Børsene stuper verden over. Det er ingenting å få panikk av. | Øystein K. Langberg
KORT FORKLART: Aksjekursene har falt kraftig de siste dagene. Hovedforklaringen er paradoksalt nok sterk økonomisk vekst i USA.
- Dette har skjedd: Oslo Børs åpnet med et fall på langt over tre prosent torsdag morgen, og også oljeprisen har falt betydelig det siste døgnet. Nedturen kommer i kjølvannet av en kraftig nedgang på børsene i USA og i Asia.
- Hvorfor det er viktig: Kraftige børsfall kan i verste fall bære bud om en større økonomisk nedtur. Det kan ramme arbeidsplasser, vekst og lønninger.
Derfor kommer børsfallet
En viktig forklaring er renteoppgang i USA, blant annet som følge av solid økonomisk vekst.
Den amerikanske sentralbanken (Fed) har allerede hevet styringsrenten en rekke ganger for å unngå at økonomien blir overopphetet. Den siste uken er det blitt sluppet nye tall som understreker at de gode tidene fortsetter, og Fed har signalisert at rentene enda skal mye opp.
Høyere renter gjør selskapenes lån dyrere og reduserer overskuddene deres. Det gjør det mindre gunstig å eie aksjer. Samtidig blir det mer gunstig å eie rentepapirer når avkastningen stiger.
Det pekes også på at det er naturlig med en korreksjon i aksjeprisene etter at de har steget mye. På børsene er det særlig teknologiselskapene som faller kraftig. Flere har advart om bobletendenser i denne sektoren som har hatt den største oppgangen de siste årene.
Regjeringen øker bruken av oljepenger. De burde ha kuttet. | Øystein K. Langberg
Bør folk flest bekymre seg?
Nei, i utgangspunktet er ikke dette noe å bekymre seg nevneverdig over. Selv med fallet på fem prosent den siste uken har Oslo Børs steget med 9 prosent hittil i år og 12 prosent de siste 12 månedene.
Også i februar falt verdens børser kraftig, men de hentet seg inn igjen. Selv om denne nedturen skulle bli større og mer langvarig, er det ikke gitt at den vil smitte over på resten av økonomien.
De grunnleggende økonomiske forholdene ser nemlig ut til å være gode. Anslagene fra statsbudsjettet som ble lagt frem mandag, tyder på at norsk økonomi vil få lavere ledighet, høyere vekst og økte lønninger i årene fremover.
Også verdensøkonomien er ventet å ha relativt høy vekst de neste årene, ifølge IMF. Dette til tross for handelskonflikter og økende politiske spenninger.
De største usikkerhetsmomentene fremover
For rask renteoppgang: Verdens sentralbanker har i lang tid gitt økonomiene kraftig stimulans gjennom pengetrykking og lave renter. Noen frykter at økonomien ikke vil tåle at denne stimulansen nå reverseres. Trump har for eksempel vært kritisk til den amerikanske sentralbankens raske rentehevinger, men foreløpig er det få tegn til at den kveler veksten.
Kinesisk økonomi: Verdens nest største økonomi har vist tydelige svakhetstegn den siste tiden. Dessuten er mange bekymret over den svært høye gjelden som har bygget seg opp i Kina.
Handelskrig: Mens Trump har kommet til enighet med mange av sine allierte, forverres konflikten mellom Kina og USA. Inntil nå har investorene i stor grad trukket på skuldrene av dette, men den stadige eskaleringen, øker faren for at konflikten kan bli langvarig og i verste fall ende i en form for kald krig.
Følg kommentatoren på Facebook og Twitter for flere analyser.
