Riksmål eller bokmål?
Sigurd Skirbekk (13.4.) er irritert over at Aftenposten retter språket i innsendte artikler "til sin riksmålsnorm" når de er "skrevet på bokmål". Han er selv blitt korrigert i den retning, sier han.
Moderat bokmål. Men for det første har ikke Aftenposten noen "riksmålsnorm" i den alminnelige forståelsen av denne termen. I den ordlisten som redaksjonen utarbeidet og utga i 2006, heter det uttrykkelig at avisens rettskrivning er "moderat bokmål".For det andre er dét å si at den distinksjon som Skirbekk trekker opp mellom "riksmål" og "bokmål", er villedende.Siden 2005 har valgfriheten i "bokmål" økt formidabelt. Ca. 30 prosent av alle oppslagsord i en Språkrådsbasert ordliste har i dag én eller flere valgfrie former. Man kan altså stort sett skrive som man lyster. Et verb som øke/auke kan i preteritum ha seks likestilte former: øket, øka, økte, auket, auka, aukte; substantivet hånd kan bøyes hånden, hånden, handa, handen. Osv. Riksmålsordlisten og Aftenpostens ordliste tilbyr en strammere norm. Valgfriheten innfinner seg der ved henholdsvis 9 prosent og 5 prosent av oppslagsordene.Alle de formene som det i generasjoner har stått strid om, er nå offisielt akseptert. Med adskillig rett kan man således hevde at riksmålsnormen er flyttet inn i den Språkrådsbaserte normen, at den første er en delmengde av den andre. Samtidig er den konvensjonelle riksmålsnormen forsiktig justert. Snø, nå, etter, språk, håpe, foreløpig o.fl. er "riksmålsformer".Med full utnyttelse av "radikale" valgfrie former kan man innenfor Språkrådsnormen skrive så ukonvensjonelt at resultatet blir et meget påfallende og eksperimentpreget skriftspråk. Det dominerende språk i litteratur, presse og næringsliv er innrettet annerledes, og Skirbekk selv vraker da også i sitt eget forfatterskap former som formidla, forskninga, aleine, blei, innafor, sjøl. Han skriver i stedet formidlet, forskningen, alene, ble, innenfor, selv. Og han foretrekker bøyningsformen enheten framfor enheta.Var det ikke for former som fram og verken, kunne vi hevde at han til punkt og prikke holder seg innenfor den norm som Riksmålsordlisten (og Aftenposten) oppstiller. Hva skal vi så kalle det språk som Skirbekk — og jeg - skriver? "Bokmål" er i høyeste grad upresist, ettersom Språkrådsnormen flyter ut over alle grenser. "Moderat bokmål" er et alternativ, skråstreksvarianten "riksmål/moderat bokmål" et annet - men "riksmål", kort og godt, ville vært bedre. Hvorom allting er, det er dumt at landets hovedspråk må klare seg uten et
letthåndterlig navn.
