater på, fra Ruud i vest til Ulsrud i øst.

Rundt tusenårsskiftet hadde jeg vært vitne i X antall stygge episoder med både blind og overlagt vold, med gjerningsmenn fra hele det politiske, religiøse og geografiske spekteret av det forståsegpåere også for 20 år siden likte å kalle det «nye Norge».

Les Halvor Foslis kronikk startet debatten:

Les også

Innfødte i Groruddalen mener at utviklingen allerede har gått for langt | Halvor Fosli

Følelsen av å være utrygg forsvant gradvis

Så kom 2000-tallet, som for egen del var preget av tung rusproblematikk og personlige tragedier, men der den knugende følelsen av å være utrygg i egen by gradvis forsvant.

Majorstua-trappen, som jeg med mine 90-tallsbriller husket som blodstenkt og full av skumle skygger, bugner nå over av nyliberalister i alskens forkledning som vil tvinge på meg mobil— og treningsabonnementer.

T-banen, som i 1998 var det aller siste stedet du ville fortelle sidemannen at du hadde en Nokia 5110 på innerjakka, er i 2015 en slags rullende tubisk monter med smarttelefonteknologi for millioner av kroner på display ved hver enste avgang mellom 06.00 og 00.30.

Skolegården på Hartvig Nissen, som jeg fra før millenniumsskiftet husker som en slags krysning mellom en UFC-arena og Coffee Shop, er nå gjennom samtidslinser blitt en tumleplass for desillusjonerte jenter med halvmeterhøye Espresso House-kopper og gåsedunsjakker, trålende etter bekreftelse på Instagram.

Men hva er egentlig sannheten om Oslo?

Hannah Eriksen (19)fra Grorud var blant flere som ikke kjente seg igjen i Foslis beskrivelse av Groruddalen:

Les også

«Jeg er etnisk norsk og 19 år gammel. Hvorfor fikk ikke vår generasjon være med i intervjuene dine?»

Vi er rikere på menneskelig og økonomisk kapital

Jo — sannheten er at Oslo i likhet med resten av verden forandrer seg daglig som følge av en geopolitisk villet utvikling, der fri flyt av varer, tjenester og mennesker har beriket oss i Vesten, både i form av økte inntekter og økt kulturell kapital.

Alle medaljer har imidlertid baksider, og en av dem er at vi i Norge ved å forsyne oss i stadig større grad av hva kloden har å by på av nettopp varer, tjenester og mennesker, ikke kan unnfly også å måtte adoptere noen av den samme klodens utfordringer.

Skal vi nyte godt av fruktene fra land i sør, må vi også være villig til å hanskes med de få råtne eplene som havner i kurven.

Ja, vi har en rekke utfordringer, og det er kontraproduktivt å feie disse under teppe uten debatt.

Men Norge og Oslo har aldri vært rikere på menneskelig og økonomisk kapital enn vi er i 2015.

Vi står derfor bedre rustet enn noen gang til å møte de utfordringene en stadig mer tilknyttet verden fører med seg i skyggen av de enorme inntektene som velter inn i landet parallelt med nevnte varer, tjenester – og mennesker.

Norge og Oslo har aldri vært rikere på menneskelig og økonomisk kapital enn vi er i 2015

Å romantisere barndom og oppvekst er både naturlig – og i dramatikkens verden sikkert også fruktbart – men i debatten om hva slags Oslo vi har hatt og ønsker å ha i fremtiden, er det viktig å ha en viss realisme i bunnen.

Vil du lese flere innlegg i Groruddal-debatten?

Halvor Foslis kronikk startet debatten:

Hannah Eriksen (19) var blant flere som ikke kjente seg igjen:

Halvor Fosli svarer på kritikken:

Les også

Jeg har lett etter representanter for det jevne, skattebetalende, innfødte grunnfjellet

Marius Pinnås Sørvik var en av de anonyme kildene i Foslis bok:

Les også

Historien om Groruddalen kommer aldri til å få en lykkelig slutt | Marius Pinnås Sørvik

I går møtte Marius Pinnås Sørvik Ap-politiker og Groruddal-entusiast Jan Bøhler til debatt:

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Innvandring
  2. Integrering

Relevante artikler

  1. MENINGER

    Venstre, KrF og Frp må snakke sammen om innvandring

  2. MENINGER

    Frykten for islamisme og rasisme har tatt bolig i oss | Mina Ghabel Lunde

  3. MENINGER

    Slik blir Ap et småparti | Kjetil Rolness

  4. MENINGER

    «Noko mørkt er i ferd med å sige inn i norsk politikk og samfunnsdebatt»

  5. MENINGER

    Det finnes ingen dumme spørsmål – om nekrofili | Svein Øverland og Ingeborg Senneset [podcast]

  6. MENINGER

    Kort sagt torsdag 4. mai