Meninger

Hvorfor skal biologi være viktigst i barnevernssaker? | Vigdis Bunkholdt

  • Vigdis Bunkholdt
    Psykologspesialist

For noen barn er fosterfamiliene deres familier. Vi må ikke komme dit at livet i fosterfamilier blir redusert til et slags istedenfor familieliv, skriver debattanten. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Vi må ikke komme dit at livet i fosterfamilier blir redusert til et slags «istedenfor familieliv».

Det er foruroligende å se med hvilken iver norsk barnevern nå tilpasses Den Europeiske Menneskerettskonvensjon (EMK) og den tilhørende domstolen (EMD). Rettssikkerhetsmessig er det en nødvendig og ønsket utvikling.

Det foruroligende er den hittil ganske så uimotsagte tilslutningen til EMK og EMDs definisjon av familieliv. Konkret betyr gjeninnføringen av det biologiske prinsipp som overordnet holdepunkt for vurderinger og beslutninger i barnevernet. Det gjelder særlig samværsordninger, tilbakeføring og adopsjon.

Les også

Les Geir Kjell Anderslands kronikk: Norge burde etterleve barnekonvensjonen i langt større grad

Vigdis Bunkholdt, psykologspesialist. Foto: Privat

Gjenåpner gamle diskusjoner

Jeg mener vi over tid har oppnådd å innarbeide begrepet relasjon som likestilt holdepunkt med biologi for slike vurderinger. Nå ser det ut til at vi skal ha det biologiske prinsipp tilbake som det uimotsagte, udiskutable dogmet: «Biologisk tilhørighet har verdi i seg selv». Dette betyr at vi må gjenåpne de gamle diskusjonene om stabilitet versus kontinuitet og relasjon versus biologi.

Det ligger naturligvis ingen automatikk i at biologi kommer til å overstyre i alle vurderinger og beslutninger. Men med den svært sterke vekten som legges på betydningen av tilhørighet til den biologiske familien, er det fare for at det fattes beslutninger som setter barn i relasjonsmessige tomrom eller usikkerhet.

Særlig uheldig er det at retten til familieliv bindes så sterkt til den biologiske familien. For noen barn er fosterfamiliene deres familie. Vi må ikke komme dit at livet i fosterfamilier blir redusert til et slags istedenfor familieliv. Vi må forsikre oss om at de barna det passer for, får ha fosterfamiliene som sine familier, og som de må ha rett til at det ikke skal gripes inn i.

Trengs kompetanseheving

For å få til dette og andre tiltak som sikrer dekning av barns behov for relasjonell stabilitet, må barnevernets kompetanse styrkes på flere fagområder, ikke minst utviklingspsykologi.

Som del av diskusjonen rundt EMK og EMD blir også barnevernets kompetanse brakt inn. Det er en nødvendig diskusjon som våre politikere har vært passive til. Ikke uventet er det at de samme politikerne som nå skal vedta ny barnevernslov, ikke tar et helhetlig ansvar for å styrke kompetansen hos dem som skal forvalte loven.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Barnevern
  2. Biologi
  3. Familie

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Norge må følge opp kritikken fra EMD

  2. NORGE

    Direktøren for fylkesnemndene: – Vi har tatt signalene fra Menneskerettsdomstolen om barnevernssakene

  3. KRONIKK

    Norge burde etterleve barnekonvensjonen i langt større grad

  4. NORGE

    Regjeringen anker to EMD-dommer: Mener hensynet til barnets beste er utfordret

  5. VERDEN

    Norge dømt i to barnevernssaker i Strasbourg

  6. NORGE

    Direktøren for barnevernet: – Vi er engstelige for at barnevernet kan gå fra en grøft til en annen