Meninger

Mindre bistand – flere flyktninger | Brigt Øystese

  • Brigt Øystese

Det virker som om Siv og Ernas hovedstrategi for å stoppe strømmen av folk er litt perspektivløs.

Vil flyktningstrømmen avta?

Jeg er redd for at det ikke kommer til å skje, fordi en dør er blitt åpnet.

Hvem skulle forresten lukke den? Og hvorfor skulle de eller vi det?

Jeg har bodd noen år i Etiopia. I dag er jeg med på å etablere en ny organisasjon som heter Solid Earth Africa.

Vi jobber med «trebesparende og bærekraftig husbygging og husholdning». Dette gir meg en bakgrunn for å tenke og mene noe om dagens flyktningsituasjon.

Trykket har vært stort lenge

Da jeg for litt over ti år siden bodde på landsbygda i Etiopia, var det en annen situasjon enn i dag.

Brigt.png

Mye har på kort tid forandret seg der, og dette har åpnet for den strømmen av flyktninger vi ser i dag. Dette er ikke lett å stoppe, og jeg vil forsøke å forklare deg hvorfor.Det er lenge siden svært mange etiopiere startet å drømme om å komme seg ut av det livet de levde, og den ultimate drømmen har vært å komme seg ut av landet og begynne på nytt et annet sted.

Trykket har i lang tid vært stort i Etiopia for å «komme seg ut og til vesten».

Grunnen har vært fattigdom, få framtidsutsikter, ingen jobb, etniske konflikter og sosiale mekanismer som gir folk en lyst til å komme seg vekk.

For de fleste har drømmene vært urealistiske og døren har vært lukket, men trykket har i lang tid vært stort for å «komme seg ut og til vesten».

Har livet i Etiopia vært så ille, da?

Nei, mange har det greit, men det er ingen tvil om at det har befestet seg en kollektiv drøm om «det grønne liv på andre siden av elva».

Jeg som nordmann kunne godt forstå at det var slik, og det var ikke så vanskelig å sette seg inn i denne drømmen – som nordmann levde jeg daglig med mennesker tett innpå meg, som så på meg som en mulig bru ut av den «tunge hverdagen».

Det var en svært vanskelig mellomposisjon.

Røde Kors, Kirkens Nødhjelp og Norsk Folkehjelp skriver:

Les også

Kutt i bistanden svekker Norges rolle som internasjonalt forbilde og veiviser. Det er et uklokt valg

Seks viktige endringer

Hva har skjedd siden 2004, og som jeg mener skaper mer trykk på utgangsdøra til Etiopia? Her er noen punkter:

— Flere og flere har fått slektninger i Vesten som kan hjelpe til med å komme etter. Det å organisere en reise er svært enkel sammenlignet med tidligere tider.

— Det har skjedd en revolusjon i utdanningssystemet og det pumpes ut mastergradsstudenter fra universitetene, de fleste får ikke jobb. Blikket rettes utover.

— I 2001 kom den første telefonen i den landsbyen der vi bodde. Det var tre offentlige telefoner og vi måtte stå i kø og alle hørte på hva vi sa i telefonen. I dag har svært mange sin egen mobiltelefon.

— Internett hadde få hørt om, og svært få brukte det. I dag er det noe nesten «alle» har et forhold til og svært mange bruker det.

— I 2004 satt folk seg inn på den lokal kafeen for å se på Manchester United og Arsenal spille fotball, og «Dallas TV-serier» satte plutselig standarden for kunnskap om hvordan «vi i Vesten» lever. I ti år har folk sett oss «i kortene», og bildet som er skapt er meget vakkert.

— I 2004 brukte jeg godt over en time på en elendig humpeveg for å hente posten og laste ned mail i nærmeste by. I dag går det en ny kinesisk asfaltvei der, og det tar 25 minutter på samme strekningen.

— Organisering av en reise nordover gjøres av «bakmenn» med et proft apparat som er stort og velsmurt.

Tina Marie Asphaug er nettopp hjemme i Norge etter et opphold i Middelhavet:

Les også

Kjære hjelper, kjære flyktning, kjære ekstremist

Bedre helsevesen og flere fattige

Etiopia og flere afrikanske land er i en rivende utvikling, og mye positivt skjer for mange. Det er mulighetenes kontinent, og mange sier «look to Africa – nå skjer det mye bra».

Jeg er enig i at mye er positivt, men bak de positive tallene er det også en annen virkelighet. Det er seriøse og relativt sikre prognoser på at folketallet vil øke fra 1,2 milliarder til ca. 4 milliarder i år 2100.

Årsaken til dette er at hovedsakelig at barnedødeligheten er dramatisk redusert og helsestellet er blitt mye bedre, kombinert med en ekstremt ung befolkning.

Da blir det befolkningsvekst selv om antallet barn pr. familie går mye ned i mange land i Afrika.

(NB. Etiopia har i dag ca 94 millioner innbyggere, og det øker med 2,5 millioner pr. år)

Antallet fattige øker selv om mange klarer seg bedre. Dette er en av flere grunner til at det kan se ut som om Afrika kommer dårligere ut enn Asia, med tanke på FNs mål om å «utrydde fattigdom» .

Antallet fattige øker selv om mange klarer seg bedre.

Parallelt med dette skjer det allerede en klima— og miljøendring i Etiopia. I landsbyen der jeg bodde synker grunnvannet fort, og forørkningen har gått fort de siste årene.

