Veteranene er viktige i det amerikanske samfunn, som stolte tradisjonsbærere med sine egne foreninger — og sine egne kirkegårder. Det er mange av dem, anslagsvis 26 millioner som en eller annen gang har båret USAs uniform, eller 13 prosent av velgermassen. Derfor var det ikke tilfeldig at president George W. Bush valgte veteranenes årsmøte i den viktige "vippestaten" Ohio for å kunngjøre at han vil hente hjem 70 000 soldater, eller en tredjedel av dem som holder til på faste baser i utlandet, som regel sammen med sine familier.I Tyskland, Japan og Sør-Korea er de største kontingentene, som holder hele bysamfunn oppe med sin kjøpekraft og sine sivile arbeidsplasser. Du kan treffe dem rundt omkring i Tyskland, og ofte får du høre at dette er en offiser i annen generasjon: Far kom som flyver i 1950-årene, da NATO vokste raskest, og nå følger sønnen, født på en amerikansk base i Tyskland, etter i samme våpengren, for slikt blir gjerne en familietradisjon.
Mønsteret rives opp
Nå kunne tiden nærme seg for tredje generasjon, men den vil neppe få etablere seg. For nå rives det gamle mønsteret, som festnet seg i 1945, ganske bevisst opp. Tyskland forblir nok amerikanernes militære tyngdepunkt i Europa, med kommandoplass i sydtyske Stuttgart - der også Romerrikets legioner slo opp sine hovedkvarterer. Men tallene er sunket fra 250 000 US-soldater under Den kalde krigen, til vel 70 000 nå og videre ned til ca. 40 000 om noen år.Det er åpenbart at Bush med sin kunngjøring vil skape et inntrykk av at han "henter guttene hjem", at han lytter til det alltid populære kravet om "bring the boys home". Han var oppriktig nok til å gjøre det klart at de 140 000 soldatene i Irak og de 10 000 i Afghanistan ikke skal trekkes ut. For de står fremdeles midt oppe i hver sin krig. Likevel håper han på en positiv velgereffekt.Samtidig er heimevernssoldaten Bush landet i en debatt som nå dominerer i mediene, med motkandidaten og tidligere marineoffiser John Kerry, om Kerrys soldattid i Vietnam. Denne striden kan slå tilbake og bli farlig for Bush, for han understøttes av folk som trekker det rettmessige ved Kerrys tre militære utmerkelser i Vietnam i tvil. Det virker smålig, og nå har Bush gitt sin utfordrer anerkjennelse for innsatsen, i en krig som Kerry senere vendte seg kraftig i mot.Det interessante for oss på utsiden er igjen bekreftelsen på hvor viktig militær bakgrunn og militær innsats fremdeles er i det amerikanske samfunn, og dermed ved et amerikansk valg.Endringene i USAs globale militære mønster er noe annet. Tidspunktet for kunngjøringen bærer preg av valgkamp, men innholdet er i pakt med forandringer som lenge har vært planlagt. Forsvarsminister Donald Rumsfeld ønsker å bygge om de amerikanske styrkene, gi dem enda mer høyteknologisk utrustning og gjøre dem enda mer bevegelige. Familiene skal som regel ikke følge med til de nye basene, der soldatene ikke skal stasjoneres i to-tre år, men i kanskje seks måneder. Pentagon, USAs forsvarsdepartement, har derfor investert mer i transportfly enn i nesten noen annen "våpengren": 19 milliarder dollar (ca. 120 milliarder kroner) siden år 2002. De nye basene skal være knutepunkter for transport og tropper og utstyr, med bare en liten stab på bakken. De skal legges til deler av Øst-Europa - Romania og Bulgaria er nevnt - men ikke til de tre baltiske stater. For det er Midt-Østen, Sentral-Asia og Sørøst-Asia som står i fokus for amerikanernes oppmerksomhet.Rumsfeld har nettopp besøkt Russland og Bush har talt på telefon med den russiske president, Vladimir Putin. Han beroliges, for det er vel kjent at Moskva fremdeles er på vakt overfor USA-baser som ligger for nær, og spesielt baser i tidligere Sovjet-republikker i Kaukasus (der USA har rådgivere) og Sentral-Asia (der amerikanernes har fått bruke baser for kampen i Afghanistan).
Sør-Korea protesterer
Både Tyskland og Japan har akseptert, men også beklaget, at styrker trekkes ut, mens Sør-Korea har protestert. Landet ligger i en uavklart disputt med et Nord-Korea som har primitive atomvåpen og raketter - og 1,1 millioner mann under våpen, mot 690 000 i de sørkoreanske styrkene. USA vil kutte ut en tredjedel av sine tropper - 12 500 mann - som tallmessig blir nesten borte ved siden av de regionale millionarmeene, men som utgjør en politisk navnestreng til supermakten USA. Det er også klart at amerikanernes egne troppereserver presses av krigen som trekker ut i Irak; nylig ble 3 500 mann overført dit direkte fra Sør-Korea.For europeerne betyr denne nytenkningen i Washington at arbeidet for et tettere militært samarbeid i Europa, i EU og i NATO, blir mer etterspurt og mer påkrevet. Dette oppmuntres av ledende amerikanske offiserer, og nylig også i en felleserklæring sendt ut av en rekke tidligere generalstabssjefer i land som Storbritannia, Tyrkia, Portugal, Danmark, Finland, Tsjekkia, Romania og til og med Sveits. Bak stod tenketanken "Senter for Strategiske og Internasjonale Studier" i Washington.USAs militærmakt var med på å forme verden etter 1945, og er nå med på å forme en annen verden i et nytt århundre.
