Meninger

Tegninger som<br/> tente verden

  • Stil>
  • > <
  • Kronikk- Redaktør <p
  • Knut Olav Åmås <stil>debatt-

Muslimer satt fyr på et dansk flagg utenfor moskeen Jama Masjid i New Dehli i India 10. februar i protest mot tegningene. Foto: SAURABH DAS/AP

ETT ÅR SIDEN PUBLISERINGEN. Muhammedstriden er den voldsomste verdidebatt vi har sett de siste år. Ingen kunne i sin villeste fantasi forestille seg, 30. september i fjor, hva 12 karikaturer av islams profet skulle føre til.

JYLLANDS-POSTENS redaksjon bestilte tegningene etter at en forfatter opplevde at det var umulig å få noen til å illustrere en barnebok om Muhammed. De turte ikke. Er selvsensuren så sterk? spurte kulturredaktør Flemming Rose.Karikaturene han publiserte denne dagen for nøyaktig ett år siden, var helt legitim religionskritikk. En av dem kritiserte attpåtil avisen selv: Det var en tegning av skolegutten Muhammed i klasse 7A, og på tavlen står det på arabisk: "Jyllands-Postens redaksjon er en flokk med reaksjonære provokatører."

Ble brukt politisk og religiøst.

Ingen kunne ane hvor mange som skulle si seg enige i den beskrivelsen i året som nå har gått. Men debatten om karikaturene var faktisk relativt behersket inntil tegningene ble tatt som gissel av krefter med egne politiske og religiøse agendaer nærmere nyttår i fjor. Da fôret radikale danske imamer Midtøstens medier med knallharde reaksjoner på tegningene og ram kritikk av muslimers situasjon i Danmark. Etter hvert begynte også grove tegninger som aldri hadde stått på trykk i Jyllands-Posten, å sirkulere.Er det noe Muhammed-striden har vist, er det at all publisering, hvor som helst og i et hvilket som helst marginalt medium, i dag er global i samme øyeblikk, hvis temaet bare er følsomt nok og det finnes noen som vil utnytte det.For situasjonen var i ferd med å komme ut av kontroll i januar og februar. Da hadde også den kristenkonservative norske avisen Magazinet publisert tegningene. Snart ble både norske og danske ambassader i Midtøsten og Asia stukket i brann. Saken ble et hett tema for FN og statsledere på alle kontinenter, flaggbrenning ble dagligdags og redaktører ble drapstruet.

Beklaget aldri trykkingen.

Fryktens og truslenes politikk virket. Til slutt valgte både Jyllands-Posten og Magazinet å komme med erklæringer der de "beklaget". Men ingen av de to avisene har beklaget å ha publisert tegningene, og de sier de aldri kommer til å gjøre det. Det eneste de har beklaget, er konsekvensene tegningene har fått. Omkring 150 aviser over hele verden trykte etter hvert tegningene, også i muslimske land.Muhammed-striden har vært ubehagelig, men desto viktigere: I flere europeiske land har den vært med på å få frem, som aldri før, et nytt bilde av islam, ny kunnskap og helt nye stemmer i det offentlige rom. Men den har også produsert nye fiendebilder og gitt grobunn for livsfarlige generaliseringer om religion og minoritetsgrupper.Det skyldes at Muhammed-striden er blitt aktivt utnyttet av krefter i Europa som vil skape islamfobi og stoppe både innvandring og integrering. Og dette har skjedd i en situasjon der det vokser frem en ny rasisme, tiltagende hets av sårbare grupper, jødehat og muslimhets.

Krenkede religiøse følelser.