Erosjonen av jorden er enorm, og jordbruket og folk lider av dette. Det er også blitt både «mer og mindre regn», med andre ord mer ektremvær.

Prognosene for fremtidens matvareproduksjonen er ikke god, selv om myndighetene har satt inn en meget god «grønn plan» der det satses stort på vekst og forandring, uten økning av klimautslipp (Climate- Resilent Green Economy).

Thomas Boe Hornburg kommenterer:

Les også

Flyktningkrisen vil avgjøre Erna Solbergs ettermæle

Erna og Sivs strategi er perspektivløs

Hvorfor kommer jeg med disse nedslående opplysningene?

Det handler om at vi trenger å se realistisk på årsaken til flyktningestrømmen i hele Europa. Det er en sammenheng mellom migrasjon/flukt og befolkningsvekst, klima og miljøutfordringer.

Om utviklingen i mange Afrikanske land ikke blir betydelig bedre enn det er i dag, vil det kunne få økende konsekvenser.

Enkelt sagt er det ikke attraktivt nok å bli boende i den landsbyen du er født.

Folk har til alle tider flyttet fra der det er lite ressurser til dit det er mye. Historien forteller oss mye om dette.

Krig og akutte kriser i Syria, Irak, Libya og så videre, er den viktigste årsaken til flyktningekrisen nå, men det er samtidig blitt åpnet en dør for mange andre flyktninger også.

Eritrea, Somalia, Sudan, Etiopia og andre land har lenge hatt mange flyktinger som har forlatt landet. Jeg er redd for at dette kan øke betydelig om ikke det jobbes mer målrettet.

Siv Jensen snakker ofte om å hjelpe folk der de kommer fra. Det virker som om Siv og Ernas hovedstrategi for å stoppe strømmen av folk er litt perspektivløs.

Det virker som om Siv og Ernas hovedstrategi for å stoppe strømmen av folk er litt perspektivløs.

Er det ikke til alles beste at vi investerer mer av oljepengene på nye og spennende markeder?

Bærekraftig, robust, solid fremtid sikres ikke med små og navlebeskuende grep. Vi må se på det større bildet for å få fremtidig balanse i regnskapet.

Per Anders Madsen:

Les også

Krisen er ikke blitt større, den har rykket nærmere

Vestens bistand har vært for naiv og snill

Skal vi grave oss ned i fortvilelse og gi opp? Nei, det finnes mange muligheter og grunn til optimisme.

Satsingen på skolevesenet i Afrika har vært enorm i mange år (mye med bistandsmidler), og i dag finnes mange universiteter i en rekke land. Vi vet at kunnskap er det beste våpen i mange kamper.

Det finnes mye oppdrift og optimisme. Vi har lært masse av de siste 40-50 år med bistandsarbeid, men det er fortsatt mulig å lære.

Et godt eksempel i Etiopia er at det er skrikende behov for yrkesopplæring, kvaliteten på håndverk henger etter. Om vi bruker mer av vår kunnskap, kreativitet og evne til relasjoner i fremtidens samarbeid for bærekraftig utvikling, kan vi klare dette, men enkelt blir det ikke.

Om flyktningkrisen og klimatrusselen får oss opp av apatien og inn i handling, kan de neste generasjonene få muligheter, de også.

Til slutt: Jeg etterspør ikke mer «veldedighet og hjelp» , det er ikke det Afrika trenger.

Det er fast og målrettet samarbeid der tillitt, gjensidighet, relasjon og langsiktighet er nøkkelord.

Mye av bistanden Vesten har stilt opp med har vært for naiv og snill. Den tiden bør være forbi.

Mye av bistanden Vesten har stilt opp med har vært for naiv og snill. Den tiden bør være forbi.

Om vi kunne kombinert de indiske/kinesiske kravene og tøffheten med den norske tillitten og velmenende hjelpsomheten, kunne mye bra skje.

Vi i det høye nord tror ofte at vi har nøkkel og løsning på det meste. Vi har mye å lære av våre søsken i Afrika.

Om vi lytter, og ser litt mer etter hva som finnes av ressurser på dette flotte kontinentet, vil vi kanskje bidra med mer «trade enn aid».


Vil du lese flere innlegg om flyktninger og bistand?

Røde Kors, Kirkens Nødhjelp og Norsk Folkehjelp skriver:

Tina Marie Asphaug er nettopp hjemme i Norge etter et opphold i Middelhavet:

Thomas Boe Hornburg kommenterer:

Hvordan vil ungdomspartiene møte migrantkrisen? Se video:

Si din mening og få med deg de viktigste og beste debattene — følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Politikk
  2. Flyktninger
  3. Bistand
  4. Migrantkrisen i Europa

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Bistand er ikke nok, næringslivet må med

  2. VERDEN

    Afrikas vekstvinner klarer ikke å fø sin egen befolkning

  3. KOMMENTAR

    Donald Trumps gavepakke til USAs fiender | Per Anders Madsen

  4. DEBATT

    Krevende veivalg for bistand

  5. KRONIKK

    Vil vi redusere antall flyktninger? Ikke bare begrense hjemlige ankomster? Legg om utviklingssatsingen.

  6. VERDEN

    Sultkrisene kan sende strømmen av mennesker mot Europa til værs igjen