Meninger

En ny bølge av menneskehandel kan nå Norge om vi ikke gjør noe | Catharina Drejer

  • Catharina Drejer
Regjeringen og de humanitære organisasjonene er nødt til å se behovet for beskyttelse av flyktningene som nå ankommer Norge, skriver Catharina Drejer.

Alle husker bildet av den lille gutten som ble skyllet på land livløs. Men er det noen som husker bildet av jenta som var tatt til slave da hun var fire år og senere døde av matmangel?

Krisesituasjoner er ideelle for menneskehandlere på jakt etter ofre.

De velger ofte de mest sårbare kvinnene, barna og mennene som mål for utnyttelse. Dette er en alvorlig kriminalitet som trenger vår oppmerksomhet.

Vi står nå midt i en krisesituasjon. En flyktningkrise der et stort antall mennesker leter etter trygghet og beskyttelse.

Norge blir stadig sterkere berørt av det som lenge bare var fjerne TV-bilder. Heldigvis er det mange som vil gjøre noe.

Noen har åpnet hjemmet sitt, noen har delt ut soveposer og andre nødvendigheter.

Flere lands regjeringer, fremfor alt Tyskland, har vist handlekraft, og mediene dekker situasjonen godt. Det berører oss alle.

Vi vet ikke hvor mange som kommer til Norge. (Vi hadde en plan om å ta imot 10.885 flyktninger, men dette tallet er altfor lavt nå.)

Situasjonen er krevende og vil blant annet kunne føre til at man overser den store faren for menneskehandel.

  • Det hevdes at verden aldri tidligere har hatt flere slaver. Men hvor mange dreier det seg egentlig om?

Det virker ikke som vi tar slaveri alvorlig

Mennesker på flukt har et ekstra stort behov for beskyttelse.

995707_10151728555310733_330540533_n_doc6mrzyrujnzo1lgfhb2hh.jpg

Som samfunn må vi kjenne til risikoen disse menneskene bærer med seg. Risikoen for å bli utnyttet og misbrukt.Det kan være tvangsprostitusjon, men også tvangsarbeid innen landbruk, hjemmetjenester, tigging, bygningsarbeid, og så videre.

For ikke lenge siden ble personer i Nederland dømt for utnyttelse av gateavisselgere.

Menneskehandelen er overalt, og dens kriminelle blir stadig mer kreative.

Handel med mennesker er blitt en stor og lønnsom industri. Det er mellom 21 og 36 millioner slaver i verden, det viser anslag fra blant annet Den internasjonale arbeidsgiverorganisasjonen ILO.

Er det noen som husker bildet av jenta som var tatt til slave da hun var fire år og som senere døde av matmangel?

Menneskehandel er også en av de raskest voksende kriminelle industriener i verden. FN har også flere ganger rapportert at denne industrien er den tredje mest lukrative kriminelle industrien, bare slått av illegalt salg av narkotika og våpen.

Alle husker bildet av den lille gutten som ble skyllet på land, livløs.

Men er det noen som husker bildet av jenta som var tatt til slave da hun var fire år og som senere døde av matmangel?

Eller mannen som ikke fikk se familien sin på 22 år fordi han mot sin vilje var tvunget til å arbeide på en fiskebåt?

Slaveri er ikke noe nytt, men det virker ikke som vi tar det så alvorlig.

Rasha Alfares flyktet med mannen og et barn i magen:

Les også

En helt vanlig syrisk flukt

Vi overser misbruk

Selv om det ikke er direkte sammenlignbart, trekkes mine tanker til 2010 da jeg besøkte Haiti omtrent fem måneder etter jordskjelvet.

Naturkatastrofen hadde ført landet inn i en svært alvorlig krise. Veier, hjem – alt var ødelagt.

Men det var ikke først og fremst bygningene som var ødelagt, det var mange menneskers liv som ble lagt i ruiner. Familier ble delt, foreldre emigrerte, barn ble mistet underveis.

Jeg så hva en krisesituasjon kan gjøre med mennesker og med kriminelle. De er desperate. De kunne gå så langt som å sende barna sine med fremmede menn og kvinner, bare for å gi dem et trygt sted.

