Meninger

Vreden mot Tyskland

  • Ulf Andenæs

De fleste nordmenn hadde sin sympati på Englands side. På bildet en britisk soldat fra Cheshire Regiment. Skyttergraven han er fotografert i er i Somme i 1916 Foto: wiki commons

For noen ble første verdenskrig død og ødeleggelse. For andre rask og eventyrlig fortjeneste.

Slik ledet første verdenskrig det nøytrale Norge på motstridende veier.

Ulf Andenæs

For 100 år siden 28. juni ble krigens startskudd avfyrt i Sarajevo, da tronfølgeren i Østerrike-Ungarn ble myrdet av en attentatmann.

Fordi Norge ikke var med, har minnet her hjemme om første verdenskrig kommet i skyggen av minnet om den andre. Derfor er det et nybrott når historieforfatteren Roy Andersen i år utgir den første av tre planlagte bøker om Norge 1914–1918.

Sjøfolkene ofret livet

Også mange nordmenn ble rammet. Over to tusen norske sjøfolk omkom som ofre for Tysklands uinnskrenkede ubåtkrig. Ca. 900 norske skip gikk tapt, de fleste ved torpederinger – halvparten av Norges handelsflåte ved krigsutbruddet.

De fleste nordmenn hadde sin sympati på Englands side. Storbritannia ble ansett som vår beskytter, og britenes parlamentariske styreform og frihetstradisjon ga trygghet. Blant de engelskvennlige var Fridtjof Nansen selve høvdingen. Nansen hadde fått stjernestatus i den engelsktalende verden, der dørene åpnet seg for ham like til topps i det britiske samfunnet. Samme støtte til vestmaktene uten forbehold fant man i ledende aviser, særlig Ola og Rolf Thommessens Tidens Tegn , som var toneangivende i opinionen og på denne tid konkurrerte med Aftenposten om å ha det høyeste opplag.

Et mindretall av tyskvennlige prøvde å hevde seg i den heftige debatten. Blant disse var noen kjente forfattere og kunstnere, anført av Knut Hamsun og Nils Kjær. Impulsene fra tysk kultur og fra det tysktalende Sentral-Europa rådde grunnen blant norske akademikere, kunstnere og intellektuelle. Det monnet ikke nok. Da ubåtkrigen var på sitt verste, våren 1917, ble i gjennomsnitt to skip fra den norske handelsflåten senket av tyske ubåter hvert døgn, og fem norske sjøfolk i døgnet møtte på denne tid døden i bølgene. Vreden mot Tyskland ble så sterk at det gikk tungt for de gjenværende tyskvennlige å komme til orde i offentligheten.

Bør Børsons glansdager

Noen tjente seg rike. Dette var jobbetiden og «Bør Børson»s epoke. Profitører og spekulanter veltet seg i penger, tjent på krigens skyhøye frakter i en livsfarlig skipsfart, mens sjøfolkene druknet på havet og småkårsfolket led nød under dyrtid. Slike skrikende misforhold, sammen med vekkelsens gnister fra revolusjonen i Russland 1917, bidro til at den revolusjonære retning grep ledelsen i den norske arbeiderbevegelsen. På litt lengre sikt ga begivenhetene fart til arbeiderbevegelsens gjennombrudd i Norge. Som Roy Andersen kan vise med sine bøker: Krigens vinder blåste til storm også over vårt land, og endret vår verden for alltid.