Faten Mahdi Al-Hussaini må få støtte til å utvikle islam

  • Walid Al-kubaisi
Den som får prisen, ikke er den Faten (Mahdi Al-Hussaini) som var, men den Faten som kommer til å bli, skriver Walid al-Kubaisi.

Mange er begeistret for at Faten Mahdi Al-Hussaini får Bergesenprisen, og enda flere som er skeptiske til hennes bakgrunn, skriver Walid al-Kubaisi.

Dette er Walid al-Kubaisis tale i anledning Bergesenprisen som Faten Mahdi Al-Hussaini ble tildelt mandag 3. november.

Faten dukket opp i offentligheten uten avtale: Som ånden i flasken, materialiserte hun seg og fylte det offentlige rom. Plutselig står hun foran Stortinget og holder en tale ved siden av statsministeren.

Dette er nærmere fantasien enn virkeligheten!

Walid al-Kubaisi

Ingen kjente til Fatens bakgrunn. Alle ble sjarmert av hennes ungdommelige engasjement i demonstrasjonen mot ekstremisme.Første korrigeringsmelding kom fraHege Storhaug, en kjent offentlig person, like kontroversiell som Faten, og som har markert seg som menneskerettighetsaktivist og er kritisk til islams negative sider – sider som kolliderer med Vestens idealer og har skadet oss muslimer.

Mediene demoniserte Storhaug

Hege Storhaugs hensikt var å komme med fakta som legges frem for medier, journalister og folk. Istedenfor å drive med realpolitikk, ta fakta og debatt og finne en løsning, valgte mediene å demonisere Hege Storhaugs motiv. Det er dette som noen ganger diskvalifiserer mediene som ramme for den gode, offentlige samtalen.

En god samtale som skaper dialog, tar utgangspunkt i at jeg ikke eier Sannheten med stor S, og den andre parten er ikke en vantro som hater islam, eller en rasist man må ekskludere.

Den gode samtalen starter med at den andre parten, som debatterer med meg, er en medborger som deler med meg engasjementet og det felles ansvaret. Motparten og jeg må i samarbeid og fortrolighet lete etter sannheten for å nærme oss den.

En god samtale som skaper dialog, tar utgangspunkt i at jeg ikke eier Sannheten med stor S

Det nye Norge er et konsept vi alle må integrere oss i og tolerere, og dette er en ny tilstand i Norge: Det innebærer at vi må tåle positive stemmer som vi ikke liker: Fatens stemme. Storhaugs stemme. Vi må tåle de som publiserer tegninger vi hater og de som demonstrerer mot tegningene vi liker.

Toleranse er bærebjelken for frihetene vi dyrker.

Uten denne forståelse vil folk føle fravær av en fungerende og effektiv debatt.

Fatens bragd

Men hvordan reagerte Faten på de fakta som Hege Storhaug har kommet med?

Her er bragden: Faten benektet ikke dette. Hun gikk gjennom sin bakgrunn, innrømmet sine feil, og skrev på Facebook og Twitter følgende: «Jeg vil beklage til alle som er blitt såret av gamle likes som jeg har satt på noen innlegg. Her har dere en 19-åring som har gjort feil før, står for det jeg har gjort, og har vært litt uheldig med måten jeg uttalte meg på før.»

Veldig kjapt klarte hun å bli et annet menneske enn før, klarte å ta oppgjør med sine egne holdninger da hun innså at hun har gjort feil.

Hege Storhaug:

Les også

Media driver en form for integreringsarbeid

Bedre enn Khomeini?

Og da vil jeg si til alle som er skeptiske til Faten blant sunnimuslimer i Norge: Vi vet at Islamsk Råd og Det islamske forbundet har også Det europeiske Fatwarådet som teologisk referanse.

Fatwarådet er ledet av Yusuf al-Qaradawi – den første som oppfordret til å drepe sjiamuslimer fordi han mente de er vantro og skapte en sekterisk konflikt i Midtøsten. Han er den første teolog som legitimerte selvmordsbomber i Palestina med en fatwa. Er denne teologiske referanse bedre enn imamen Khomeini?

