Nora flagger ut: Hei, Svei(t)s!

I rekken av hårfine unnskyldninger for å forlate landet:

De mest observante har allerede lagt merke til det: Glansen er forsvunnet, flokene blir større og større, og det blir stadig mer fuzzy. Tørt, vil også noen si. Til tider nesten livløst.

Og nei, jeg snakker ikke om helsemanifestet til en viss fru Stormannsgalen. (Kjære Gunhild, hadde ikke vi her oppe hatt pilarer, hadde vi ramlet sammen allerede etter første ekteskap! Alle som har oppholdt seg innenfor Ring 3 i mer enn et kvart forhold, kjenner til de tre p-ene: pilarer, pilates og pinot noir #skjerpings.)

Jeg snakker selvfølgelig om håret. Altså ikke året. Det har så vidt begynt og skal slippe å stå til ansvar for fuzz og manglende glans.

Selv om det kanskje går an å lære av fjoråret og ikke fremstå fullt så flokete. For å si det sånn: Å hoppe etter 2022 burde gå greit. (Jo da Gunhild, selv om man aldri så mye kaster pilarer i øynene på folk.)

Ja, selv med hockeysveis (!), som noen trendtanter #selvutnevnte påstår vil slå ut både extensions, midtskill og striper som «hair-of-the-year» ...

No offence, 2023, men la oss i alle fall få et par måneder uten at det lugger for mye!

Men, man skal som kjent ikke skue hunnen på håret. Likevel – det er ikke til å stikke under frisørstol at det etter syv års ekteskap kan fremstå litt ... fuzzy #syvhårskrisen.

Da gjelder tre ting (nei, Gunhild, kjempediger vofs er ikke en av dem):

1. Sørge for godt med naturlig fønvind.

2. Logge seg inn på et anerkjent hårkurbad.

3. Lukke spalte-døren forsiktig bak seg mens (h)året fremdeles er sånn noenlunde på stell.

Bare slik får man løst opp i flokene, reddet flisene og ikke minst, mulighet til å møte en fresh og nyshavet eksilmilliardær #silverfox, som gjør at man får tilbake glansen.

Som man sier her på Vinderen: Never leave the house without a Swiss trophy wife <3

Hasta la vista, Aftensolveien og Aftenposten.

Therme Lug(g)ano, here I come!

(Nedenfra høres drønnet fra en avisport som slås i lås.)