Den amerikanske homorevolusjonen
Nye toner. I løpet av et lite tiår har amerikanerne snudd i synet på ekteskap mellom homofile. Det kan få stor betydning for hvem som blir USAs neste president.
Det var et øyeblikk i historien. Men det var et viktig øyeblikk. På Dodgers Stadium i Los Angeles var baseballspillerne i gang med å varme opp. På storskjermen dukket det plutselig opp et bilde av et kjærestepar. Teksten «Kiss Cam» sto skrevet med store bokstaver på skjermen. Oppfordringen til paret var klar: Kyss hverandre!
Et jubelbrøl ljomet ut over stadion da de to mennene snudde seg mot hverandre og kysset. På sosiale medier ble videoklippet en umiddelbar slager.
Baseball er noe av det mest amerikanske som finnes. Og Dodgers-fansens spontane applaus viser tydelig at noe er i ferd med å skje når det gjelder amerikanernes forhold til homofili.For å sammenligne: Det er bare 15 år siden to kvinner ble eskortert ut av den samme sportsarenaen etter at de kysset hverandre på «Kiss Cam».
De ni dommerne som utgjør den amerikanske høyesteretten sitter i disse dager og diskuterer spørsmålet om homofile ekteskap. Om en måneds tid vil de trolig komme frem til en avgjørelse: Har homofile par en grunnlovsfestet rett til å inngå ekteskap? Eller er ekteskap en union mellom én kvinne og én mann?
Endrer raskt mening
Høyesterett ligger allerede et hestehode bak resten av befolkningen. 11 år er gått siden homoekteskap ble lovlig i delstaten Massachusetts. Siden den gang har 35 andre delstater besluttet det samme. Seks av ti amerikanere støtter nå ideen om at homofile skal få lov til å gifte seg på lik linje med heterofile par. For ti år siden var det bare 37 prosent som mente det samme.
Blant unge mennesker i USA er holdningen enda mer positiv. 69 prosent av 18-29-åringer er for homoekteskap, ifølge forskningsorganisasjonen Pew Research.
Verdt å merke seg i den samme undersøkelsen: 61 prosent av unge republikanere støtter ideen.
Amerikanere endrer ofte mening relativt raskt i store, sosiale samfunnsspørsmål, slik de nå gjør i spørsmålet om homoekteskap.
Det samme skjedde i spørsmålet om abort på 1970-tallet, spørsmålet om ekteskap mellom svarte og hvite på 1950— og 60-tallet og spørsmålet om kvinners stemmerett på 1910-tallet.
En tilsvarende bevegelse kan være legaliseringen av marihuana. Foreløpig er det lovlig i fire delstater, men også her ser vi en klar holdningsendring i progressiv retning det siste tiåret.
Høyesterett forventes å stemme «ja» på spørsmålet om homofile har en grunnlovsfestet rett til å gifte seg. Dermed vil de også være på linje med flertallet i befolkningen.
Mot høyre, så mot sentrum
Spørsmålet vil få stor betydning for presidentvalget i 2016. På demokratenes side er ikke dette lenger et tema. President Barack Obama har snudd fra «nei» til «ja», noe som også illustrerer hvor partiet står. Da Hillary Clinton lanserte sin presidentkampanje i april, gjorde hun det med en video som blant annet viste et homofilt kjærestepar.
Men hva med republikanerne? Der er dette et mye vanskeligere spørsmål. Selv om 61 prosent av unge republikanere ønsker likhet for loven, er det de eldre, mer konservative i partiet som har en tendens til å sette tonen.
Dette handler i stor grad om at nominasjonsprosessen frir til de mest engasjerte - og dermed ofte de mest konservative - i partiet. Så kan kandidaten heller trekke inn mot det politiske sentrum i presidentvalget, der det handler om å kapre velgerne som sitter på gjerdet.
Mitt Romney valgte denne taktikken i 2012. John McCain gjorde det samme i 2008.
Alle 2016-kandidatene har sagt at ser på ekteskapet som en union mellom én kvinne og én mann. Texas-senatoren Ted Cruz har attpåtil bedt om en grunnlovsendring for å sikre at delstatene får trumfe høyesterettsavgjørelsen om saken.
Andre, mer sentrumsorienterte kandidater - folk som Rand Paul og Jeb Bush - har valgt en mer forsiktig linje. Liberalisten Paul sier at staten ikke bør legge seg for mye opp i hva folk gjør i privatlivet. Og Bush har sagt at man bør respektere Høyesteretts avgjørelse.
Både Bush og Paul kan få problemer med den holdningen når de skal kjempe om kjernevelgernes gunst i nominasjonsprosessen.
Åtte millioner nye velgere
Republikanernes høyre/sentrum-dilemma før 2016-valget er også synlig andre steder, spesielt i klimaspørsmålet. Kjernevelgerne kjøper ikke argumentet om menneskeskapte klimaendringer, og kandidater som Cruz, Rick Santorum og Mike Huckabee sier offentlig at de tror det hele er en stor bløff.
Utfordringen forsterkes ved at de mektige Koch-brødrene, som har bygget opp en formue på kull og olje og som har sagt at de vil bruke rundt seks milliarder kroner på republikanske kandidater de neste 18 månedene, ikke vil støtte politikere som vil redusere klimautslippene.
Rundt åtte millioner amerikanere vil kunne stemme for første gang ved presidentvalget til neste år. Unge amerikanere støtter klimakampen og homofiles rett til å gifte seg.
Om en måned vil vi få se om landets høyesterett sier «ja» til det siste.
Det blir et lite øyeblikk i historien. Men det blir et viktig øyeblikk.
