Meninger

Tragedie og taushet

  • Solveig Bøhle

afp000722146.jpg

Etterlatte ved selvmord har erfaring som kan redde liv og forbedre behandlingssystemet. De har stor makt hvis de bruker den.

For få tiår tilbake var det stille i mediene om selvmord. Heller ikke NRK berørte temaet, før radiodirektør Gunnar Gran i 80-årene ga klarsignal: «Men vi skal se det fra de pårørendes side.»

Møter med etterlatte lærte meg hvor viktig åpenhet og gode hjelpere er, at traumatiske situasjoner følger familier i generasjoner og barns sorg blir oversett

Jeg laget en radioserie i 1984, så nok en serie i 1987, skrev boken Noen blir tilbake når et menneske tar sitt liv i 1988, laget fjernsynsserien Tausheten etterpå i 1990, og skrev i 2004 boken Å ville døden sterkere enn livet .

Forsøkte å ta sitt liv

Jeg forsto snart at drivkraften bak mitt engasjement var at min far, som hadde diagnosen bipolar lidelse, prøvde å ta sitt liv da jeg var 15 år.

Møter med etterlatte lærte meg hvor viktig åpenhet og gode hjelpere er, at traumatiske situasjoner følger familier i generasjoner og barns sorg blir oversett. I familien kan nye tragedier skje hvis skam, fornektelse og den stivnede sorgen slår rot. Jeg har møtt foreldre som har mistet to barn, fordi sorgen over barnet som tok sitt liv var så stor at et annet barn i familien mistet livsmotet i skyldfølelsen som martret familien.

En åpen familie er en god familie.

«Mellom mennesker som står hverandre nær finnes det alltid gode og vonde følelser, når vi mister en vi er glad i er det de vonde følelsene som gir skyldfølelse», sa psykiater Kåre Duckert, en viktig fagperson under arbeidet med radioseriene.

Da programmene gikk på luften i 1984, fikk NRK en storm av henvendelser fra pårørende:

«Jeg kjenner takknemlighet mot dem som står frem. Selv i dag, to år etter at mannen min tok sitt liv, er jeg redd, sa en kvinne. Senere skrev jeg hennes historie i Noen blir tilbake . Åpenheten skapte en ny livssituasjon for kvinnen og barna. De kunne snakke om den døde. Han var ikke lenger en ikke-person. Det er vanskelig å sørge uten å snakke.

Sorg trenger tid

«Selv om det tapper meg for energi er det en lettelse å snakke om sønnen vår. Tårene kommer og jeg har det bedre etterpå. Jeg ønsker at folk spør: «Hva skjedde?», sa en mor.

Etterlatte som får hjelp klarer seg best. Livet går videre selv om sorgen og savnet alltid er der. Mange velger å se den døde. Det handler om å forstå at en kjær person er borte for alltid. Om hodet eller kropp er skadet kan det være nok å se hendene. Mange forteller om uvurderlig hjelp fra prest eller politiet, noen som følger dem til stedet der den døde ble funnet

Etterlatte vil ofte lete etter brev eller avskjedsord, men bare en av fire legger igjen brev eller notat og ofte er det vanskelig å lese den følelsesmessige situasjonen og motivet ut av et avskjedsnotat.

I dag hører vi mye om flyktig sorg; lys tennes, blomster legges ut og meldinger sendes, men snart går livet videre for oss som ikke er direkte berørt. For pårørende handler det om år, men velvalgte ord, omsorg og tid betyr mye. Derfor er det ødeleggende når profesjonelle hjelpere svikter. Det skjer dessverre også.

Impulshandling?

Jakten på forklaringer er en del av sorgarbeidet, men forklaringen er kompleks. Det handler om gener, miljø, psykisk sykdom, angst, kanskje rus og stress, men også feil bruk av medisiner og manglende oppfølging under behandling. Selvmord som handling er ofte drevet av impuls. Den amerikanske psykiateren Kay Redfield Jamison, som prøvde ta sitt liv i en periode da hennes bipolare sykdom var ute av kontroll, skriver i boken Night Falls Fast at selvmordsforsøk som oftest ikke skjer slik en suicidal person har planlagt, men påvirkes av øyeblikkets impuls, uten tanke på de nærmeste.

Selvmord er en brutal død, ofte selvpinende, mer smertefull enn naturlig død. Selvmord må ikke omtales med virkelighetsfjerne beskrivelser. Det skaper smitteeffekt.

Forlate seg selv

Redfield Jamison har skrevet boken Mitt urolige sinn . Boken er utsolgt, men burde utgis på nytt. «Samtalen helbreder, men medisiner kan redde liv», skriver hun, og forteller at hun i mange år saboterte behandling og medisinering. Veien mot aksept av sykdommen og å ta medisinen litium var vanskelig. Hun ville ikke gi slipp på de maniske periodene — da hun følte hun taklet alt.

Hennes selvbiografiske historie gir pårørende støtte i å bli trodd når de argumenterer for at den syke trenger behandling. Pasientene klarer med intelligens og sjarm å overbevise legen om at de ikke er syke. Jeg har truffet flere familier som har mistet i selvmord fordi den syke ikke vil ta medisin, og legen ikke har trodd de pårørende.

Mange etterlatte tror at hadde den døde forstått hvilken sorg de påfører sine nærmeste, hadde de ikke tatt sitt liv. Forskning viser at hevn og ønsket om å straffe som motiv er sjeldnere enn vi tror.

«Det handler ikke om å forlate andre, men om å forlate seg selv», sa en far med små barn, etter ektefellens selvmord.

Helsesøstrenes rolle

Psykiater og overlege Jon Johnsen, som jeg samarbeidet med da jeg skrev boken Å ville døden sterkere enn livet , jobbet med psykisk sykdom generelt og psykisk sykdom kombinert med rusmiddelproblem:

«Det er beklagelig at politikerne av økonomiske grunner har fjernet heltidsstillingene til helsesøstrene i skolen. Det koster samfunnet dyrt.»

Alle som jobber med unge mennesker vet at unge trenger et sted de kan søke hjelp, de trenger en voksen kontakt de kan snakke med og betro seg til om det de ikke tør eller vil fortelle hjemme:

«Mange unge forstår ikke selv at de er deprimerte og søker ikke hjelp i tide.»

I dag vet forskere at tenåringstiden er en sårbar tid da nervebaner i forhjernen ikke er utviklet som hos voksne mennesker. Dette påvirker unges evne til å tenke fremover og ta i bruk erfaringer. Varsellampen virker ikke, og mange unge eksperimenterer med alkohol og narkotika.

«Kombinasjonen av rusmidler og hormonelle forandringer er eksplosiv og uforutsigelig», sier Jon Johnsen.

Bruk av narkotika er forklaring på at selvmord øker blant unge, også i Norge.

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Hva gjør et selvmord med de etterlatte?

  2. KOMMENTAR

    Maud Angelicas avskjedstale til sin far vil bli stående i norgeshistorien

  3. VITEN

    Vet vi nok om reaksjonene og behovet for støtte hos de etterlatte etter selvmord?

  4. VERDEN

    Ari Behns familie berømmes for åpenhet rundt dødsfallet: – Det bryter ned tabu og stigma

  5. NORGE

    Tvillingbrødrene hadde nettopp vunnet kampen. Gabriel feiret seieren mens Javier dro hjem. De så hverandre aldri igjen.

  6. NORGE

    Støre om Maud Angelicas tale: – Mektigere blir det ikke