Meninger

Terrorsakens ramme er lagt

  • Inge D. Hanssen
    rettskommentator

Forsvarerne Odd Ivar Grøn (t.h.) og Tord Jordet på vei ut av Ila fengsel i går. De to var sammen med klienten Anders Behring Breivik da han i går ble forkynt tiltalebeslutningen fra Statsadvokatene i Oslo, og diskuterte den med ham i etterkant. DAG W GRUNDSETH

Terrortiltale. Jeg har sett noen tusen tiltalebeslutninger. Tiltalen mot Anders Behring Breivik gjør sterkest inntrykk.

Siden 22. juli har vi lest og hørt mye om det som skjedde i Regjeringskvartalet og på Utøya denne skjebnesvangre dagen. Likevel gjør det et dypt inntrykk når tiltalebeslutningen nå foreligger.

For første gang får vi en helhetlig gjennomgang av grusomhetene. I gjerningsbeskrivelsen kan vi lese hvordan Behring Breivik drepte hver enkelt av de 77 personene som ikke lenger er blant oss. Og hvilke skader 33 andre ble påført da han forsøkte å drepe dem.

Det er korte, konsise beskrivelser.

Hvor mange skudd som traff den enkelte – fra ett til åtte skudd. Hvor vedkommende befant seg på Utøya, hvordan kulene rammet. Dødsårsaken.

Hvor de døde i Regjeringskvartalet befant seg. Hvilke skader de ble påført da den 950 kilo tunge bomben eksploderte. Dødsårsaken.

Dette er sterk kost, selv for en gammel rettsreporter.

Tidsskille

Tiltalebeslutningen representerer et tidsskille i 22. juli-saken. Anders Behring Breivik er ikke lenger siktet i saken, han er nå formelt tiltalt. Tiltalen angir rammen for hovedforhandlingen, som begynner i Oslo tingrett mandag 16. april.

Juridisk sett inneholder tiltalebeslutningen ingen overraskelser. Riksadvokaten legger til grunn at det dreier seg om to ulike terrorhandlinger. Tiltalen gjelder derfor to tilfeller av brudd på terrorbestemmelsen i straffelovens paragraf 147a. Lovparagrafen dekker både overlagt drap begått under særdeles skjerpende omstendigheter og sprengning som kan medføre tap av menneskeliv.

For at Behring Breivik kan dømmes etter denne paragrafen, må det foreligge forsett om terror. Det vil neppe by på særlige bevismessige problemer for aktoratet å bevise at forsettet besto i å skade en funksjon av grunnleggende betydning i samfunnet – Regjeringen, den utøvende makt.

Hverken Statsministerens kontor eller kontorene til syv departementer kunne brukes etter bombeeksplosjonen i Regjeringskvartalet. De ble satt ut av spill og kunne ikke utføre sine oppgaver.

Terrorforsett

At Behring Breiviks handlinger skapte frykt i befolkningen, behøver man heller ingen professortittel for å se.

Terrorforsettet er på plass. Handlingene var nøye planlagt. Bevisene finnes blant annet i Behring Breiviks egne politiforklaringer.

Riksadvokaten vurderte om Behring Breivik skulle tiltales for forbrytelse mot menneskeheten, men kom til at det kollektive preget som denne bestemmelsen forutsetter, ikke foreligger. Det betyr heller ikke noe for strafferammen. Rammen er 21 års fengsel eller forvaring – som for terrorbestemmelsen.

Ingen er tidligere dømt etter paragraf 147a her i landet. Heldigvis, får vi si. Retten har derfor ingen rettspraksis å forholde seg til når den skal ta sin avgjørelse.

Fornuftig avveining

Under utarbeidelsen av tiltalebeslutningen har påtalemyndigheten stått overfor flere utfordringer. Det viktigste er å få frem omfanget av de skader Behring Breivik har forvoldt, og samtidig individualisere de straffbare forholdene – hvem som ble drept eller skadet, hvem som er fornærmet.

Nærmere 900 enkeltpersoner i Regjeringskvartalet og på Utøya er mer eller mindre direkte berørt av Behring Breiviks handlinger. Det sier seg selv at det er umulig å nevne alle i en tiltalebeslutning. I så fall ville saken ha sprengt alle fornuftige rammer; mange av dem måtte ha forklart seg i retten.

Påtalemyndigheten var nødt til å sette en grense, selv om en del AUF-ere sikkert føler seg glemt eller utelatt. Jeg mener at det er en fornuftig avveining som er foretatt.

Det er ingen ting i veien for at aktoratet til hovedforhandlingen utarbeider en liste over de fornærmede som ikke er nevnt i tiltalen, for eksempel i forbindelse med innledningsforedraget. Dermed blir de en del av sakens akter allikevel.

Ikke annet valg

I tiltalebeslutningen konkluderer Riksadvokaten med at Behring Breivik må overføres til tvungent psykisk helsevern. Pr. i dag har han ikke noe annet valg. Det foreligger en godkjent rettspsykiatrisk erklæring som konkluderer med at Behring Breivik er strafferettslig utilregnelig. Da kan han ikke idømmes fengsel eller forvaring.

Dersom Riksadvokaten skulle ha konkludert annerledes, ville det ha vært et fullstendig brudd med de prinsipper påtalemyndigheten vanligvis følger. Det er aldeles ikke å oppnevne seg selv til dommer, slik det har vært hevdet fra enkelte ivrige bistandsadvokater.

Det er imidlertid fornuftig, slik det gjøres i tiltalen, å ta et forbehold om endring dersom erklæringen fra de to nye sakkyndige og innholdet i rettsforhandlingene tilsier det. I så fall kan det komme på tale å nedlegge påstand om 21 års forvaring av hensyn til samfunnsvernet.

En avgjørelse om dette blir ikke tatt før alle de fire sakkyndige og medlemmer av Den rettsmedisinske kommisjon har forklart seg i retten. Det er det siste som skjer før prosedyrene tar til.

Da er vi langt ute i juni måned.

  1. Les også

    52 av ofrene fra Utøya døde av skudd i hodet

  2. Les også

    Bistandsadvokat: - Dette må dere ikke lese alene

  3. Les også

    AUF-leder Eskil Pedersen: - Veldig tøft å lese tiltalen

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Terroristens menneskeverd respekteres.

  2. NORGE

    Lagmannsretten: Dommer i Breivik-saken byttes ut

  3. POLITIKK

    AUF-lederen: «Et ynkelig forsøk fra barnemorderen»

  4. NORGE

    Fem år siden 22. juli - dette skjer i dag

  5. NORGE

    Høyreekstremistisk amerikaner pågrepet, 25 demonstranter anholdt på Torshov

  6. KOMMENTAR

    Bare én gang tidligere er et barn dømt til forvaring. Dét drapet har mange likhetstrekk med drapet på Marie Skuland.