Meninger

Mastergrad er med på å styrke lærerkompetansen

  • Thea Ringerike
  • Renate Brandsegg
  • Kristina Torbergsen
  • Ingrid W. lotternes
Dagens utdanningssystem skal sørge for å utdanne lærere som er rustet til å møte kunnskapssamfunnets økende forventninger, mener artikkelforfatterne.

Det bør være et mål bør å få til en utdanning der vi studenter motiveres til å ha fokus på livslang læring i yrkeskarrieren vår, mener artikkelforfatterne.

Som studenter ved det første kullet som tar en integrertmaster i lærerutdanning for grunnskolen, var det med stor forundring vi leste Marthe Berg Reffhaugs innlegg, hvor hun hevderhun trolig ble en dårligere lærer ved å ta mastergrad i lærerutdanningen.

Les Marthe Berg Reffhaugs innlegg her:

Les også

«Jeg tror jeg hadde vært en bedre lærer uten mastergrad»

Vi erav motsatt formening — det er mastergraden som utfyller oss som fremtidigenyutdannede lærere. Likevel synes vi debatten Reffhaug innleder til, erinteressant og viktig. Vi kan ikke la være å reagere, særlig når det etter vårt syn virker som det er svært ulikt innhold i de ulike mastergradene i lærerutdanningene.

Mange dyktige uten mastergrad

Debatten om hvorvidt læreretrenger masterutdanning eller ei, dukker stadig opp. Det er ingen tvil om atdet er mange dyktige lærere ute i dagens skole uten mastergrad som har uliklengde på utdanningen sin. Dagens utdanningssystem skal likevel sørge for åutdanne lærere som er rustet til å møte kunnskapssamfunnets økendeforventninger. Det som var bra nok i går, er ikke nødvendigvis godt nok imorgen.

En god og helhetliglærerutdanning

Det norske samfunnet eravhengig av gode fremtidsrettete lærerutdanninger som har kvalitet i helestudieløpet. Vi kan kun snakke av egen erfaring og ut fra den integrerteutdanningen vi har valgt. Den integrerte masterutdanningen ved UiT - NorgesArktiske Universitet, har flettet fag og profesjon sammen. Gjennom å integrereteori- og praksisorienterte elementer i utdanningen, er målet at vi skalutvikle de ulike kompetansene som til sammen skaper den profesjonelle læreren.

I Tromsø har vi et eget profesjonsfag (80 stp.) som forsøker å integrere bådeteoretiske vitenskapelige krav i pedagogikk og fagdidaktikk, samt belyse deforhold som læreren til daglig møter i praksisfeltet. Dette suppleres medfagfordypning på henholdsvis 130, 60 og 30 studiepoeng, hvor masterfaget er detstørste. Denne kombinasjonen av emner, samt praksisperioder med ulike fokus,mener vi er med på å gjøre den integrerte masterutdanningen i Tromsø til en godog helhetlig lærerutdanning.

Ungdom og identitet

Når Reffhaug skriver «Mine elever er opptatt avgutter, jenter, spill, trening, sport og utseende. De er opptatt av å utvikleen egen personlighet og bli et selvstendig individ», er dette et viktig signaltil skolepolitikere om at pedagogikken må ha en sentral plass gjennom etfemårig lærerutdanningsløp. Fag med fokus på barn og unges identitetsutviklingbør være selvsagte i enhver lærerutdanning, og vi kan si oss svært fornøyde medå ha egne fag som tar opp ungdom og identitetsutvikling.

Praksis gir utvikling

Gjennom våre fire første årpå universitetet har vi hatt 22 uker med praksis, hvor både utviklingsarbeid ogskoleovertakelse har vært integrert i våre praksisperioder. Vi er av denoppfatningen at å bli en god helhetlig lærer krever år i praksisfeltet, ogpraksisen i utdanningsløpet er et steg i utviklingsprosessen. Vi kan selvsagtikke besvare hva vi etterlyser når vi er ute i arbeidslivet for fullt.Ivåre praksisperioder har vi erfart progresjon og utfordringer tilpassetforventet nivå etter antall år i utdanningen,og vi har blitt gitt tillitog ansvar som har fordret selvstendige valg.

Fokus på livslang læring

Etter jul skal vi skrive masteroppgaver i vårerespektive fordypningsfelt. Vi er avden oppfatningen at målet med å utføre et fagdidaktisk masterprosjekt, må være å forbedre undervisningspraksisen. Herunder være i kontaktmed praksisfeltet, reflektere over egen undervisningspraksis og utvikle egenlærerkompetanse. Vi har bevisst valgt temaer vi mener vi vil kunne få bruk fori et langt yrkesliv ute i skolen.

Vi tror overhodet ikke vi har enkomplett utdanning når vi går ut til våren med en mastergrad. Kanskje blir ikkelærerutdanningen noen gang komplett heller. Et mål bør uansett være å få til enutdanning der vi studenter motiveres til å ha fokus på livslang læring iyrkeskarrieren vår.

Læreryrket er mer enn bare det en skal gjøre neste dag.Dagens lærerstudenter bør derfor ha et langsiktig perspektiv på utviklingen avsin lærerprofesjon, og særlig fordi vi ser et samfunn som er i stadig endring,må også vi evne å endre oss. Likevel, vi tror den integrerte lærerutdanningen iTromsø langt på vei møter krav og forventninger som både skoleeier, foreldre ogelever har.

Les også:

Les også

  1. Norske lærere føler de ikke klarer å motivere elevene

  2. Vil tvinge lærerne til å etterutdanne seg

  3. Statlig strategiplan ikke nok for skolen