Meninger

Kort sagt, tirsdag 29. august

  • Aftenposten Redaksjonen

Norsk på timeplanen

I Aftenposten 24. august uttrykker Språkrådet stor uro for det engelskspråklige forsøket som nå nettopp har startet opp på Manglerud skole, med 80 elever på første til fjerde trinn.

Jeg kan berolige Språkrådet med at elevene på det internasjonale grunnskoletilbudet i offentlig regi i Oslo også skal lære norsk. Dette gjelder både for elever med norsk som morsmål og elever med et annet morsmål enn norsk. Utdanningsdirektoratet har godkjent forsøket med krav til norsk som ett av vilkårene.

Oslo har allerede i mange år hatt engelskspråklig tilbud på videregående nivå 2 og 3 på Blindern videregående og Bjørnholt skole. I en globalisert verden er språkkunnskaper og interkulturell kompetanse stadig viktigere, både når det gjelder videre studier, arbeidsliv og fritid.

Et internasjonalt skoletilbud støtter opp om byrådets mål om å sikre et sterkt og mangfoldig kommunalt skoletilbud i Oslo. Det kan ikke være slik at foreldrenes lommebok avgjør om de minste, uansett nasjonalitet, også kan gå på en skole som både gir deg undervisning på engelsk og med norsk på timeplanen.

Målet er at dette skal bli et gjennomgående tilbud for hele opplæringsløpet fra grunnskole til og med videregående. Og det er vi nå godt i gang med.

Tone Tellevik Dahl, byråd for oppvekst og kunnskap (Ap)


Jo, det er boligmangel i Oslo

Andreas Slettholm skriver 16. august at det ikke er boligmangel i Oslo og at studenter får seg bolig til slutt. Problemet er at det vil koste dyrt.

Studenter må på jakt. Jeg vet selv hvor tøft det er i et marked med tusenvis av andre som er like sultne. Er studenter kresne? Kanskje. Mange har nok høyere forventninger enn de burde. Man drar ikke ut på elgjakt og tar til takke med en mus. Det er ikke en menneskerett å skyte en elg – enten så klarer du det, eller så klarer du det ikke. Det er heller ikke en menneskerett å bo fint, men det er arrogant å si at det ikke er en krise selv om studenter får seg bolig.

Oslo er Norges dyreste by å leie i. Studenter får drøyt 7000 kroner i studiestøtte hver måned. Da er en gjennomsnittspris på 9900 kroner i det private markedet dyrt.

Alle skal ha lik tilgang til utdanning, men tilgangen blir begrenset når markedet er utilgjengelig for mange.

De neste ukene vil vi ikke se studenter gatelangs på jakt. De må leie privat og det vil koste dyrt. Sesongen for boligkrisen er snart over, men det betyr ikke at det ikke er krise. Det er mangel på boliger til studenter.

Kaja Elisabeth de Ru, Velferdstinget i Oslo og Akershus


Behovet for kunnskap om demenssykdom er enormt

Er det slik at sykehjemsbeboere kan medisineres tungt for å spare personalressurser, spør Kristian Thunes i Aftenposten 26. august. Som interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende, er det vår erfaring at det dessverre skjer, både i private og offentlige sykehjem.

Dette handler ikke nødvendigvis, og forhåpentlig nesten aldri, om bevisste valg der syke menneskers liv og helse veies opp mot økonomiske kalkyler. Oftere skjer det antagelig fordi en passiviserende pleiekultur og medisiner har vært helsevesenets tradisjon. Mange steder er det liten kunnskap og erfaring med fysisk aktivitet og annen helsefremmende behandling.

Heldigvis finnes mange lyspunkt om vi flytter blikket bort fra medisin og over på andre forhold som kan påvirke helsen til personer med demens. Fysisk aktivitet, musikk, sang og dans, sosialt fellesskap, minnearbeid, mat og måltider og kosthold – alt det som også friske mennesker synes er viktig å ha i livet sitt, kan bidra til at personer med demens kan få bedre dager.

