Meninger

Problemet er dårlige læreplaner, ikke vanskelig språk!

  • Tarjei Helland

Min erfaring er at byråkratiet ofte gjør en uvurderlig jobb i å forenkle det vanskelige og kronglete fagspråket som kommer fra oss i ulike fagmiljøer, skriver innleggsforfatteren. Foto: NTB Scanpix

I Aftenposten 3.januar uttrykte jeg bekymring for at byråkratiets formkrav står i veien for åutvikle gode læreplaner i Norge. Leder i Rustad FAU, Elling Aarflot, hevder atjeg som leder av læreplangruppen i samfunnsfag ikke lenger vil stå inne forinnholdet i planutkastet «fordi språk ogbegreper var «pedagogisert» til det ugjenkjennelige» av byråkratiet(Aftenposten 25. januar).

Tarjei Helland

Dette stemmer ikke. Det er ikke vanskelig språkføring som erkjernen i min kritikk. Den handler om at planene tidvis uttrykker elendigsamfunnsfag.

Den egentlige syndebukken

Både lærere,lærerutdannere, læreplaneforskere, skoleledere, foreldre og endatil språkrådethar uttrykt seg kritisk til planenes kronglete og uklare språk. Mye avkritikken som er fremkommet er jeg enig i, men én ting må korrigeres: Minerfaring er at byråkratiet ofte gjør en uvurderlig jobb i å forenkle detvanskelige og kronglete fagspråket som kommer fra oss i ulike fagmiljøer.

Jegstiller meg derfor på ingen måte bak utdritinga av byråkratiet som feilaktighandler om at de skriver generelt ubegripelig.

Les også

- Vet du ikke hva FAU, SMU, FUG eller KFU betyr, sier du?

Hovedproblemet nårdet gjelder læreplanene er byråkratiets selvpålagte formkrav som kalles«læreplansjanger». Disse «sjanger»kravene fører til utvisking av faginnhold og enubegripelig lapskaus av fag, ferdigheter og metodestyring. I neste omgang gjørdette at planene fungerer dårlig som styringsredskap i skolen fordi lærere ikkelenger greier å bruke planene til å avkode det samfunnsoppdraget de er satt tilå utføre. Men denne utydeligheten handler om dårlig uttrykt fag, ikkevanskelige ord og formuleringer.

Less is (not always) more

La meg gi ett eksempel.Kunnskapsdepartementet (KD) og Utdanningsdirektoratet (Udir) ser ut til å habestemt seg for at minst mulig tekst alltid er å foretrekke. De kortest muligsetninger, færrest mulig avsnitt og færrest mulig kompetansemål. Ilæreplanarbeidet er det et vanlig pålegg å skulle kutte i antall kompetansemål,men ikke kutte i det faglige omfanget som beskrives.

Dette fører gjerne til atto kompetansemål som i utgangspunktet uttrykte helt ulike ting, tvinges sammeni ett mål.

I KD/Udir sitt læreplanutkasthar dette for eksempel ført til at vi i norsk skole skal lære opp 7.-klassingertil å «skrive samfunnsfaglege tekstar vedå (…)grunngje val og bortval av informasjon» . Men det går ikke an!

Det eringen i hele verden som noen gang har skrevet en tekst som handler ominformasjonen som ikke er med iteksten!

Videre skal de sammestakkars elevene når de kommer på 10. trinn læres opp til å «skrive samfunnsfagtekstar ved å (…) vurdereeigne og andre sine tekstar». Se for deg oppgaveteksten som skal brukes forå nå dette målet: «Skriv en tekst om det norske demokratiet. Belysproblemstillingen ved å vurdere Trines tekst om vulkaner og platetektonikk,Geir sin tekst om klimasoner i Aftika og din egen tekst om forelskelse ogkjærlighet».

På 10.trinn skal elevene «formulere spørsmål omforhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre undersøkingar av dei ogdiskutere funn og resultat i ein samfunnsfagleg tekst». Dette er i det store og hele et veldig viktigog godt formulert mål. Helt til de siste fire orda som ødelegger alt det godemed målet. For hva i all verden er grunnen til at samfunnsfaglige spørsmål ogundersøkelser MÅ diskuteres i en «tekst»?Kan de ikke diskuteres muntlig? Med bruk av bilder, statistikk, film ellerdrama? Hvorfor skal lærernes påståtte metodefrihet tvinges i kne?

Tydelig?

Når jeg tidligereoverfor Udir har stilt spørsmål ved denne type vilkårlig sammenblanding avmetode, ferdigheter og fag, har jeg fått til svar at selvfølgelig kan detteogså diskuteres muntlig. Man må tolke «læreplanens intensjon». Men planen siersvart på hvitt at elevene SKAL diskutere i en tekst. Og landets lærere ertrenet i å tolke læreplanens tekst – ikke den svært godt skjulte intensjonen.

Med andre ord lagerKD/Udir læreplaner som sier det stikk motsatte av hva som er planens intensjon.Og så hevder Innholds— og utviklingsdirektør Erik Bolstad Pettersen iUtdanningsdirektoratet at Udir har « spisset »læreplangruppenes forslag og gjort dem « endamer tydelige ».

Jeg utfordrer daBolstad Pettersen til å definere begrepet «tydelig» - tydelig!

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kulturdelen av norskfaget er nedvurdert i de nye læreplanene. Det kan øke forskjellene i samfunnet.

  2. OSLOBY

    Ved Språksenteret i Oslo lærer nyankomne elever norsk på kort tid.

  3. NORGE

    Største skoleendring siden 2006: Legger frem nye læreplaner

  4. KOMMENTAR

    Holocaust er tilbake. Hamsun, Undset og Ibsen er enda mer ute enn før.

  5. SPREK

    I 12 uker testet elevene en annen type kroppsøving. Resultatene var gode.

  6. KOMMENTAR

    Lærerne har mye å lære på ni måneder