Folk støtter Faten, ikke på grunn av hennes hijab, heller ikke for hennes begeistring for Khomeini. Nei! Folk er opplyst i dag, og vet at i 1988 samlet imamen Khomeini 30.000 sekulære, venstreorienterte universitetsfolk og intellektuelle motstandere og ga ordre om at alle disse 30.000 iranere skulle henrettes.

Forenes i Norge

Og jeg vil si at da jeg så muslimene, turbanene, de skjeggete menn holde appell foran Stortinget under demonstrasjonen, tenkte jeg at disse religiøse folk er egentlig fiender som ser på hverandre som vantro. Men de er i Norge. Og Norge er en nasjonal fabrikk som forener dem. Jeg husket historikeren Hans Fredrik Dahls ord: «Norges historie er et eventyr der motsetningene overkommes!»

Jeg tror derfor på dette fantastiske land og på dette fantastiske folk!

Islams historiske krise

Dette forteller mye om en krise i islam. Reaksjonene på Den islamske staten (IS) har avslørt at hele den muslimske verden opplever en krise: Alle religiøse og teologiske skoler tok avstand fra Den islamske staten, men hvorfor?

I Norge er vi skremt av Den islamske statens brudd på menneskerettigheter. Men de teologiske skoler har tatt avstand fra IS fordi de mener den er opprettet av zionister og USA. Altså den konspiratoriske mentalitet. Heller ikke i Norge er det muslimske miljøet spart for en slik mentalitet.

Men ingen i islams teologiske skoler har begrunnet sitt standpunkt med fatwa basert på teologi. Teologisk står de for det samme som IS. Det muslimske Brorskap, Yusuf al-Qaradawi, er for kalifatet.

Halshugging av mennesker praktiseres i Saudi-Arabia. Wahabittisk skole har kommet med uttalelse om at slaveri og salg av vantro kvinner er en del av islam. Homoseksuelle blir drept i Irak og Iran.

LES OGSÅ:

Les også

Her setter 19 år gamle Faten ekstremistene på plass

En oppgave for Faten

Dette peker på et faktum, nemlig at de norske journalister gjør en tabbe når de omfavner islam i toleransens navn. Istedenfor bør det åpnes for muligheter til religionskritikk innenfra, en oppgave som venter Faten, og utenfra, gjennom press fra nordmenn som forsyner islam med erfaringer fra menneskerettigheter og demokratisk tradisjon. Islam har ennå ikke tatt oppgjør med middelalderens forståelse av religion.

De norske journalister gjør en tabbe når de omfavner islam i toleransens navn

Denne krise vil også pålegge Faten en oppgave. Jeg merker at folk er skuffet over oss muslimer: De er blitt bitre på islam og muslimene, og etter 30 år med rop om integrering ender vi med Profetens Ummah og ekstremister også i Norge. Og offentlig hører vi skriket om religiøse rettigheter uten å vise samme begeistring for ytringsfrihet og likestilling mellom menn og kvinner.

Et uhørt krav

Likevel mener jeg at mange nordmenn begår en stor feil ved å angripe den religiøse identiteten: Det er uhørt å stille krav om at enten må man forlate islam eller så kan man aldri integreres. Det er vanvittig å tro at muslimer i Norge vil kollektivt forlate sin tro.

Man kan ikke skremmes bort fra sin identitet og tro, men man kan gi mulighet til den nye generasjonen til ta samme valg: modernisere, integrere og fornye islam. Da kan vi utvikle en humanistisk islam som beveger seg i harmoni med samfunnets grunnleggende demokratiske verdier og tradisjoner.

Dette er Fatens oppgave. Vi kan ikke diktere Faten og den nye generasjon, men vi kan gi dem moralsk støtte, stole på dem og gi dem muligheten til å skape sin egen fremtid.

Jeg tviler derfor ikke på at den som får prisen, ikke er den Faten som var, men den Faten som kommer til å bli!

Gratulerer med prisen!

Les også:

Faten Mahdi Al-Hassaini svarer på pris-kritikken:

Les også

«Jeg er ingen ekstremist»

Kronikk av Olav Elgvin:

Les også

Filmen X-Men kan forklare hva som har skjedd i de norske muslimske miljøene de siste årene

Hege Storhaug:

Ikke gå glipp av debattene: Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter