Meninger

Kort sagt 26. april

  • Aftenposten Redaksjon

OPT__UGL0438_doc6ogmqdvqg1sdn7qblbq-kuT7eQeOdt.jpg Foto: Morten Uglum

Dagens korte debattinnlegg.

Rettsmedisin er ikke en hobby

  1. april hevder Torleiv Ole Rognum at Den norske patologforening motarbeider en spesialitet i rettsmedisin. Påstanden er unyansert og krever utdyping.

Basis i rettsmedisin er de medisinske spesialiteters kompetanse, anvendt for å gi sakkyndig råd til påtalemyndigheten. Rettsmedisin er således et vidt begrep og favner rettspsykiatri, klinisk rettsmedisin (=vurdering av skader på levende) og rettspatologi.

Patologforeningen har gått inn for at undersøkelse av levende gjøres av de respektive legespesialister, som må ta en tilleggsutdannelse. Slik kompetanse ville for eksempel være aktuell for leger i skade— eller voldtektsmottak, men også for patologer med slike oppgaver.

Rettspatologien utføres i hovedsak av patologer. Bare få leger på listen over leger med særskilt kompetanse er ikke spesialister i patologi og mangler kompetanse i å vurdere forandringer som ikke skyldes kriminelle handlinger, men sykdom. At statistikken viser at 40 prosent av alle dødsfall som obduseres rettslig er døde av sykdom, tilsier at kunnskaper i patologi er viktig bakgrunnskunnskap.

Den rettspatologiske virksomheten i Oslo er underlagt Folkehelseinstituttet. Ellers i landet er rettspatologien knyttet opp mot patologiavdelingene. Patologforeningen har derfor foreslått at rettspatologi anerkjennes som en tilleggsutdannelse til patologi, en grenspesialitet. Dette ville sikre rettspatologene et nødvendig fundament i sykdomslære som basis for sin spesialisering.

Det er tette bånd mellom patologi og rettspatologi, noe som har vært viktig, ikke minst av hensyn til rekruttering. Yngre krefter bør derfor alliere seg for å sikre en god faglig basis for norsk rettspatologisk virksomhet fremover.

G. Cecilie Alfsen, leder,faggruppe obduksjon, Den norske patologforening

Rune Lilleng, leder, spesialitetskomiteen i patologi, Den norske legeforening

Ying Chen, leder, Den norske patologforening

Grefsenfolk – en fare for liv og helse?

Per Jæger i Boligprodusentenes Forening retter i Aftenposten 20. april pekefingeren mot egoismens høyborg: Nedre Grefsen. Han sier: «Disse villaeierne har nytt godt av de store samferdselsinvesteringene. Nå trekker de opp stigen etter seg, i stedet for å være solidariske med den nye generasjonen boligkjøpere.» Ja, at det går an – istedenfor å selge sitt hus og bidra til at et velfungerende bomiljø saneres, har vi den frekkhet å ville bli boende, og la barna vokse opp i et trygt og stabilt miljø. De samferdselsinvesteringene vi «har nytt godt av» har forøvrig bidratt til at vi lever i et av Oslos mest forurensede og kaotiske trafikkområder.

Jæger er dypt bekymret: Sykepleiere, brannmenn og politifolk har ikke råd til å bo i Oslo! Bare fordi disse Grefsen-folkene ikke vil selge til Jægers bransjevenner. Resten av Oslos ca. 600.000 innbyggere er prisgitt ca. 400 boligeierne som klatrer opp i epletrærne sine og trekker opp stigen! Oslo går en usikker tid i møte der brann, kriminalitet og manglende pleie vil florere. At Jæger bør påvirke bransjen til å bygge billigere, er selvsagt ikke et tema – det vil jo redusere profitten!

