Meninger

Oppreisningens pris

Bokhandleren i Kabul fører sin kamp på fronter som er vanskelig å forene.

DET ER ET KREVENDE LØP bokhandler Shah Muhammad Rais har lagt ut på gjennom sin kone Suraia, som har fått overdratt kravene til seg fra familiens øvrige medlemmer. Nå er det opp til Høyesterett å avgjøre om norsk eller afghansk lovgivning og rettspraksis skal legges til grunn i erstatningssaken som bokhandleren har reist mot Åsne Seierstad og CappelenDamm.

Både tingretten og lagmannsretten kom til at norsk rett må gjelde fordi boken er utgitt i Norge, Seierstad og forlaget er norske, saksøkeren bosatt i Norge, selve erstatningssøksmålet skal opp for en norsk domstol, og fordi ytringsfrihet og menneskerettigheter står svakt i Afghanistan.

Verden krymper

Suraia Rais’ prosessfullmektig, advokat Per Danielsen, mener dommen oser av uberettiget skepsis til det afghanske rettssystemet. Han imøteser den prinsipielt viktige avgjørelsen i Høyesterett.

For Danielsen er striden både om lov og erstatning eksempler på nye konflikter i en sterkt krympende verden. At Bokhandleren i Kabul skrives på norsk og utgis i Norge, gir ingen beskyttelse for den afghanske familien som omtales, særlig når anonymiseringen er halvhjertet og boken utstyrt med en autoritativ og manende fortellerstemme, uten rom for tro og tvil.

Dette har advokaten rett i. Helt siden Rais stakk hodet frem første gang, som den lys levende bokhandleren i Kabul, og bestred innholdet i boken han selv var hovedperson i, har han levendegjort et oversetterproblem som vokser i samme takt som verden minker. Kulturuttrykk snappes opp og settes inn i nye og uforutsette rammer. Å oversette en bok er ikke bare å gi den ny språkdrakt, men flytte den på tvers av koder og forståelsesmåter, til tross for at vi beveger oss fra kontinent til kontinent med noen tastetrykk.

Selvsensur

Dette er bakgrunnen for Per Danielsens håp om hva Seierstad-saken kan føre til: Den kan få «den veldig heldige konsekvens at forfattere må tenke gjennom det de skriver før de skriver det.»

Igjen kan man med den største letthet slutte seg til advokaten. Tenke før man skriver – utmerket!

Men hvis en journalist eller forfatter ikke bare skal tenke over hvilke følger artikkelen eller boken kan få for personene som omtales, men også vurdere hvordan ytringen harmonerer med afghansk eller cubansk eller hviterussisk lovverk, ja da melder betenkelighetene seg nokså raskt. Det var slike betenkeligheter representanter for presseorganisasjonene ga uttrykk for i Aftenposten i går, og som Danielsen tok overraskende lett på.

Omdømmekamp

Helt siden han kom til Norge første gang i 2003, har bokhandleren fra Kabul ført sin kamp langs flere spor. Han har snakket med avisene, deltatt i prateshow på TV, hyret advokater, utgitt bok. Oppreisningen han ønsker er både moralsk, juridisk og økonomisk. Men ettersom årene har gått, er det blitt stadig vanskeligere å holde målene samlet.

Se på pamfletten han utga i 2006, Det var en gang en bokhandler i Kabul. Her prøver Rais å bygge bro til det norske folk ved å løfte frem rettferdighetssans og respekt for enkeltmennesket, verdier som hans fiender Seierstad og CappelenDamm konsekvent motarbeider. Budskapet er: Jeg er som dere, jeg deler deres verdier. Det er Seierstad og forlaget hennes dere må støte fra dere.

Det er en omdømmekamp basert på likhet, han vil ha sympati og forståelse fordi han deler det norske samfunnets grunnleggende tenkemåte og verdier. Men da må man samtidig spørre: Hvis Rais identifiserer seg så sterkt med disse verdiene, hvorfor ikke følge norsk lov? Hvorfor er det så viktig at afghansk lov og rettspraksis legges til grunn i erstatningssaken?

Fordi han i rettssalen vil bli tvunget til å prosedere sin sak ut fra kulturell ulikhet: De private opplysninger i Seierstads bok kan virke harmløse og uskyldige for dere her i Norge. Men for meg, i Afghanistan, etter afghansk rettsoppfatning og tradisjon, er de vanærende og farlige

Slik bryter prosjektet langsomt sammen. Rettsprosessen og den offentlige omdømmekampen undergraver hverandre gjensidig.

Føringer

Penger er derimot en konstant faktor. Seierstad og daværende Cappelens Forlag tilbød Rais forlik i 2007 og ville gi en halv million kroner til en kulturell stiftelse. Rais avslo.

Han har andre beløp i sikte. Håpet er å kunne kreve hele fortjenesten fra Seierstads internasjonale boksuksess. Den er anslått til rundt 20 millioner kroner.

Neppe helt irrelevant for at Rais og Danielsen tok lovspørsmålet helt til Høyesterett: Bare afghansk lov har bestemmelser som åpner for å kreve hele fortjenesten i erstatning. I henhold til norsk lov utmåles erstatning skjønnsmessig, uten direkte kobling til forlag og forfatters fortjeneste.

Av bokhandlerens ulike kamper, er kampen for pengene den enkleste å forstå.