Meninger

Fedrekvoten er gull

Farsrollen har endret seg enormt i Norge siden 1950-tallet. Så sent som i 1993 tok bare 2 prosent av norske fedre ut permisjon for å være hjemme med barna. I 2005 hadde tallet steget til 80 prosent, og i dag gjør mer enn 90 prosent det - takket være fedrekvoten. SCANPIX

Følg med nå: Jeg lover å spise hatten min hvis fedrekvoten ikke fører til økt likestilling.

Forleden møtte jeg en gammel bekjent som hadde fått sitt andre kull. To herlige unger, sa han. Gutter begge to. Høyt og lavt, skikkelig ADHD-stemning, vet du, ha ha! Men permisjon skulle han ikke ha. Han jobbet i finans, ikke sant, og der sier du bare ikke til sjefen at du blir borte et halvt års tid. Det går bare ikke. Ikke tolv uker heller, for den del. Eller fire. Dessuten ville de jo tape penger på det, ettersom han tjente mer enn kona. Mye mer. Nei, fedrekvote er en idiotordning. Overformynderi. Heia Norge. Pottitland. Trekk nisselua godt ned over ørene. Snakkes.

Sammen. Brudd.

Noen dager senere møtte jeg kona hans. Hun hadde et ganske annet syn på saken, og fikk et trist drag over ansiktet da hun begynte å snakke om det. Én ting var at hun følte at mannens manglende deltakelse hindret henne i å gjøre fremskritt i arbeidslivet. Det kunne hun leve med, sa hun. Langt verre var det at hun følte at mannen hennes ble en litt fjern figur for guttene. Men aller verst syntes hun det var – og nå ble hun blank i øynene – å bære byrden alene. Hun følte seg ensom om en oppgave som burde vært felles. Det de skulle samle seg om, splittet dem i stedet.

Gamle tall

Personlige anekdoter er som oftest ikke så interessante i sammenlikning med forskning. Men i denne saken er de faktisk det, fordi forskningen er så mangelfull. De ferske tallene fra Statistisk sentralbyrå er selvsagt interessante. Men det er viktig å huske på at familiene som er fulgt, er de som fikk barn i 1993, før og etter at den da nokså beskjedne fedrekvoten ble innført. Etter det har det skjedd uendelig mye. Blant annet er fedrekvoten blitt utvidet flere ganger. Og da kan vi godt begynne å støtte oss til forskning igjen.

Omsorg

En direkte effekt av den utvidede fedrekvoten er at andelen menn som velger å være hjemme med barna i en periode, økte fra 2 til 80 prosent fra 1993 til 2005. Beveger vi oss inn på kjønnsforskning, finnes det mengder av dokumentasjon på effekten av kvotering som virkemiddel i likestillingsarbeidet på ulike samfunnsområder. Kvotering har ført til at norske menn er blant de beste i verden til å ta vare på barna sine. Vi er blitt omsorgspersoner. Verdien av det er vanskeligere å måle enn lønnsutvikling.

Personlig erfaring

La meg derfor komme med en personlig anekdote til: Om noen uker går jeg ut i en seks måneder lang pappaperm. For to år siden gjorde jeg det samme. Og i likhet med min gamle kjenning har også jeg barn fra tidligere forhold. Jeg har til og med et barn som ble født halvannen uke før fedrekvoten ble innført i 1993, så jeg vet hva jeg snakker om. Aldri har jeg tatt ut så lange pappapermisjoner som nå. Det er fordi det offentlige legger til rette for det.

Blir vanlig

Når så mye som tre måneder av permisjonstiden nå er forbeholdt far, vil det nødvendigvis føre til at lange pappapermisjoner blir regelen, ikke unntaket. Redaktøren min jubler sikkert ikke over at jeg blir borte et halvt år (eller kanskje gjør han det, hva vet jeg), men han legger til rette for det. Over tid skapes det en kultur for å fordele ansvaret for barna likt, eller i alle fall likere, mellom foreldrene. Jeg er helt sikker på at det styrker mannens rolle som omsorgsperson, og at det er bra for hele familien. Spørsmålet er om ordningen har den ønskede effekten på andre områder.

Tynn konklusjon

Kritikken som er blitt fremsatt mot fedrekvoten denne uken, handler om at den ikke fører til økt deltakelse i arbeidslivet for kvinnene, at den ikke bidrar til likelønn, og at den ikke gir flere barn (er det virkelig et likestillingsmål?) eller færre skilsmisser. Men derfra er det et langt og klønete hopp til å konkludere med at fedrekvoten ikke har ført til økt likestilling. Selv i SSB-rapporten det henvises til, understrekes det at mye vann har rent i havet siden 1993. Det er tross alt snart 20 år siden. Dagens ordning med 12 ukers fedrekvote kan ha en helt annen effekt enn de 4 ukene fedrene fikk den gangen, sier statistikerne, og peker på at fedrekvoten kan ha bidratt helt konkret til økt likestilling gjennom endrede forventninger til mødre og fedre i arbeidslivet.

Krystallklar krystallkule

Jeg skal spise hatten min hvis forskningen fortsatt, når nye 18 år har gått, kan tolkes dithen at fedrekvoten ikke fører til likestilling. I dag tar jo de fleste fedre ut tre måneders pappaperm – minst. Vil noen ha dokumentasjon før det, kan de spørre meg når jeg er tilbake på jobb i mars. Snakkes.

  1. Les også

    - Jeg tror veien å gå er å utvide fedrekvoten ytterligere

  2. Les også

    - Jenter tjener mest på pappapermen

  3. Les også

    Ingen fedrekvote – færre pappadager

  4. Les også

    Han får åtte uker ekstra, lønnet pappaperm

  5. Les også

    Avviser fedrekvoten, deler permen i to

  6. Les også

    En fantastisk ordning

A-magasinet 1. juli 2011 blåste liv i debatten om fedrekvote i foreldrepermisjonen.

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Gro Nylanders vedvarende ammetåke

  2. POLITIKK

    Denne utviklingen får statsråden til å tenke nytt om fedrekvoten

  3. POLITIKK

    Solberg mente økt pappakvote ble dyrt. Det stemmer ikke ifølge hennes egen statsråd

  4. DEBATT

    Forskning avliver mytene om virkningene av en større pappakvote

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Riktig å øke fedrekvoten

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Nei til todeling av foreldrepermisjon