Ifølge Jæger er utbyggerne klar til å ofre seg: «Han tror ikke det vil ta lang tid før utbyggerne rykker inn i hagene på Nedre Grefsen. Jeg tror dette området vil bli transformert ganske fort. Utbyggerne vil by veldig mye mer for disse eneboligene enn om de var blitt solgt til noen som skulle bo i dem.» Eneboliger i området – med tomt på ca. 700 kvadratmeter – selges for 10–12 millioner, så Jægers nivå må bli en 25–30 millioner målet. Med det prisnivået vil nok de gruppene Jæger har sånn omsorg for, kjøpe leiligheter i fleng i de 12 etasjes blokkene som skal skape aktivt miljø med grønne lunger.

På direkte henvendelse har Jæger ikke svart på hva han legger i «lang tid», at kommuneplanen krever en enhetlig planlegging av de 220 målene på Nedre Grefsen før noe kan bygges, har han kanskje ikke fått med seg.

Jæger karakteriserer en hel bydel som ansvarsløse egoister fordi vi har et annet syn på råkjøret i en kommuneplan som ikke er tilfredsstillende kommunisert til bydelspolitikere, administrasjon eller befolkning.

Det er nærmest injurierende.

Haavard Nordlie, stigeeier på Grefsen

På tide med et kompetanseløft i barnevernet

Det norske barnevernet møter nå kraftig kritikk fra internasjonalt hold. Rumenere demonstrerte nylig i Bucuresti, og flere demonstrasjoner er under planlegging. Lørdag viste BBC dokumentaren Norway – parents against the state.

Kritikken er ikke ny. Barnevernet arbeider i spenningsfeltet mellom for mye og for lite, og vil alltid kunne kritiseres for å flytte barn for tidlig – eller for sent. Så lenge virksomheten forvalter både hjelp, kontroll og makt, vil dette være et dilemma. At kritikken er kjent, gir imidlertid ingen unnskyldning for å skyve den til side.

Barn som mangler beskyttelse trenger modige barnevernsansatte, og voksne med makt. Denne makten kan imidlertid også misbrukes. Foreldre som mistolkes på grunn av språk- og kulturforskjeller, kan fanges i barnevernets forståelser for aldri mer å slippe løs. Makten, som kan brukes til å berge et barn, kan også ødelegge en familie.

Er en treårig bachelorutdanning tilstrekkelig for å forvalte denne makten? Vi mener utdanningen bør utvides, men vet det vil ta tid. I mellomtiden kan vi utvikle et pilotprosjekt der ferdigutdannede bachelorstudenter får tilbud om ytterligere to studieår. Hver utdanningsinstitusjon kan inngå i forpliktende samarbeid med en barneverntjeneste, og la studiet veksle mellom veiledet praksis, teoretisk fordypning og refleksjon. Studenter kan møte barn og foreldre over tid, og læringsutbyttet kan maksimeres i overlappet mellom barneverntjeneste og universitet.

Det vil koste. Og det finnes organisatoriske utfordringer. Men det er mulig. Barnevernets makt må forvaltes med kunnskap, ydmykhet og respekt. Det tar tid å lære.

Reidun Follesø, professor, Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord universitet

Grethe M. Borgerød, universitetslektor, Institutt for barnevern og sosialt arbeid Campus Harstad, Universitetet i Tromsø

Kate Mevik, dosent, Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord universitet

Vindkrafts inngrep i naturområder

Professor Øyvind Østerud svarer 15. april på kritikken av hans Uviten-artikkel om vindkraft, men han kan ikke ha lest innlegget av Torbjørg Jevnaker og undertegnede særlig godt når han hevder at vi «ikke tillegger nedbyggingen av naturområder noen betydning». Tvert imot deler vi Østeruds bekymring for at vindkraftutbygging ofte planlegges i villmarkspregede og inngrepsfrie naturområder, noe som kan medføre irreversible tap av naturmangfold og landskapsverdier.

