De ubehagelige spørsmålene etter Paris | Vebjørn Selbekk

I en så alvorlig situasjon som det Europa nå befinner seg i, må vi ha bedre kontroll med hvem som slippes inn.

Denne teksten ble først publisert hos Dagen.no.

Redselsscenene i den franske hovedstaden fører naturlig nok til at mange stiller spørsmål ved vår egen sikkerhet.

Frankrikes president Francois Hollande kaller terrorangrepene i Paris for en krigshandling fra Den islamske stat (IS). Sterke ord, men det er lett å forstå ham.

Et angrep av et slikt omfang har Frankrike ikke vært utsatt for siden andre verdenskrig.

Holland lover å slå tilbake mot terroristene, både innenfor og utenfor landets grenser. Og han maner Frankrikes allierte til å stå side ved side med dem i kampen mot det han kaller «barbariet».

Ikke bare en krig mot Frankrike

For massemyrderiene fredag den 13. er ikke bare et angrep mot franskmenn. Den islamske stat vil føre krig mot hele den siviliserte verden.

I et videobudskap gjør IS det klart at fotballkampen mellom Frankrike og Tyskland på Stade de France var spesielt plukket ut som terrormål fordi det var to kristne nasjoner som spilte mot hverandre.

Terroristenes ønske er at alle som sier nei til å leve under islamismens åk, skal kjenne fryktens makt. Frykten for deres automatvåpen. Frykten for deres selvmordsbombere.

Redselsscenene i den franske hovedstaden fører naturlig nok til at mange stiller spørsmål ved vår sikkerhet her hjemme i Norge. Gjør våre myndigheter nok for å sikre norske borgere?

En batong er ikke nok

Terrorangrepene i Paris kom samme dag som Politidirektoratet avgjorde at bevæpningen av norsk politi skal opphøre. I en situasjon der tungt bevæpnede terrorister kan slå til i hjertet av Europa, skal altså batongen være det farligste våpenet som norsk patruljerende politi bærer med seg til daglig.

Selvfølgelig kunne man ønsket at våre sikkerhetsutfordringer var på nivå med det som beskrives i Thorbjørn Egners litterære univers. Men de er altså ikke det. Og da må vi heller ikke handle som om vi fortsatt levde i en annen tid.

Å tillate bevæpning, som altså politiet selv ber om, burde være en selvfølge.

Også nedgraderingen av sikkerhetsnivået som nylig ble gjort, fremstår nå i et litt merkelig lys. Bare få dager etter at PST fastslo at trusselen fra IS er mindre, slo altså terrororganisasjonen til med sin hittil mest spektakulære og dødelige aksjon. Selv om PST viser til at mange norske IS-krigere er blitt drept, kan altså IS-sympatisører fritt bevege seg over grensene.

Kanskje er det er det de gjør akkurat nå? Det kan vi ikke vite.

Det vi ikke vet om migrantene

Selv om vi er midt inne i den største migrasjonen og folkevandringen nordover det europeiske kontinent på flere generasjoner, har vi lite eller ingen kunnskap om hvem som krysser grensene våre. Og hvilke hensikter enkeltpersoner blant dem har.

I en så alvorlig situasjon som det Europa nå befinner seg i, må vi ha bedre kontroll med hvem som slippes inn enn det vi har i dag. Frankrike tar nå grep. Det burde også Norge gjøre.

Endret 15. november 12.47: Hollande kalte terrorangrepene en krigshandling, ikke krigserklæring.

Flere saker om terroren i Paris:

Oversikt:

Mah-Rukh Ali:

Harald Stanghelle:

Trine Eilertsen:

Aftenposten på lederplass: