Meninger

Digitalt demokrati?

  • Noralv Veggeland

Sosiale medier fremmer åpenhet og ytringsfrihet, men samtidig trues demokratiets grunnleggende prinsipp om en argumenterende offentlighet som er basert på personlig ansvarlighet.

Sosiale medier, men fremdeles medier. Klassisk liberalistisk demokrati legger stor vekt på deltakelse og valg. Avstemninger skal skje i form av direkte eller indirekte avstemninger. Sveits er et eksempel på et land der det ofte blir brukt direkte avstemninger i form av meget hyppige folkeavstemninger (referendum). Sosial medier skaper utvilsomt deltakelse.

På 1970-talet kom visjoner om «teledemokrati». Teknologien skulle kunne gi velgerne bedre adgang til beslutningsarenaer, og dermed større makt på bekostning av politikerne. Samtidig skulle deltakelsen medføre for den enkelte økt interesse for politiske spørsmål. Oppfatningen var at politiske beslutninger må bygge på allmenne diskusjoner som kan skape kompromisser og konsensus basert på rasjonell argumentasjon (deliberasjon). Informasjonsteknologien ble oppfattet som et redskap for å fremme ytringsfrihet og åpenhet.

Noralv Veggeland

Digitale medier og dets relevans for demokratiet ble beskrevet i 2001 av nettstedet infodesign.no, som samler nyheter og aktuelle artikler knyttet til produksjon og presentasjon av innhold i digitale medier. Det påpekes at digitale medier kan ideelt sett tilby en mer demokratisk kommunikasjonsform enn tradisjonelle massemedier fordi de kan gi de mange brukerne lettere tilgang til aktuelle kommentarer og bakgrunnsinformasjon, og slik skape offentlighet. Det sies ikke noe om hvilken type offentlighet. Et eksempel gis: Det pekes på diskusjonsgrupper en finner på Internett. Selv om enkelte grupper har moderatorer som siler innkomne meldinger ut fra kvalitets— og kapasitetshensyn er dette fora som er åpne for alle interesserte. Det eneste som vil differensiere gruppene i forhold til nettstedene er gjerne sosiale forhold som alder, kjønn, sivilstatus, utdanning og lignende.

Ubegrenset deltagelse

Digitale nettverk og medier gir tilsynelatende alle borgere med adgang til en PC nasjonalt og globalt muligheten til å delta i den politiske samtalen uten begrensning, og dermed muligheten til å fremme sine ulike meninger i det offentlige rom til det beste for demokratiet. Men det kritiske spørsmålet må likevel stilles: Er det ikke slik at de digitale mediene, som positivt sett fører til mer informasjon og åpenhet, samtidig har dyptgripende negative sider?

Sosiale medier og nettsteder representerer arenaene som gir mektige ideologiske interessegrupper, organiserte eller ikke, meningsplattformer som får politikerne til å lytte. Gradvis rammes det representative demokratiet av disse enveis meningene – uten dialog. Sterke ideologiske bevegelser skapes, på godt og vondt, som kjent mest effektivt på to måter: Enten ved direkte forkynnelse av karismatiske personligheter (Martin Luther King, Hitler) eller indirekte ved gjentakelsesteknikker av hatsk retorikk fra stadig flere sammensvorne. Gjentakelsen skjer uten personlig dialog, argumentasjon og fysisk nærkontakt. Den siste typen er karakteristikk for de høyreekstreme på Internett. Den kjente tyske samfunnsfilosofen Jürgen Habermas mener at den argumenterende offentligheten som er så viktig for demokratiet er blitt svekket som følge av Internettets dominans.

Nettverksmediene brukes til å definere og holde sammen sosiale grupper på ideologisk grunnlag. Felles for disse gruppene er at de er knyttet til sosiale livssituasjoner som eksisterer utenfor selve nettverket. Dessuten ytrer de seg høyt og overbevisende. Men så er det slik at de som ytrer seg mest og høyest, bør ikke automatisk ha forrang i et demokrati, det gjelder også stemmene på de sosiale mediene og nettstedene.

Demokratiparadokset

Mange mennesker ser ut til å tro at hvis politikerne bare lyttet til borgerne, ville borgerne på en eller annen måte gi svarene. Men det er ikke tilfellet for det er her demokratiparadokset kommer inn og gjør seg gjeldende. Det digitale demokratiets betyr at en myriade av meninger kommer opp til overflaten, og noen av dem skaper - uten dialog - ideologiske kvasifellesskap. Sosiale medier er blitt viktige instrument for at dette skjer.

Folkevalgte beslutningstakere vil vegre seg mot å treffe vedtak som i vesentlig grad avviker fra skapte oppfatninger og holdinger. For å unngå åpne konflikter innlemmes derfor de digitale meningene i de politiske oppfatningene. Ideologisk ekstreme meninger og hets, for eksempel rettet mot islamsk innvandring, oppnår dominans og politisk innflytelse. Det blir på nettet, og ikke i parlamentet, at de sentrale beslutningene formes: Partienes representanter stemmer og de sosiale mediene avgjør, for å omskrive den profilerte statsviteren Stein Rokkans spissformulering om paradokset i vårt demokrati: «Stemmer teller, mens ressurser avgjør».

Susan Pointer er tidligere Europa-direktør for Amazon.com og arbeider nå som samfunnsdirektør for Europa, Midtøsten og Afrika. Hun påpeker nettopp demokratiparadokset og mener Internett har betydelige begrensninger i et demokratiperspektiv. Hun sier at vi bør være forsiktige med å være på utkikk etter demokratisk perfeksjon. Vi kan ikke skape et perfekt demokratisk samfunn via Internett, heller tvert i mot. Pointer mener at verdens regjeringer burde ta seg mer tid til å argumentere enn til å lytte. Vi bør snakke mindre om teknologi og mer om invitasjoner til dialog.

Behov for regulering

Nå kjenner vi mannen bak psevdonymet «Fjordmann», - som Behring Breiviks ideologiske sammensvorne. Dette viser til utbredt bruk av anonymitet i sosiale medier. Vi trenger en regulering. Det må kreves at anonyme innlegg på sosiale medier redigeres bort, og at det innføres redaktøransvar. I dag kan det argumenteres for at de sosiale mediene riktignok fremmer åpenhet og ytringsfrihet. Men samtidig trues demokratiets grunnleggende prinsipp om - ikke bare offentlighet i seg selv, men en argumenterende offentlighet som er basert på personlig ansvarlighet .

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Digitale meningsbobler er reelle - og skadelige

  2. KOMMENTAR

    Sosiale medier er blitt et slags Ekstremistan

  3. KRONIKK

    Lesesirkelen er et dagligdags demokratilaboratorium | Cicilie Fagerlid

  4. DEBATT

    Ungdom settes i digital gapestokk

  5. DEBATT

    Når evna til ytringsansvar manglar, blir politikk redusert til provokasjon

  6. NORGE

    Rapport advarer mot mer manipulering av velgerne i fremtidens valg