Det samme skjer i andre land og i andre kriser. Og det er resultatet av denne desperate situasjonen i blant annet Syria vi nå ser i Norge.

Mennesker har alle steder det samme behovet for trygghet og beskyttelse.

Ifølge IOM (International Organisation of Migration) er det et stort behov for å øke forståelsen og bevisstheten spesielt innen humanitære organisasjoner som settes inn i krisesituasjoner som denne.

Behovet for å være oppmerksom på faren for menneskehandel er viktig før, i og etter en krisesituasjon.

Behovet for å være oppmerksom på faren for menneskehandel er viktig før, i og etter en krisesituasjon. Men hvorfor er dette store problemet totalt oversett?

Det handler blant annet om ordbruk og definisjoner. Handel av mennesker er definert i Palermo-protokollen (fra 2000), mens ordet utnyttelse/misbruk ikke er definert i internasjonal lovgivning.

Hva betyr det så å bli utnyttet og misbrukt? Det er vanskelig å svare på, spesielt siden vi står uten en god definisjon.

I denne leiren må flyktningene jobbe uten lønn:

Les også

- Ingen vet at vi er her og ingen bryr seg

UDI bekreftet det jeg fryktet

En annen grunn til at dette blir oversett er at politi, offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner mangler kunnskap om temaet. Det er for eksempel ikke noe særlig informasjonsmateriell om menneskehandel for flyktninger.

Vi vet altså ikke nok om temaet, og vi vet heller ikke hva vi skal tilby.

UDI gjør ingenting for å hindre at flyktninger som ankommer Norge blir ofre for menneskehandel.

Jeg tok nylig en telefon til Utlendingsdirektoratet (UDI) og fikk dessverre bekreftet det jeg fryktet. De gjør ingenting for å motvirke muligheten for at flyktninger som ankommer Norge ender opp som ofre for menneskehandel.

Det blir hverken arbeidet holdningsskapende eller med konkrete tiltak sammen med andre offentlige etater og frivillig sektor.

UDI anbefalte meg å ta kontakt med et statlig prosjekt som arbeider mot tvangsprostitusjon i Oslo, som bare har to ansatte.

De ansatte gjør en fantastisk jobb på sitt felt og de gjør selvsagt alt de kan. Men med sine små ressurser sier det seg selv at de ikke kan gjøre noe spesifikt overfor de mange flyktningene som nå ankommer Norge.

Derfor anbefalte de meg å kontakte UDI!

Med andre ord: ansvarsforståelsen gikk frem og tilbake. Men det holder ikke, spesielt ikke i dagens situasjon.

Les også:

Les også

2000 asylsøkere til Norge siste uke - nesten like mange som i løpet av årets fire første måneder

Det haster med tiltak

Regjeringen og de humanitære organisasjonene er nødt til å se behovet for beskyttelse av flyktningene som nå ankommer Norge.

Man burde for eksempel kjøre større informasjonskampanjer for å bevisstgjøre flyktningene.

Kommunene trenger i tillegg opplæring slik at de kan iverksette tiltak som forebygger menneskehandel og beskytter flyktningene de tar imot.

Ved å utvikle forebyggende materiell kan vi forhåpentligvis redde mange fra å ende opp som et offer av menneskehandel.

Det haster med å iverksette tiltak.

Det haster med å iverksette tiltak mot menneskehandel.

Tatt i betraktning at både UDI og andre avviser at de skal ta ansvar, må vi kunne forvente at Regjeringen finner umiddelbare løsninger.

Hvis ikke vil en ny bølge av menneskehandel kunne foregå midt i vårt ellers så velfungerende og siviliserte Norge.

Les flere gode innlegg om flyktningkrisen:

Lindis Hurum, Leger Uten Grenser:

Les også

Denne talen holdt jeg for EU-parlamentet. Dessverre gikk de fleste til lunsj.

Tarek Omar, debattredaktør i Politiken:

Les også

Langlesning: Hvordan lever man i en flyktnings kropp, etter at flukten er over?

Benedikte (14) forteller i Si ;D:

Les også

Da jeg spilte fotball med flyktninger

Si din mening og se hva andre mener — følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter