Meninger

Ytre høyre fosser frem, men Merkel klamrer seg fast | Per Kristian Haugen

  • Per Kristian Haugen
    Per Kristian Haugen
    Kommentator
Angela Merkel må slite med mismot i egne rekker og aggressive kritikere til høyre.

For første gang siden 1945 har et parti langt til høyre fått gjennomslag i tysk politikk. Utfallet av de tre delstatsvalgene søndag er historisk – og potensielt urovekkende.

Det høyrepopulistiske og sterkt innvandringskritiske partiet Alternative für Deutschland (AfD) har fanget en stemning i folket og svinger seg opp til et resultat på 24,2 prosent i Sachsen-Anhalt. Her er AfD nest største parti, bare distansert av Merkels kristeIigdemokratiske parti (CDU).

I de to andre delstatene, Baden-Württemberg og Rheinland-Pfalz, ligger AfD på henholdsvis 15,1 og 12,6 prosent. Alle tre resultatene er skyhøyt over sperregrensen på 5 prosent.

En kraft å regne med

Hvis noe lignende gjentar seg ved valget til Forbundsdagen høsten 2017, har høyrepopulistene en realistisk sjanse til å komme inn i nasjonalforsamlingen som Tysklands tredje største parti.

Tendensen var klar fra første stund:

Les også

Høyrepopulister bykser frem i Tyskland

Velgerprotesten kommer etter at mer enn en million flyktninger og asylsøkere strømmet til Tyskland i løpet av noen få måneder. Frykten for at situasjonen var ute av kontroll, ble forsterket etter masseovergrepene i Köln og andre byer nyttårsaften.

Ekstreme på offensiven

Ytre høyre har hatt både argumenter og et mottagelig publikum. Samtidig har det skjedd en radikalisering hos deler av velgerne. Det er neppe tilfeldig at AfD soper inn stemmer i Sachsen-Anhalt, en delstat hvor partiet er kjent for å stå særlig langt til høyre.

Aftenpostens Ingrid Brekke ser nærmere på de dypere årsakene:

Les også

Hva er det med Sachsen?

Mange velgere har rettet sitt sinne mot Merkel, som har tviholdt på sin liberale asylpolitikk i det lengste.

Kansleren fortsatt respektert

Dette har åpenbart slått begge veier. Der noen tyskere har sett manglende lydhørhet, har andre sett en beundringsverdig prinsippfasthet. En meningsmåling i forrige uke viste at 50 prosent fortsatt ønsker Merkel som kansler, det høyeste tallet som er notert hittil i år.

Antagelig er dette forklaringen på at kristeligdemokratene ikke havarerer totalt i delstatsvalgene. Tilbakegangen er betydelig, men ikke katastrofal.

Det er også et lyspunkt for Merkel at de liberale fridemokratene (FDP) gjør et comeback. Et gjenreist FDP vil gjøre det lettere å bygge koalisjoner i tysk politikk.

Sosialdemokrater i krise

Det står verre til med sosialdemokratene (SPD) og deres leder Sigmar Gabriel, som er visekansler i Merkels brede koalisjonsregjering. Både i Baden-Württemberg og Sachsen-Anhalt er SPD nå vesentlig mindre enn AfD. Bare i Rheinland-Pfalz gjør sosialdemokratene et noenlunde godt valg.

Det svir i den sosialdemokratiske sjelen at De Grønne fikk over 30 prosent i Baden-Württemberg. Det er første gang miljøpartiet blir størst i en tysk delstat. Selv endte SPD på ynkelige 12,7 prosent.

Dårlig stemning

Valgene søndag har ingen direkte betydning for regjeringen på nasjonalt plan, men de risikerer å forsure atmosfæren mellom koalisjonspartnerne. Allerede på forhånd var skepsisen til regjeringssamarbeidet sterk på venstresiden i SPD. Den blir ikke mindre etter dette.

Angela Merkel kommer til å huske 13. mars 2016 som en av de dårligste dagene i sin politiske karrière.

Veien fremover blir tung, med mismot i egne rekker og aggressive kritikere til høyre. Merkel får trøste seg med at det kunne gått enda verre.

Her kan du lese mer om hvordan AfD har vokst frem:

Les også

«Merkel har vært for lite lydhør»

Språkbruken i asyldebatten er blitt svært skarp:

Les også

Skal Tyskland skyte mot flyktninger på grensen?

Les mer om

  1. Tyskland
  2. Migrantkrisen i Europa
  3. Høyreekstremisme
  4. Høyrepopulisme
  5. Flyktninger
  6. Asylsøkere