Meninger

Tegnehanne pusser opp. Skal aldri gjøre det igjen.

  • Hanne Sigbjørnsen
    Hanne Sigbjørnsen
    Tegnehanne
«Det begynte med en tanke om at det hadde vært litt finere med slett vegg enn med strietapet. Det utartet til et hat mot dem som bodde her før oss.»

Målet var at leiligheten skulle se ut slik utstillingsrommene på IKEA ser ut, eller helst enda bedre.

Her om dagen bestemte Jostein og jeg at i stedet for å ha det stygt hjemme, så ville vi ha det fint.

Dette er oppsiktsvekkende, fordi jeg hele livet har bygget min identitet rundt å ikke bry meg om interiør. Jeg har lagt stor vekt på komfort og null vekt på estetikk. Da foreldrene mine kjøpte en sofa som praktisk talt var laget av jern, tok jeg det som en personlig fornærmelse.

Den var fin, for all del, men den var omtrent like behagelig som å lese gjennom tilbakeblikkene på Facebook.

Nylig har det skjedd et skifte. Til min store frustrasjon har jeg begynt å bry meg.

Det begynte med en tanke om at det hadde vært litt finere med slett vegg enn med strietapet, og så vokste det til en svær kjøttetende plante av en helomvending hvor alle ting i leiligheten var stygt og helst burde brennes. Det utartet til et hat mot dem som bodde her før oss.

Vi bestemte oss for å pusse opp. Aller helst ville jeg gjøre alt på en gang, men vi begynte med det rommet vi ser på minst: soverommet.

Det skulle sparkles og males og møblene oppgraderes. Målet var at leiligheten skulle se ut slik utstillingsrommene på IKEA ser ut, eller helst enda bedre.Fortvilelsen begynte med sparklingen.

Så var det møblene. Vi skulle bytte ut praktisk talt alle møblene, i bedre, finere, overlegne møbler.

For ikke å snakke om malingen. Det var et økonomisk kapittel for seg selv.

Og etter alt dette oppstyret ble jeg, av en mer estetisk bevisst bekjent, minnet på at selv om jeg nå bryr meg om interiør, betyr ikke det at jeg er god på det.

All denne motgangen ble for mye for oss. Vi grunnet to strøk og så ga vi oss for alltid. Men en ting kan ingen ta fra oss; følelsen av å se på vår nye vegg. Nå vet jeg hva Michelangelo følte da han så opp i taket på Det sixtinske kapell.

Jeg er glad vi gjorde det, men jeg er også glad vi stoppet der. ​

Les mer om

  1. Tegnehanne
  2. Tegneserie
  3. Oppussing
  4. Interiør