Ordningen med pasientansvarlig lege i sykehusene har aldri fungert etter hensikten, nemlig at en pasient skal få opplyst hvem det er, og så kunne henvende seg til vedkommende dersom det oppstår spørsmål eller urimelige ventetider.
Til tross for denne erfaringen – og uten å spørre hvorfor den ikke har fungert – har en potensiell, fremtidig helseminister fra Høyre, Bent Høie, lovet at dersom han får styre, skal det oppnevnes en "fastlegeordning" i sykehusene.
Navneskifte uten betydning
At legekontinuiteten kan forbedres er det ikke tvil om, men legene utgjør en relativt fåtallig gruppe med mange arbeidsoppgaver og fravær som kompensasjon for vaktarbeid. Det blir derfor neppe enklere å få en "fastlegeordning" til å fungere. I virkeligheten er forslaget bare et navneskifte for en ordning som hittil ikke har virket.
Helseminister Jonas Gahr Støre lanserte nettopp et forslag om å introdusere noe han kaller en kontaktperson for pasientene. Det skal være en helsefaglig utdannet person som skal kunne være tilgjengelig for pasienten ved behov. I en leder 10. juli har Aftenposten kalt dette et naivt forslag. Dette til tross for at ordningen faktisk er dokumentert å kunne fungere over lengre tid for enkelte pasientgrupper i enkelte sykehus.
Har kunnskap om sykdommen
Som eksempel kan jeg nevne det som ble opprettet for brystkreftpasienter på Ullevål sykehus på begynnelsen av 1990-tallet, nemlig en kontaktsykepleier. Det var en person som hadde arbeidet lenge med brystkreftpasienter og hadde betydelig kunnskap om sykdommen. Hun var tilgjengelig når pasientene hadde fått diagnose og forklaring på hva som ville bli behandlingen av legen. Pasient og pårørende fikk så en "etterkonsultasjon" hos henne. Der kunne de stille utfyllende spørsmål, og fikk i tillegg de mer praktiske opplysningene om hvor de skulle møte opp og så videre.
Men viktigst av alt: De fikk et visittkort med kontaktsykepleierens navn og et telefonnummer de kunne bruke på dagtid dersom det oppsto problemer av noe slag. Kom det spørsmål hun ikke kunne svare på, kontaktet sykepleieren den legen som hadde sett på pasienten, eller en annen ved fravær.
Ordningen fungerer fortsatt
Denne ordningen fungerer den dag i dag; den eneste endringen er at én kontaktsykepleier er økt til tre. Da kan telefonen kobles over til en av de andre dersom den opprinnelige er borte på grunn av sykdom eller ferie, det vil si lett og god tilgjengelighet. Det er nå flere sykehus som har en slik ordning. Så vidt jeg vet har ordningen også vært benyttet for andre pasientgrupper, for eksempel dem med sukkersyke. Altså fungerer den, og dermed blir begrepet "naivt" feil.
Jeg tror denne ordningen med fordel kan utvides til alle større sykdomsgrupper, og at Støres forslag dermed er godt. At dette skal kunne gjennomføres uten at sykehusene tilføres ytterligere midler, er vel mer tvilsomt. En kontaktsykepleier kan ikke ha for mange andre arbeidsoppgaver dersom man ønsker den tilgjengeligheten som pasienter og pårørende trenger og har krav på. Det vil si at aktuelle avdelinger må tilføres stillingshjemler til dette.