Samtidig er "krenkelse av religiøse følelser" forsøkt gjort til en forbrytelse etter Muhammed-striden, og billedforbudet for første gang gjort gjeldende for ikke-muslimer i ikke-muslimske land. Men å gi etter for et slikt press er knefall for autoritære krefter. For i et fritt, pluralistisk samfunn med tusenvis av tabuer knyttet til kultur og religion, kan ingen ha noen rett til ikke å bli krenket, som den amerikanske jusprofessoren Ronald Dworkin formulerer det.Står man med radikal islam overfor krefter som ikke er i stand til å le, og som vil nekte andre å gjøre det? Det er i så fall et totalitært trekk. Despoter har til alle tider villet utrydde humoren — den er farlig fordi den er umulig å styre. Den har sprengkraft.Men det er en fundamental forskjell på å respektere religioners innhold og å respektere retten til å ha en religion. Det siste er en selvfølge, det første ikke.I kjølvannet av Muhammed-striden observerer man at flere og flere hevder å være dypt krenket religiøst - av ord og bilder. Å påberope seg krenkelser er blitt den letteste vei til en offerrolle. Man overbyr hverandre i å være mest krenket, det gjelder bare å rope høyest, for eksempel om "en tsunami av antisemittisme", som en israelsk politiker denne uken erklærte om Norge.

En ny selvsensur.

For noen dager siden tok Deutsche Oper i Berlin Mozart-operaen "Idomeneo" av spilleplanen fordi den viser de avhugde hodene til Jesus, Buddha, Poesidon - og Muhammed. Norges operasjef Bjørn Simensen sier han selv ville avlyst. Den tyske forbundskansler og regjering kaller det en trussel mot ytringsfriheten. Striden rundt pave Benedikt XVIs middelaldersitat om islam, i en balansert og analytisk universitetsforelesning nylig, er like skandaløs.Slike former for meningsterror er på ingen måte begrenset til fundamentalistiske muslimer. I sommer gjorde bayerske katolikker opprør pga. en tegneserie som gjorde narr av paven.

Blander politikk og religion.

På denne måten utviskes de grenser mellom politikk og religion, medier og lovverk som er modernitetens adelsmerke. Revitaliseringen av religionenes innflytelse på politikken er et økende problem.Og det gjelder flere trosretninger: Ingen religion i vår tid vokser raskere enn den konservative, karismatiske pinsebevegelsen, og aller mest i Latin-Amerika, India og Kina. I USA styrkes kristenfundamentalismen, med sterk innflytelse på Bush-regjeringens politikk.Hvis en misforstått respekt for ytterliggående religiøse grupper vinner fotfeste, svikter man ikke minst de stadig pressede krefter, for eksempel i islam, som mer enn noe annet ønsker religiøse reformer - med vekt på frihet, individets rettigheter, likestilling og demokrati. Det er imidlertid ikke lett å avgjøre om moderate deler av islam er styrket eller svekket som følge av karikaturstriden.

Har synliggjort konflikter.

Muhammed-konflikten og alt som har fulgt det siste året, har uansett bare gjort synlig konfliktlinjer som har eksistert fra før. Publiseringen av tegningene skapte dem ikke. Det er en tiltagende tendens at sterke krefter vil umuliggjøre brennbare ordskifter ved å sette budbringeren i vanry med stempler som "antisemittisme" og "islamfobi". Det skjedde umiddelbart med Jostein Gaarder. Han åpnet et "ormeglass" og startet en debatt som aldri burde vært ført i dagslys, hevder noen. Men de som advarer mot demonisering har selv begynt å demonisere.Og hvilken nedvurdering av det åpne samfunn er det ikke når Israels ambassadør i Norge og Israels utenriksminister gjør veien fra frie ytringer til vold så kort som de har gjort de siste dagene? Gaarders første Aftenposten-kronikk har "selvfølgelig" bidratt til en legitimering av vold mot jøder, hevder de. Det er å gjøre ordet mektig. Men også noe mer: Det er å antyde at det bør knebles. Dét er et overgrep mot den ytringsfriheten som er grunnlaget for samtlige andre friheter - blant annet religionsfriheten. Slik også det voldelige opprøret mot Muhammed-tegningene var et overgrep.

  1. Les også

    Debatten om Muhammed-tegningene

Relevante artikler

  1. KULTUR

    -Volden har begynt å virke

  2. KOMMENTAR

    Er det mulig å harselere med Israel uten å bli anklaget for jødehat?

  3. KULTUR

    Amerikansk professor: – Knarviks karikaturer er hatefulle ytringer, men bør ikke straffes

  4. VERDEN

    Kina krever unnskyldning fra Jyllands-Posten

  5. KOMMENTAR

    Halshuggingen bekrefter ytringsfrihetens krise

  6. VERDEN

    Dansk minister har Muhammed-karikatur som bakgrunn på iPaden