Meninger

Dagbladet alltid foran og bak

  • Knut Olav Åmås
    kultur- og debattredaktør

Dagbladet lover å bli tydeligere på nyheter, kultur og debatt. Det de har levert til nå, er nok en ny layout.

MANGE HAR VÆRT avventende til hvilke grep Dagbladet skulle ta nå, midt i et dramatisk opplagsfall. Jo, bli tydeligere og satse sterkere på nyheter, kultur og debatt, har sjefredaktør Anne Aasheim erklært. Siden lørdag har vi kunnet sjekke fasiten: Avisen begynner forfra med bare nyheter, og har en egen inngang til avisen bakfra, der alt av kultur, debatt, ledere og kommentarer nå er plassert.

Ryddigere avis.

Denne bakdøren til avisen har redaksjonen gitt det klossete navnet «Sist og først». Men grepet har ført til en ryddigere og penere avis, mange fine sider og oppslag, en grei avis å orientere seg i som leser. Som kultur— og debattredaktør er jeg særlig glad for å ha en konkurrent som hver dag vil profilere seg på førstesiden som «kultur- og debattavisa».

Enda viktigere er det hva som faktisk står der. Hva betyr egentlig tydeligere? Å starte rett på nyheter, vil kreve sterke og viktige nyhetssaker hver eneste dag. Kultur og debatt er tydeliggjort som to bærebjelker, men uvesentligheter er ikke dermed eliminert – og disse utydeliggjør fortsatt satsingene. Det er fint med Nordisk Råd-vinner Per Petterson på førstesiden lørdag, men mindre interessant at han «skriver så KONA GRÅTER». På samme førsteside i kultur- og debatt-avisen kan vi lese at «ekteskapet glapp for Kristin Krohn Devold», men at hun «traff ny mann i skiløypa».

Magnus og Jennifer.

På en av de få kulturhelsidene i går, hadde glamourkjendisgroupien Magnus S. Rønningen fra Otta, nå Los Angeles, et intervju med skuespilleren Jennifer Aniston. Han er på fornavn med stjernen, og befester Dagbladets nytydelige kulturjournalistikk med spørsmål som «Jennifer, kan du si noe om den biologiske klokka?».

Mellom nypinlighetene finnes to interessante sider om en norsk avistegner som gjør suksess i engelske The Times. Dagbladets nye, lovede tydelighet skal tydeligvis ikke gjøre det av med avisens schizofreni, viktig og uviktig skal dyrkes side om side.

I det hele tatt finnes det ingen synlig vilje til nyskaping når det gjelder meningsjournalistikken i det nye DagbladetDet er ellers vanskelig å se at Dagbladet satser mer på kultur- og debattstoffet enn før. Riktignok er det samlet bakerst, og man finner en eller to flere kommentarer enn tidligere. Men debatt- og kronikksidene har skrumpet inn fra nesten tre til bare to daglig.

I det hele tatt finnes det ingen synlig vilje til nyskaping når det gjelder meningsjournalistikken i det nye Dagbladet, bortsett fra sistesidekommentaren som vanligvis skal skrives av politisk redaktør Marie Simonsen. Den ledsages av et portrett av henne i helfigur. Jeg målte det lørdag til 23 centimeter, i går var en ny versjon av det skrumpet til bare 21 centimeter, men da var Simonsen i tillegg avbildet i nesten-helfigur i profil øverst på side 1. Altså forfra, ikke bakfra.

Det leseverdige.

Prisverdig er satsingen på temakommentarer gjennom uken – fra «pop» på mandag, via «Nye Norge» på torsdag til «USA i dag» på søndag. Og for å være klar på dét: Nesten hver dag finner jeg et debattinnlegg, en Ideer-artikkel eller en kommentar som alene gir tilstrekkelig grunn til å lese Dagbladet. Ikke minst hver gang John Olav Egeland skriver.

Forvirrende og utfordrende, ser jeg at noen «eksperter på journalistikk» mener om Dagbladets nysatsing. Nei, heller klargjørende i utseende og organisering, og for lite utfordrende i innhold, er min mening.

En avis’ layout er en viktig del av dens kommunikasjon. Dagbladets nye måte å snakke på fører forhåpentlig til at det blir vanskeligere å finne språk for de altfor små uvesentlighetene, lettere å finne plass til de lærerike, godt skrevne tekstene.

Først da blir Dagbladet tydeligere.