Jeg kjente på en Hulken-aktig følelse av rå aggresjon. Mot en femåring.
Dette er hva som skjedde.
Nylig skjedde det noe som rystet meg langt inn i sjelen. For første gang siden jeg selv var et barn, fikk jeg en sterk trang til å benytte meg av rå, primitiv, fysisk vold.
Mot en femåring.
Dette er hva som skjedde:
Jeg gikk rundt i nabolaget vårt med min sønn, lykkelig uvitende om hva som var i ferd med å skje, da et annet, eldre barn plutselig uoppfordret kastet en pinne på ettåringen min.
La meg presentere dere for hovedpersonene i denne historien.
I det pinnen traff magen hans, utløste det en bølge av sinne som strålte fra brystet mitt og forgrenet seg ut i hele kroppen.
Jeg, i motsetning til femåringen, har heldigvis impulskontroll, så jeg sa ikke det jeg egentlig ville si.
Da jeg kom hjem etterpå, derimot, lot jeg følelsene ta over. Da var det vanskelig å være en tilstedeværende forelder.
Da jeg skulle gjenfortelle det til Jostein, kjente jeg på en Hulken-aktig følelse av rå aggresjon. Jeg ville ha hevn, og jeg ville ha det nå.
Dagen etter hadde heldigvis det blodrøde hatet stilnet. Jeg så klart igjen og innså at dette nok handlet mer om meg og frykten for at jeg ikke kan beskytte min sønn mot alle verdens fæle mennesker.
Og jeg innså at man ikke kan bebreide et barn.
Derfor skal jeg vente til han blir voksen. Da skal jeg dra til huset hans og terrorisere ham, så han aldri føler seg trygg igjen.
