Psykiatrisk behandling som straff
Hvorfor blir Helsedepartementet provosert når jeg hevder at det bør opprettes sikkerhetssykehjem?
Justisdepartementet har lagt frem en proposisjon med forslag om utvidet adgang til å dømme utilregnelige lovbrytere til tvungent psykisk helsevern. Nå er det ikke bare de farlige, men også de «plagsomme» som skal kunne dømmes slik.
Jeg synes det er flott at man åpner for at flere alvorlig syke skal få nødvendig helsehjelp, men jeg finner det helt galt at dette skal skje med hjemmel i straffeloven og ikke i helselovene.
De som er så syke at de er strafferettslig utilregnelige mangler evne til realitetstesting og evne til å ta vare på seg selv.
De av disse som begår «plagsom» kriminalitet er ofte middelaldrende menn med behov for mange og sammensatte helsetjenester over lang tid. Grunnen til at de ikke får dette i dag, er at det har foregått en systematisk nedbygging av sengekapasiteten i psykiatrien gjennom mer enn 30 år.
Får ikke tilbud ved psykiatrisk sykehjem
Det finnes ikke langtidsavdelinger for syke der det ikke er noen quick fix. Disse kronifiserte pasientene får heller ikke tilbud ved psykiatrisk sykehjem, for de er også i stor grad avviklet.
Kommunale botilbud og frivillig medisinering er pasientene for syke til å nyttiggjøre seg av.
Dersom Justisdepartementet tror at det blir flere egnede senger med en slik lovhjemmel, tar de nok feil. Jeg ser at allerede i dag er det mange ny-syke som det er vanskelig å gi nødvendig oppfølging i institusjon fordi samfunnet har bestemt at de særreaksjonsdømte pasientene skal prioriteres.
Rimelig prioritering
Jeg finner det på et vis rimelig at samfunnet prioriterer omsorgen for dem som kan være farlige for andre når kapasiteten er sprengt. Men det er svært uheldig om det ikke skal være plass i sengeinstitusjonene for psykisk syke som ikke har begått kriminelle handlinger.
Og jeg misliker tanken på at psykiatrisk behandling skal oppfattes som «straff», selv om en strafferettslig særreaksjon ikke er det.
Departementet mener at dette vil angå så få personer at det ikke vil påvirke kapasiteten i psykiatrien. Årlig blir mellom 6000 og 7000 anmeldelser henlagt på grunn av antatt utilregnelighet.
Det dreier seg naturligvis ikke om 6000 til 7000 gjerningsmenn og noen hadde vel blitt erklært tilregnelige med bedre utredning. Men uansett mener jeg det kan dreie seg om et større antall pasienter.
Mangler kompetanse og kapasitet
Kommunene har ofte ikke kompetanse eller kapasitet til å bosette disse pasientene på en konstruktiv måte hvor også samfunnets behov blir ivaretatt.
I 25 år har jeg hevdet at det bør opprettes sikkerhetssykehjem, eller sikkerhetshjem for kronikere som ikke kan ta vare på seg selv og som trenger rammer for ikke gjentatte ganger å bedrive destruktive handlinger, hvor andre eller de selv blir offer. Det virker som om Helsedepartementet blir provosert når jeg sier dette.
Overlatt til private firmaer
Det forundrer meg at dette ikke oppfattes som en offentlig oppgave. I stor grad blir etablering og drift av slike bemannede hjem overlatt til private firmaer.
Vi trenger offentlige sikkerhetshjem innen spesialisthelsetjenesten for dårlig fungerende, kronifiserte pasienter, først da får vi et lovverk og en bemanning som også ivaretar pasientens rettssikkerhet.
Da kan også resten av psykiatrien frigjøre kapasitet til å forhindre at flere rekrutteres til denne ulykkelige gruppen.
Les også:
