Meninger

Kort sagt, lørdag 10. august

  • Debattredaksjonen

Homoseksuelle aktivister. Dette er dagens kortinnlegg!

Homoseksuelle aktivister er ikke marginalisert lenger

Frank Rossavik skriver i Aftenposten 27. juli om homolobbyens og hørselslobbyens krav til ensretting. Et eksempel på hans erfaringer er hans støtte til Fritt Ords Pris til meg i 2009. Han skriver: «Hun representerte en strømning som var blitt marginalisert». Men det store flertallet, gifte etter gammel lov, fratatt rett til samtykke til ny homolov, og de som var imot barns tap av rett til far i barneloven (2009,§ 4a), kan ikke marginalisere. Men de kan og ble tyrannisert av de politisk korrekte på Stortinget.

Rossavik skriver «at homofile må slutte å dyrke offerrollen. «Å tåle Monsen var å vise styrke. Stemningen ble ikke bedre av det». De dyrket ikke offerrollen, de okkuperte den. Jeg måtte være sterk, ikke dem. Jeg måtte ha sikkerhetsvakt (politiets vurdering), ca. 1000 demonstrerte foran operaen, 4500 skrev under på en protestliste (jeg har den), lesbiske Lisa Dillan lagde en konsert, det kom en hatside på Facebook som ligger der fremdeles. Facebook vil ikke fjerne den.

Jeg fikk støtte privat og noe i mediene. Ingen andre prisvinner har vært utsatt for noe lignende. Jeg tilhører ingen beskyttet gruppe, hva ville mediene da skrevet om heksejakten?

Til slutt skriver Rossavik: «Det er ikke galt at grupper dyrker identitet (og kultur) for å styrke samholdet i en kamp mot undertrykkelse og marginalisering. Problemet oppstår når identiteten blir et mål i seg selv, noe som skal vernes mot kritikk og annen påvirkning.»

Men homoseksuelle aktivister som går inn i en masseidentitet, blir upersonlige, som alle andre som slutter seg til sekteriske bevegelser. Nå er de (ca. 1–3 prosent av befolkningen) ikke marginalisert lenger, de har makten.

Nina Karin Monsen, filosof og forfatter


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Frank Rossavik
  3. Homofili