Meninger

Feiring eller grunnlovsdebatt?

  • Erik Lundesgaard

Grunnloven er et symbol heller enn et aktivt lovdokument, noe feiringen av 17. mai illustrerer, skriver Erik Lundesgaard. Foto: Erik Berglund

Jubileum. Vi nærmer oss grunnlovsjubileet i 2014 med stormskritt. Skal vi unngå at feiringen blir innholdsløs, må vi stille spørsmålet om hva vi vil grunnloven skal være.

«Hva skal vi med grunnloven, vi har jo juristene», spurte professor i historie, Jens Arup Seip, ironisk. Han mente juristene hadde hatt for stor innflytelse over grunnloven.

Erik Lundesgaard

Bak en tilsynelatende objektivitet har juristene kunnet definere politikk som rett gjennom begrepet konstitusjonell sedvanerett. I kombinasjon med Stortingets historiske motvilje mot å endre grunnloven, har dette gjort at Norge er blitt kalt grunnlovskonservativt.

Resultatet er tydelig i dag: Det er et sprik mellom hvordan landet styres og den skrevne konstitusjonen i grunnloven. Som Gudmund Hernes berømt formulerte det i Maktutredningen fra 1980: «Vil en vite hvordan det politisk-administrative system i vårt land fungerer, er grunnloven det siste dokument en bør lese».

Et symbol

Grunnloven er et symbol heller enn et aktivt lovdokument, noe feiringen av 17. mai illustrerer. Dessuten er det uenighet om hvordan grunnloven skal tolkes, noe vi så i diskusjonen om regjeringens møteplikt i Stortinget nylig.

I januar i år la Menneskerettighetsutvalget ledet av mangeårig stortingsrepresentant Inge Lønning (H) frem sin innstilling. Menneskerettsutvalget er av den oppfatning at sentrale menneskerettigheter bør innlemmes i dagens grunnlov med et eget kapitel. Menneskerettigheter i grunnloven er viktig, men vel så viktig er å stryke grunnlovens funksjonelle side i norsk statspraksis.

Selvbinding

I dag befinner Grunnloven seg i spenningsfeltet mellom politisk historie og politisk pragmatisme. Den er både et historisk dokument og et rettsdokument. Det er ubestridelig at grunnloven spiller en rolle i dagens Norge, uansett hva Gudmund Hernes i sin tid mente.

Det er et sprik mellom hvordan landet styres og den skrevne konstitusjonen i grunnloven

Ingen grunnlov av 1814, ingen moderne stat og demokrati. Grunnloven satte den liberale rettsstat med lovstyre, maktfordelingsprinsipp og demokrati i system. All lovgivning i Norge utleder sin gyldighet nettopp fra grunnloven. Grunnlovens funksjon er å legge grunnlaget for stabil styring og et stabilt samfunn. Konstitusjonen er et verktøy for å binde andre og seg selv, og for å forhindre maktmisbruk. Det kalles derfor gjerne for selvbinding.

§ 112 er selvbinding i praksis, da den fastslår prosedyren for å endre grunnloven. Denne er vanskeligere enn ved øvrig lovgivning, og i siste del av paragrafen heter det:

«(...) Forandring [maa] aldrig modsige denne Grundlovs Principer, men alene angaa Modifikationer i enkelte Bestemmelser, der ikke forandre denne Konstitutions Aand (...). «

Forsiktig reform

Denne formuleringen har vært gjenstand for harselas. Reelt sett kan den forstås som en selvmordspakt. Hva faktisk «Konstitutions Aand» ånd består i er et definisjonsspørsmål. Men, § 112 har ikke stått i veien for en skreven oppdatering eller reformering av grunnloven. Det har vært over to hundre grunnlovsendringer siden 1814, hvor av mange har angått de samme paragrafer om eksempelvis valg og antall stortingsrepresentanter. I tillegg har ny praksis som parlamentarismen blitt definert som konstitusjonell sedvanerett.

