Meninger

Brune, ubrukelige mennesker

  • Mina Adampour,
    lege og spaltist
Storhaug bruker SSB-forskeren Erling Holmøy flittig for å begrunne sine påstander, men utelater hans utsagn som nyanserer bildet, som: «Hovedutfordringen for velferdsstaten er ikke innvandringen, men eldrebølgen», skriver innleggsforfatteren.

Hege Storhaug forsøker å segregere befolkningen i to, en vestlig lønnsom og en ikke-vestlig ulønnsom.

Human Rights Service (HRS) må ikke forveksles med det internasjonalt velrenommerte Human Rights Watch, og HRS dukker stadig opp i mediene anført av den som dannet organisasjonen, informasjonsleder Hege Storhaug.Nå roper hun varsko igjen, og det er det samme det går i.

Ikke-vestlige er ikke bra. Arbeiderpartiet har skylden.

Men stemmer dette?

Høyere utdanning

I fjor kunne SSB informere oss om at andelen høyt utdannede er større blant innvandrerne enn hos den øvrige befolkningen i Norge. Med høyere utdanning mente SSB utdanning på universitets— og høyskolenivå på mer enn fire år. Minoritetskvinnene har vi lenge hørt om. Gruppen hvis andel som fullfører videregående utdannelse er langt høyere enn landsgjennomsnittet.

Mina Adampour

Nå kom det også tall som viste at det er flere ikke-nordiske innvandrere som feirer 17.mai, enn de nordiske. Hvor skal det ende?

Hva om jeg avsluttet her? Lot deg sitte igjen med positive tall, som jeg ene og alene knytter til menneskers farge? Der det impliseres at minoritetene kun i egenskap av å være etniske minoriteter, har noe majoriteten mangler. Eller de nordiske hva angår vår feiring av Grunnloven.

Les også

- Mediene tier om innvandringens kostnader

Hvorfor stoppe der. I 2013 viser tall fra SSB at det i 1. kvartal var flere arbeidsledige i Norge fra vestlige land, enn ikke-vestlige land. (Tallene er de samme for 1. kvartal 2012 — 1. kvartal 2013.) Huff.

Ingen årsakssammenhenger, tall presentert i et sammensurium av begrepene innvandrer, vestlig og ikke-vestlig.

Nyansene

Heldigvis er ikke formålet med denne kronikken å villede leseren til å tro at en ikke-vestlig er bedre enn en vestlig person. Den type begrepsbruk i slike sammenhenger er svært farlig, når de presenteres ensidig av individer som søker å tjene sitt formål.

Problematisering er viktig. For når en ser på tall der høyere utdanning skal måles, gjør Norge det generelt bedre enn sine naboland (foruten Finland, som vi deler tronen med). Når en ser på tall som viser at minoritetskvinner fullfører videregående langt oftere enn etniske nordmenn, bør en ha i mente at norske kvinner er blant de som tar høyest utdannelse i verden. Altså følger tallene i grove trekk norske tendenser, det er ikke slik at det er noe særegent med minoritetskvinner.

Les også

Flagg til side

Når det gjelder Grunnlovsfeiringen har Ben Mcpherson, TV-produsent og forfatter, et godt poeng der han viser til at den nordiske historien kanskje er bakteppet for at en svenske ikke feirer 17.mai, mens en muslim som har flyktet fra et diktatur synes at dagen er flott for barna.

Og hva angår arbeidsledigheten, vet vi at det er diskriminerende restriksjoner for arbeidssøkere utenfor EØS som trolig resulterer i en større masse med vestlige arbeidssøkere og følgelig høyere arbeidsledighet blant vestlige.

Det som ikke nevnes

Jeg kan ikke vite sikkert, men jeg velger å problematisere, nyansere og utforske årsaker til at det er markante positive tall knyttet til de ikke-vestlige, som Storhaug kaller dem. Storhaug er verken glad i årsaksforklaringer ei heller gjør hun forsøk på å problematisere.

Storhaug bruker SSB-forskeren Erling Holmøy flittig for å begrunne sine påstander, men utelater hans utsagn som nyanserer bildet, som: «Hovedutfordringen for velferdsstaten er ikke innvandringen, men eldrebølgen», «Begrepet «innvandrerregnskap» har fått mer oppmerksomhet enn det fortjener», «Økt innvandring er ikke veldig heldig eller uheldig. Hovedbildet er at Norge står foran en kraftig eldrebølge. Både med og uten mer innvandring blir det nødvendig å øke skattene» eller: «Innvandring, særlig fra EØS-området, øker denne sårbarheten, fordi trygdene i Norge er eksportable».

Alle disse utsagnene stod i et intervju Klassekampen gjorde med Erling Holmøy den 20. april. Mon tro hvor sterkt Hege Storhaug sitt «journalistiske gen» er, som hun viste til i sin kronikk. At Holmøy og sier at nordmenn «heller ikke går i null» nevnes ikke. Journalisme på sitt mest selektive i beste fall.

I kronikken påstod partipolitisk uavhengige Storhaug at Frp vil bygge opp velferdsstaten, mens Ap vil bygge den ned. Det særdeles underfundige blir da: forskeren hun legger til grunn for hele sin kronikk mener skattene må økes. Frp vil da vitterlig ikke øke noen skatter. Og så nevner forskeren EØS-området som en faktor som øker den økonomiske sårbarheten til Norge. Sist jeg sjekket, og det uten mitt «journalistiske gen», så lå EØS godt innenfor den vestlige delen av verden ettersom de har en markedsøkonomi eller er blitt innlemmet i EU.

Farlig retorikk

Nok om det. Min verden ville i hvert fall sett veldig dyster ut dersom jeg gikk ut på gaten, så en etnisk norsk kvinne som slet med rusmisbruk og huket av for: vestlig og ubrukelig. Harde ord, men det er disse ordene Storhaug setter på individer med en forhistorie kanskje lik kvinnen vi ser på plata.

Uansett hvor inderlig noen vil holde fast ved de gamle ideene som skiller deg fra meg for å vise hvem av oss som er best, så er det mange erfaringer, historier og forklaringer bak ethvert individ, således som bak ethvert tall.

Storhaugs forsøk på å segregere befolkningen i to, en vestlig lønnsom og en ikke-vestlig ulønnsom vitner om en ting, og en ting alene. HRS ønsker konflikter. Hadde ikke Norge vært så avsondret fra de økonomiske vanskelighetene vi ellers ser i Europa, ville slik villedende, problemorientert retorikk vært direkte farlig. At hun skylder på Arbeiderpartiet og Stoltenberg er heller intet nytt under solen.

Kjære alle debattanter: Takk for bidrag i nettdebatten så langt. Diskusjonen etter Hege Storhaugs innleggHvorfor forteller ikke mediene hva en ikke-vestlig innvandrer koster? er blitt større enn vi har kapasitet til å moderere, derfor ber vi dere formulere dere i selvstendige avisinnlegg, og sende forslag til debatt@aftenposten.no. Vi vil forsøke å samle opp flere innlegg og publisere et utvalg på aftenposten.no i løpet av uken!

Mvh debattredaksjonen