Meninger

Har IS åpnet en ny global front? | Henrik Thune

  • Norsk Senter For Fredsbygging (noref)
  • Assisterende Direktør
  • Av Henrik Thune
IS har til nå vært ansett som en territoriell organisasjon, som her i den irakske byen Mosul. Er massakrene i Paris og bombingen av flyet over Sinai begynnelsen på en ny, global front i IS-krigføring? spør Henrik Thune.

I september i fjor, da Frankrike gjennomførte sitt aller første luftangrep mot IS i Syria, foregikk det en intens internasjonal debatt om hva IS egentlig er.

Debattens kjerne var om hvorvidt IS bør forstås som en slags ny og mer potent utgave av Al-Qaida, eller om bevegelsen er noe fundamentalt annet.

De fleste, blant dem Frankrikes egen statsminister og USAs president Barack Obama, mente det siste. Al-Qaida er en internasjonal terrororganisasjon, en territorieløs nettverksgruppe, en jihadistisk ideologi for global kamp. IS derimot, bør forstås som en territoriell organisasjon, en sammensmelting av restene av det irakske baathregimets militærapparat og en apokalyptisk hevnideologi med ambisjon om å bygges en stat, en økonomi, et kalifat.

Henrik Thune

Den kjente amerikanske Harvard-professoren Stephen Walt oppsummerte den rådende konsensusen godt: Trusselen fra IS er "ganske moderat", skrev han. Bevegelsen må forstås som et statsprosjekt og er en "trussel i Midtøsten, men […] uten kapasitet til å angripe USA strategisk."Og slik har IS langt på vei også oppført seg det siste året. Så vidt det er mulig å bedømme, har IS til nå hatt tre store ambisjoner:

For det første: Tiltrekke seg ungdom fra Vesten og Midtøsten for å fordype konflikten i Syria og Irak.

For det andre: Øke sin egen kraft ved å bygge allianser med andre militære jihad-grupper i Midtøsten og Nord-Afrika.

For det tredje, og det som har opptatt vestlige politikere og etterretning aller mest: Inspirere sympatisører i USA, Europa, Australia og andre vestlige land til å gjennomføre angrep som såkalte "ensomme ulver".

29 terrorangrep

IS har vært koblet til minst 29 planlagte eller gjennomførte terrorangrep i Vesten etter at Frankrike og andre allierte begynte bombingen i Syria. Mange av disse har vært blodige og sjokkerende. Men ingen har, så vidt det er kjent, vært direkte ledet eller planlagt fra IS’ hovedseter i byene Raqqa og Mosul.

Det er dette som nå er det store, skjebnesvangre spørsmålet: Har IS tatt et nytt skritt? Er massakrene i Paris og bombingen av Metrojet flight 9268 over Sinai (som det nå bare er egyptiske myndigheter som forsøker å bortforklare) begynnelsen på en ny global front i IS’ krigføring? Prøver IS å sette i gang en bølge av angrep mot land som har involvert seg i krigføringen mot bevegelsen i Syria og Irak?

Svaret ligger i fremtiden. Men scenariet er dessverre høyst relevant. Det passer dessuten godt med hvordan IS har utviklet seg som organisasjon de siste årene. Utviklingen fremstår som systematisk, skritt for skritt. Først maktovertagelsen i Anbar i Irak i 2013, så intervensjonen i Syria og deretter okkupasjonen av Mosul, etableringen av Kalifatet og så giftermål med grupper i Egypt, Libya, Jemen og Afghanistan. Det er et urovekkende geografisk mønster i dette, forflytningen fra den nasjonale borgerkrigen i Irak utover til regionen og verden.

Brutal evolusjon

Å oppfordre løsrevne sympatisører til å gjennomføre angrep her og der i Vesten, er én ting. Det å plante bomber i passasjerfly eller planlegge og gjennomføre profesjonelle angrep slik som i Paris, er noe ganske annet. Det er et kvantesprang i IS’ brutale evolusjon.

Hvor godt er verden, og Vesten, rustet for en slik utvikling? Ikke så godt, dessverre. Det er liten tvil om at flyktningkrisen har gjort Europa mer sårbart. Det er en kjent sak at IS står bak mange av smuglerrutene som i dag sprer flyktninger til Europa, og det er i seg selv mer enn tankevekkende at fransk etterretning åpenbart ikke hadde forutanelser om angrepene fredag.

Samtidig står den såkalte koalisjonen mot IS uten en klar strategi.

Sammen med en kollega tilbrakte jeg deler av forrige uke hos den kurdiske ”peshmergaen” som har fått i oppgave å vokte fronten mot territoriet IS kontrollerer i Syria og Irak på vegne av Vesten. Det var en ganske nedslående opplevelse. Unge kvinner og menn står uten våpen og trening. På samme tid er IS bedre utrustet enn noen andre aktører i området, og våpen strømmer fritt inn. Det er en halvhjertet militær og politisk strategi man er vitne til.

Dessuten mangler det viktigste og eneste som reelt sett kan svekke kraften IS har som militærmakt og ideologisk bevegelse over tid: En politisk strategi for å forsone folkegrupper: Sunnier og sjiaer i Irak; Iran, Saudi-Arabia og Syria, Det muslimske brorskapet og militæret i Kairo og Tripoli — alle disse motsetningene som muliggjør IS' fryktinngytende kraft og stadige evolusjon.

Flyktningkrisen og kortsynthet har fått Europa til å bli mer opptatt av å behandle symptomer enn årsaker. Det er ikke uforståelig. Men i en slik tilstand har IS dessverre gode muligheter for å åpne en global front. Vi må være kloke nok til å frykte at det er akkurat dette vi er vitne til i Paris, også mens vi sørger med Frankrike.

Flere saker om terroren i Paris:

Oversikt:

Les også

Slik var dramaet i Paris minutt for minutt

Vebjørn Selbekk:

Les også

Vi må ha bedre kontroll med hvem som slipper inn i Norge

Harald Stanghelle:

Les også

Er vi i krig nå?

Trine Eilertsen:

Les også

Katastrofen Frankrike har ventet på

Aftenposten på lederplass:

Les også

  1. Terroristene ønsker død over visjonen om et fredelig, flerkulturelt samfunn.