Meninger

Morsmelk er ikke nok etter fjerde måned

  • Astrid Midtsund
Til tross for at vi nå har forskning som viser at det er viktig å starte tidligere med fast føde, anbefaler Helsedirektoratet fortsatt fullamming til seks måneder, skriver Astrid Midtsund.

Spedbarn bør introduseres for fast føde rundt fire måneders alder.

Debattinnlegget av barnelegene Anne-Lise Bjørke Monsen, Ingrid Torsvik og Trond Jacob Markestad begrunner hvorfor det er gunstig å starte med fast føde i tillegg til morsmelk når barnet er rundt fire måneder.

Nye retningslinjer fra Helsedirektoratet om spedbarnsernæring har vært til revidering. Et høringsforslag kom i fjor vår, og med dette som utgangspunkt ser det ut til at Helsedirektoratet vil opprettholde tidligere anbefalinger om fullamming til seks måneder og mener at det er ingen fordeler ved å starte med fast føde før. Til tross for at vi nå har kunnskap basert på forskning som viser at det er viktig å starte tidligere. Barnelegene trekker frem argumenter som jern— og B12-mangel for å starte introduksjon av fast føde fra fire måneder.

Inntak av jern og B12 forsinkes

Morsmelk inneholder ikke B12 og ubetydelig mengde jern. Nabolandet Danmark anbefaler at barna får jerntilskudd frem til seks måneders alder. De ønsker å sikre jerninntaket før det dekkes gjennom fast føde. I høringsnotatet anbefales det også at mat introduseres gradvis, og de gir en anbefaling vedrørende mengde jern fra seks måneder. Mengden tilsvarer to fulle grøtporsjoner.

Jernmengde vil derfor være umulig å imøtekomme for et fullammende barn på seks måneder.

På helsestasjonen problematiseres B12- og jernmangel i liten grad, men helsesøstrene er klar over at denne forskningen finnes. Vi er oppmerksomme på symptomer på jernmangel, men vi har ikke ressurser til å undersøke dette. Landsgruppen for helsesøstre uttalte i høringsbrevet en undring over få endringer til Helsedirektoratets forslag om å fullamme til seks måneder. I tillegg til kunnskap om forskning, baserte det seg på helsesøstres kliniske erfaring i møte med brukerens ønsker, og helsestasjonens mulighet til å avdekke skjevutvikling på grunn av ernæringsmessige årsaker.

Som helsesøster ser jeg at det er flere utfordringer knyttet til å gjennomføre anbefalingen om fullamming til seks måneder. Det å gradvis introdusere grøt og samtidig imøtekomme anbefalt mengde jern ved seks måneder, lar seg ikke gjennomføre, fordi det tar tid for et barn å lære seg munnmotorikken som kreves for å spise. Det tar tid å komme opp i tilstrekkelig mengde og det tar tid for tarmen å venne seg til ny mat. Barn blir ofte forstoppet, urolige, brekker seg og spytter ut maten. Hverken Helsedirektoratet eller helsesøster vil anbefale at man starter med to fulle grøtmåltider fra første skje, og da mener jeg at man med dagens anbefalinger, bevisst forsinker ivaretagelsen av behovet for jern og B12.

Behov for enighet mellom fagfolk

Bjørke Monsvik, Torsvik og Markestad trekker frem at det bare er 15-20 prosent av mødrene som fullammer i seks måneder, og at mange mødre bærer på skyldfølelse og barna utsettes for helserisiko dersom de gir mat tidligere. Det jeg i praksis også erfarer blant foreldre når det gjelder dette, er behovet for sammenheng og enighet mellom fagfolk, anbefalinger og forskning. Foreldrene uttrykker frustrasjon, usikkerhet og forvirring. De lurer på hva de skal de begynne med, når og hvor mye.

Hva er bakgrunnen til at anbefalingene fastholdes? Helsedirektoratet mener at morsmelk er den beste maten for spedbarn og underbygger dette med at morsmelken inneholder alle næringsstoffer. Den beskytter mot infeksjoner og hjelper barnet til modning av eget immunsystem. Denne helsegevinsten får også barn som delammes. Det er ikke slik at selv om man ammer litt mindre og starter med fast føde, så mister man alle helsefordelene fullammende barn får. Er det fordi man er bekymret for at mødre skal slutte å amme helt? Jeg tror ikke mødre vil det.

Betyr ikke at man slutter å amme

Introduksjon av fast føde før seks måneder er ikke ensbetydende med at man slutter å amme. Ammefrekvensen i Norge går ned allerede, og det til tross for at man tviholder på gamle råd og retningslinjer. Er det ikke da bedre å anerkjenne forskningen? Gi rom for god kunnskapsbasert og brukervennlig veiledning, samtidig som vi fortsetter å motivere og støtter opp om delamming utover seks måneder? Det ene alternativet utelukker ikke det andre.

Endringer i retningslinjene må til for å kunne jobbe kunnskapsbasert i tråd med klinikernes erfaring, brukernes ønsker og ny forskning. Endringer utelukker ikke amming, og det betyr heller ikke at helsesøstre vil slutte å fremme amming til spedbarn eller at mødre ønsker å slutte å amme. De som ammes vil fortsatt ha morsmelk som hovedkilde til ernæring en god stund når de starter med mat, men det gir anledning og rom for gradvis tilvenning, spiseglede, nyansert veiledning og imøtekommelse av behovet for jern og B12 på et tidligere tidspunkt.