Meninger

Juridisk teater

  • Torbjörn Petersson

Regimet i Burma har sørget for at Aung San Suu Kyi holdes bortefra neste års valgkamp, gjennom gårsdagens dom. Foto: CARL DE SOUZA/AFP

Det som hendte i domstolen i Rangoon er bevis nok for hvordan rettsvesenet fungerer i Burma.

FØRST BLE frihetsforkjemperen Aung San Suu Kyi dømt til tre års fengsel og hardt straffarbeid i rettssaken, som ble fullstendig fordømt internasjonalt. Etter en pause på fem minutter rapporteres det at en av juntaens ministre kom inn i salen og leste opp ordren fra den øverste leder, general Than Swhe. Generalen hadde halvert lengden på straffen til halvannet år, og den skal i stedet sones som husarrest. Han begrunnet den reduserte straffen med at «fred og ro fortsatt skal råde». Han pekte også på at Suu Kyi tross alt er datter av Aung San, nasjonalhelten som bidro til løsrivelse fra Storbritannia.

Ikke irritere

Årsaken til at generalen denne dagen ville fremstå som mild og tilbakeholden, var at det passet hans hensikter. Gjennom en mildere dom trodde han at han kunne få alt han ønsket seg ut av rettssaken. Dommen skulle ikke være så streng at den unødig irriterer omverdenen og fører til nye innenlandske protester, men samtidig være tilstrekkelig lang til at Aung San Suu Kyi holdes borte fra neste års valgkamp. Dét er hovedsaken.

Valget er noe regimet har funnet på for å legitimere sin makt. Å stille opp mot den populære 64-årige opposisjonslederen har vært juntaens verste mareritt. Generalene husker valget i 1990 da partiet hennes vant med et valgskred og tvang de militære til å erklære valget ugyldig.

Svømte

Siden den gang har de sørget for at hun har sittet i husarrest så ofte som mulig. De har kastet over 2000 politiske motstandere i fengsel. Aung San Suu Kyis siste husarrest nærmet seg slutten da den 54-årige amerikaneren John Yettaw en natt i mai kom svømmende til hennes hus ved en innsjø i Rangoon.

Saken ga juntaen et påskudd til å stille henne for retten og holde henne borte fra valget, hevder de internasjonale menneskerettsorganisasjonene. De har kritisert rettssaken og krevd at hun må settes fri.

Foran domsslutningen var militærledelsen etter alt å dømme urolige for at demonstrasjoner skulle bryte ut. Sperringer i gatene og artikler i de statlige mediene tyder på det. Kanskje har juntaen lyttet til omverdenen? Men ikke til hva Vesten mener. Generalene har gjort det til en sport å ignorere press fra USA og Europa.

Kina bak?

I stedet har mangeårige sanksjoner fra vestlige land ført Burma nærmere Kina, Russland og de asiatiske naboene. Når Kina og India – fremfor alt Kina – sier noe, lytter derfor generalene. Kina har investert tungt i Burma og kan – på eget initiativ eller etter press fra andre land – ha bedt juntaen om tilbakeholdenhet i dommen mot opposisjonslederen.

Til gjengjeld håper Burma fortsatt å kunne stole på Kina og Russland i FN og regne med at de er klare til å legge ned veto i sikkerhetsrådet når omverdenen foreslår tøffere sanksjoner. Så lenge dét skjer, våger generalene kanskje også holde Aung San Suu Kyi bak lås og slå.

Relevante artikler

  1. VERDEN

    De er fengslet for å ha avslørt myndighetenes massedrap. Nobelprisvinneren lar dem sitte der.

  2. VERDEN

    Amnesty trekker tilbake æresprisen til Aung San Suu Kyi

  3. VERDEN

    Putins erkefiende funnet skyldig igjen. Får ikke stille i presidentvalget neste år.

  4. VERDEN

    85-åring risikerer 15 års fengsel for å så tvil om kongelig elefantduell i 1593

  5. VERDEN

    Kina legger press på Myanmar om kraftutbygging

  6. VERDEN

    Mens politiet slo hardt til mot demonstrantene i Moskva, var Putin på besøk hos MC-klubb på Krim.