Meninger

Mari Trommald, Bufdir, i debatten om barneoppdragelse: Kunnskap virker

  • Mari Trommald
Vårt budskap er at det ikke bør være tabu å kjenne på usikkerhet og etterspørre andres erfaringer, råd og kunnskap, skriver Mari Trommald.

Vi må tørre å sette ord på det som kan være vanskelig og som utfordrer oss som foreldre.

Barne-, ungdoms— og familiedirektoratet la i forrige uke frem en undersøkelse om foreldreskap. Vi ønsket en debatt, og det har vi fått. Noe i debatten er imidlertid snudd litt på hodet.

Vi er blitt tolket dithen at vi ikke har tillit til norske foreldre, at vi ikke mener norske foreldre skal være trygge i rollen sin og at vi ønsker en fasit for oppdragelse.

Våre spissformuleringer og medienes forenklinger har bidratt til misforståelser.

Mange foreldre er usikre

Det er selvfølgelig bra at foreldre er trygge og stoler på seg selv. Ingen er uenig i det.

Forståelsen av godt foreldreskap og barns behov er i kontinuerlig endring, basert på utvikling av verdier, kultur og kunnskap over tid.

Dagens foreldre er mer kunnskapsrike enn noen gang. Samtidig er mange foreldre usikre i rollen. De bombarderes med nettsider og medieoppslag om hva de skal gjøre.

Vårt budskap er at det ikke bør være tabu å kjenne på usikkerhet og etterspørre andres erfaringer, råd og kunnskap.

Men det er også direktoraters oppgave å komme med det vi har av ny kunnskap, selv når gamle sannheter utfordres.

Det er selvfølgelig bra at foreldre er trygge og stoler på seg selv. Ingen er uenig i det

Et eksempel er råd om sovestilling. Det var lenge god praksis at spebarn skulle legges i mageleie. Forekomsten av krybbedød i Norge økte kraftig. Mulige årsaker ble heftig debattert. Forskning viste en sammenheng mellom mageleie og krybbedød.

Rådene ble endret, og antall barn som dør i krybbedød falt.

Forskning var nødvendig, og kunnskapen måtte gjøres tilgjengelig.

Et annet eksempel er forskning som viser sammenheng mellom samlivsbrudd og dårligere psykisk helse og skoleprestasjoner hos barna. Det er ikke bruddet, men langvarige konflikter mellom foreldrene som skader barna.

Forskning viser at når foreldrene får kunnskap om hvordan konflikten virker på barna, så tar de mer hensyn og endrer seg. Kunnskap virker.

Direktoratet har ingen oppskrift

Direktoratets undersøkelse viser at foreldre er særlig usikre når det kommer til barns bruk av sosiale medier, læring og trivsel på skolen, pubertet og overgang til ungdomstid.

Vårt ståsted er at det er viktig å gjøre forskning og kunnskapsbaserte råd mer tilgjengelig

Her er det behov for kunnskap, råd og veiledning om hva de kan gjøre for å forebygge vansker på disse områdene, hva de selv kan gjøre og hvem som kan hjelpe hvis problemer skulle oppstå.

Direktoratet sitter ikke med noen oppskrift som passer for alle foreldre og barn i alle situasjoner. Vi mener likevel at foreldre i dag ikke skal beskyttes og avskjæres fra gode, kvalitetssikrete råd og oppdatert kunnskap.

Vårt ståsted er at det er viktig å gjøre forskning og kunnskapsbaserte råd mer tilgjengelig – både på internett og gjennom de tjenestene som har ansvar for å gi slike råd og veiledning. Foreldre må selv vurdere hva som passer for dem og for deres barn.

Debatten viser at foreldre er opptatt av foreldrerollen. Åpenhet og debatt er viktig og velkomment, og vi må tørre å sette ord på også det som kan være vanskelig og som utfordrer oss som foreldre.

Historien har vist at dette kan bidra til et bedre liv for foreldrene, og ikke minst for barna.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Debatten startet etter den følgende saken i Aftenposten:

Les også

Syv av ti mener de automatisk vet det beste for sine barn. - Bekymringsfylt, mener fagmyndighetene.

Her kan du få med deg de øvrige sakene i debatten:

Nyhetssak:

Les også

«Det finnes ingen fasit for hvordan barn skal oppdras»

Nyhetssak:

Les også

Horne: Folk klarer fint å oppdra barna sine uten eksperthjelp

Aftenpostenjournalist Tine Dommerud kommenterer:

Les også

  1. Når ble det galt med den sunne fornuft?