Det er både vondt og tankevekkende å lese historien Kristian Thunes forteller om sin mor. Den viser at det er mulig å leve godt med en demenssykdom på sykehjem, og hvor viktig kunnskap og god ledelse er. Vi oppfordrer helseministeren til å lage en skikkelig etter- og videreutdanningssatsing på linje med den vi har i skolen. Ansatser er satt i gang, men vi er langt fra den systematikken, de ressursene og den strategiske satsingen som er gjort i skolen. Behovet er enormt.

Lisbet Rugtvedt, generalsekretær, Nasjonalforeningen for folkehelsen


Offentlig innsyn i ilagt tilleggsskatt er grafsing

I Aftenposten 23. august heier Siri Gedde-Dahl, leder i Pressens Offentlighetsutvalg, på skattedirektørens ønske om å gi offentlig innsyn i ilagt tilleggsskatt, også kalt straffeskatt.

Dette er ille betenkt. Ligningslovens bestemmelser om tilleggsskatt er tilnærmet objektive og krever hverken skyld eller kunnskap på skattyters hånd. Skatteretten og regnskapsreglene er svært vanskelige å forstå, og det er fort å gjøre feil som ender med tilleggsskatt. Særlig ille blir det hvor skattyter av gode grunner har satt bort arbeidet med regnskap og selvangivelse til regnskapsfører, revisor og skatteadvokat og disse spesialistene tar feil. Det er likevel skattyter som må svi i form av tilleggsskatt, selv om hun ikke har anelse om eller forutsetning for å vite at noe er galt. Muligheten for å vinne frem med en klage, er svært liten.

Staten har sørget for et strengt regelverk på dette, som ofte ellers innen skatteretten. At skattyter på toppen av en temmelig urimelig tilleggsskatt skal bli straffet ved å bli hengt ut til spott og spe for allmennheten, fremstår for meg som ekkel grafsing i andre menneskers ulykke.

Dersom skattyters opptreden har vært særdeles grov, kan skatteetaten bringe saken inn for påtalemyndigheten til påtale og offentlig dom. Har man valgt ikke å gjøre det, bør staten nøye seg med en allerede sviende straffeskatt og høye renter.

Jan Benj. Rødner, advokat

Se Rodin på Vigeland-museet

Auguste Rodins bronseskulptur «Mannen med nøklene» (1878) inngår i Oslo kommunes kunstsamling. I over 100 år har den stått ubeskyttet på Solli plass i Oslo, men ble tatt ned i 2015 på grunn av behov for konservering.

Karl Erik Harr etterlyste skulpturen i Aftenposten 19. august. Den er nå på Vigeland-museet. Ikke permanent, men som en midlertidig plassering.

Kulturetaten er stolt forvalter av mesterverket til Rodin, gitt i gave til Oslo i 1899. Kulturetaten har utført arbeidet i samarbeid med et større team av forskere og konservatorer, blant annet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Mye ny historisk informasjon om skulpturen er fremskaffet, og bronseskulpturens patina er behandlet slik at skulpturen igjen kan fremstå slik Rodin skapte den. Skulpturen har også fått en egen bevaringsplan.
Plassering av skulpturer og kunstverk er viktig, og vekker ofte offentlig engasjement. Det gjorde plasseringen også av denne skulpturen i 1902.

Offentlige plasser skulle kun være tilgjengelig for norske kunstnere mente man da. Frits Thaulows gave endret dette, og skulpturen ble plassert på Solli plass. Nå skal Solli plass oppgraderes. I mellomtiden kan publikum, innbyggere og tilreisende til Oslo se skulpturen i Vigeland-museet.

Lily Vikki, konservator, Kulturetaten

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Debatt

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 24. september

  2. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 22. september

  3. DEBATT

    Kort sagt, mandag 21. september

  4. DEBATT

    Kort sagt, søndag 20. september

  5. DEBATT

    Kort sagt, fredag 18. september

  6. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 17. september