Med finansiering fra Norges forskningsråd skal en forskergruppe ved Fridtjof Nansens Institutt undersøke behandlingen av naturhensyn i konsesjonssystemet og hvordan blant annet lokalpolitisk press og næringsinteresser påvirker beslutninger om vindkraftutbygging. Vi ser frem til å fortelle Østerud og andre interesserte om de forskningsbaserte resultatene fra dette prosjektet.

Lars H. Gulbrandsen, forsker, Fridtjof Nansens Institutt

Holtsmarks modell og konklusjoner

Bjart Holtsmark svarer i Aftenposten 14. april på vår påpekning av urealistiske forutsetninger og forenklinger i hans modell for analyse av vekst, utvikling og karbonbinding i skogbiomasse.

Han viser i Viten-artikkelen til en rapport fra Miljødirektoratet (2011), der ulike treslag, boniteter og skogskjøtselstiltak inngår. Vår påpekning gjelder Holtsmarks egne modeller, fra hans doktoravhandling, som vi antar er basis for påstanden at det tar 300 år før biodrivstoff fra skog er positivt for klimaet.

Han forutsetter i avhandlingen at all økt hugst brukes til energiformål. I Viten-spalten gjør han et skjønnsmessig overslag på hva han tror er effekten av mer realistisk bruk av skogbiomassen. Det understreker et av våre poeng.

Han påstår å ha tatt tilbørlig hensyn til både sammenbrudd i gammel skog og å erstatte glisne gammel bestand med ny rasktvoksende skog. Men de enkle følsomhetsanalysene han gjør, er også her faglig uholdbare. Karbonmengden i glissen gammel skog vil være lavere enn Holtsmarks gjennomsnitt. Ved sammenbrudd kollapser ofte hele skogstrukturen, slik at store deler av biomassen ikke lenger kan benyttes i bygninger og andre kvalitetsprodukt.

Skogen i Norge, og ellers i verden, varierer, både med hensyn til produksjonsforhold og kvalitet på trevirket. En helhetlig analyse av best utnyttelse av denne ressursen, der ulike økosystemtjenester avveies og optimaliseres i samspill med markedsmuligheter for lønnsom virkeanvendelse, krever en langt mer sammensatt modell enn den Holtsmark benytter i sin avhandling.

Birger Solberg, professor

Hans Fredrik Hoen, professor, begge Institutt for naturforvaltning, NMBU

Syk – sykere – syk toppidrett!

Hva skal/må/burde til for å ha suksess i den moderne toppidrettsverden? Har jeg det som kreves? Er jeg villig å investere det som skal til! Noen ganger er jeg litt i tvil, fordi: Jeg tåler mye og hard trening og det over mange år. Mine pusteorganene virker fortsatt som de skal. Ingen behov for justering eller medisinering. Jeg har hverken noen antydning til kyssesyke eller rhino-virus. Overbelastningsskadene mangler helt. Immunforsvaret funker enestående.

Ingen penicillinkur i hele mitt liv. Stoffskiftet mitt sprudler naturlig og uten kjemi. Hormonnivået mitt? Blodbildet? Oksygenopptaket? Jeg ser ingen grunn til å teste/screene. Samtlige organer funker så det suser.

Øyene er hvite, huden er ren. Heller ingen andre tegn til forgiftning. Faktisk er hverken en helsescreening eller generalhelsesjekk planlagt.

Jeg trenger ingen fikseoperasjon eller smertestillende/betennelsesdempende sprøyte. ikke i nesa, ikke i ryggen, ikke i foten, ikke i skulder, ikke i kneet ...

Legebesøk er et fremmedord. Budsjett for medisinsk støtte i alle år = 0 kroner. Klarer meg faktisk uten tabletter, fysio eller osteopat.

Også mentalhelsen blomster om dagen, og humøret er på topp.

Jeg er uten tvil frisk som en fisk, sterk som en okse, sover godt om natten og er glad i livet mitt.

Hva mangler jeg?

Lukas Udelhoven, trener i team Ida Marcussen, som satser toppidrett uten olympiatoppens ekspertise og uten medisinsk fritak