Våren 2007 ble grunnloven gjenstand for en forsiktig reform, som innbar de største endringene av Grunnloven siden 1814. Et nesten samlet storting opphevet todeling av Stortinget i Lagting og Odelsting og reformerte riksretten. I tillegg ble parlamentarismen skrevet inn i grunnloven med henholdsvis en ny § 15 om regjeringens plikt til å gå av hvis Stortinget har mistillit til den og regjeringens opplysningsplikt overfor Stortinget i § 82. Dette var fullbyrdelsen på en 130 år gammel prosess med innføring av parlamentarisme, som startet med statsrådssaken i 1884.

Nye reformer

Reformen står som et eksempel på hvordan Grunnloven kan reformeres og oppdateres på samme tid med støtte fra et stort flertall i Stortinget. Flere deler av norsk statsskikk kan reformeres og oppdateres på en tilsvarende måte. Reformen av 2007 har styrket grunnloven som politisk redskap uten at det har gått på bekostning av den symbolske funksjonen. Eksempelvis: Det er i dag mer sannsynlig at noen av regjeringens medlemmer vil kunne bli stilt for riksrett. Flere deler av grunnloven kan være gjenstand for en tilsvarende prosess, som kan lede ut i nye reformer og oppdateringer av grunnloven, eksempelvis:

— Er det hensiktsmessig at Grunnloven skrives i en språkmal som aldri har eksistert, slik Finn-Erik Vinje har dokumentert. Burde man ikke endre praksis som i jusen for øvrig, hvor endringer skrives i den til enhver tid gjeldende språknorm?

Les også

En mer fristilt kirke

— Dannelsen av norske regjeringer etter et valg, skjer uformelt med forhandlinger på bakrommet. Bør regjeringsdannelsen formaliseres med et innsettingsvedtak? Det vil kunne etablere sterkere regjeringer og forplikte regjeringer sterkere overfor Stortinget og omvendt.

— I norsk grunnlovstradisjon har juristenes fortolkning av Grunnloven blitt tillagt stor betydning. Har juristenes definisjonsmakt over Grunnloven og statsskikken vært for stor, og hva er igjen av den konstitusjonelle sedvanen etter reformen i 2007?

— Store deler av grunnloven omhandler kongen i betydning statsoverhodet og regjeringen. Er det nødvendig å spesifisere regentens og regjeringens oppgaver og rolle i grunnloven?

— Det er ikke usannsynlig at stat og kirke blir skilt i de nærmeste ti årene. Hvilke betydning vil det ha for grunnloven og statsreligionen?

— Det er blitt avholdt flere folkeavstemninger i Norge uten at det finnes regler for dette i grunnloven. Er det nødvendig at prosedyren ved folkeavstemninger skrives inn i grunnloven?

— Det kommunale selvstyret har en sentralt plass i Norge etter formannskapslovene av 1837. Bør det kommune selvstyret også befestes i grunnloven?

Jubileet i 2014

Det er bare noen av spørsmålene som bør stilles om grunnlovens funksjon i Norge. Spørsmålet er hva vi ønsker grunnloven skal være. Både et sterkt symbol på Norge, samt et politisk redskap og en sikkerhetsventil mot maktmisbruk er å foretrekke. Dette bør også reflekteres ved markeringen av 200 års jubileet i 2014, om ikke feiringen skal bli like innholdsløs som markeringen av unionsoppløsningen i 2005.

God 17 mai!

  1. Les også

    Den grunnleggende verdi

  2. Les også

    Norske bunader kommer fra hele verden

Relevante artikler

  1. MENINGER

    Kan gnister bli flammer?

  2. MENINGER

    Lord Laks

  3. MENINGER

    Det beste av det neste

  4. MENINGER

    Drømmen om livet

  5. MENINGER

    En uskjønn etterlysning

  6. MENINGER

    EU sett med norske øyne