Meninger

Chilcots knusende dom: Det ser brutalt ut for Tony Blair | Sofie A. E. Høgestøl

  • Sofie A. E. Høgestøl, Stipendiat ved Norsk senter for menneskerettigheter

Tony Blair kan ikke forvente at ledelsen i Labour vil skjerme han fra det som måtte komme nå, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB Scanpix

Sir John Chilcot håper hans rapport vil sikre at Storbritannia aldri går til krig igjen uten forsvarlig behandling.

Kl. 12 onsdag ble den etterlengtede rapporten til «Chilcot-granskningen» endelig offentliggjort. Utvalget består av en offentlig utnevnt komité som har undersøkt Storbritannias rolle i Irak-krigen. Rapporten var som forventet en brutal dom over både Tony Blairs og britisk håndtering av krigen.

Chilcot konkluderte med at Storbritannia besluttet å invadere Irak før de fredelige alternativene var blitt oppbrukt og at krigen ikke var «en siste utvei». Etterretningen som ble brukt til å begrunne invasjonen var også presentert for det britiske folk «med en visshet som ikke var berettiget» - og planleggingen for hva som skulle skje i etterkant av invasjonen var «helt utilstrekkelig».

Chilcot sier at han håper rapporten vil sikre at Storbritannia aldri går til krig igjen uten forsvarlig behandling.

Men spørsmålet nå er hvilke konsekvenser denne rapporten vil få for Tony Blair og de andre personene som ledet Storbritannia inn i en katastrofal krig.

Med sine 6000 sider og 150 siders sammendrag vil det ta tid å analysere hele rapporten, men her er en analyse av det vi vet nå:

Hva er Chilcot-rapporten?

Chilcot-rapporten er resultatet av en syv år lang granskning av Storbritannias rolle i Irak-krigen. Granskningen som opprinnelig skulle ta ett år, ble opprettet av daværende statsminister Gordon Brown i 2009, etter massiv offentlig kritikk av Irak-krigen.

Jeg studerte i London fra 2005-2009, og det er vanskelig å formidle hvor betent Irak-spørsmålet var i Storbritannia på det tidspunktet. Der eksisterte en utbredt oppfatning om at Tony Blair var skyldig i både å ha dratt Storbritannia inn i en ulovlig krig og for å ha løyet om selve krigsgrunnlaget.

Derfor fikk Chilcot og hans komité i oppdrag å granske tidsperioden 2001-2009 for å se på: (i) handlingsløpet som førte til Irak-krigen, (ii) britisk militæraksjoner i løpet av krigen og (iii) det som hendte i kjølevannet av krigen. Et så omfattende mandat har tatt tid å gjennomføre.

Granskingen har tatt for lang tid

Chilcot-komitéen har gransket 150.000 offentlige dokumenter og hørt på vitnebyrdene til over 150 vitner. Granskingen har kostet 10 millioner pund.

Komitéens tidsbruk har vært gjenstand for sterk kritikk, særlig blant familiene til de 179 britiske soldatene som mistet livet i løpet av krigen. Disse familiene har gjentatt i forkant av offentliggjøringen at de håper at rapporten vil komme med sannheten om hva som faktisk skjedde og forklare hvorfor Tony Blair valgte å ta landet til krig.

Rapporten fastslår at det ikke var nødvendig å gå til krig i 2003

For et av hovedspørsmålene knyttet til Irak-krigen har vært om den kan anses for å være lovlig under folkeretten, da Storbritannia og USA ikke hadde et sikkerhetsrådsvedtak til å gå inn militært i Irak.

Rapporten har ikke tatt standpunkt til hvor vidt Irak-krigen var lovlig. Dette er ikke spesielt overraskende da Chilcot har vært tydelig på at han ikke anser juridiske spørsmål - som krigens lovlighet - for å være en del av mandatet hans.

Juridiske spørsmål knyttet til straffeansvar for krigen og krigshandlinger er følgelig heller ikke tatt opp i rapporten.

Men rapporten synes likevel å gå langt i sin kritikk av det sviktende juridiske grunnlaget til krigen, samt at Chilcot sier at rapporten enstemmig fastslår at det i mars 2003 ikke var nødvendig å gå til krig:

«Vi har konkludert med at Storbritannia valgte å delta i invasjonen av Irak før de fredelige alternativer for nedrustning hadde blitt oppbrukt. Militær aksjon på den tiden var ikke en siste utvei.»

To sentrale spørsmål

To sentrale spørsmål i forkant av rapporten har vært om:

1. Blair inngikk en hemmelig avtale med Bush om å gå til krig i Irak allerede i 2002, lenge før invasjonen var aktuell.

2. Blair bevisst pyntet på rapporten han brukte til å overbevise det britiske folk om at Saddam Hussein hadde masseødeleggelsesvåpen.

I oppkjøringen til krigen utalte Tony Blair til det britiske parlamentet at Iraks masseødeleggelsesvåpen var «aktiv» og «voksende», samt at etterretningen visste «uten tvil» at Saddam Hussein produserte kjemiske våpen.

Dette viste seg imidlertid å være feil, Saddam Hussein hadde ikke masseødeleggelsesvåpen - og etterretningsvurderingen som Blair støttet seg til hadde i virkeligheten beskrevet etterretningen som «sporadisk og usammenhengende».

I presentasjonen av rapporten var Chilcot tydelig i sin kritikk av Tony Blairs bruk av denne etterretningen:

«De vurderingene om alvorlighetsgraden av trusselen fra Iraks masseødeleggelsesvåpen - WMD - ble presentert med en visshet som ikke var berettiget … Til tross for eksplisitte advarsler, ble konsekvensene av invasjonen undervurdert.»

Krigen har hatt store konsekvenser for Irak

Chilcot brukte også tid i sin presentasjon på å understreke de alvorlige konsekvensene krigen har hatt for befolkningen i Irak, og påpekte at Blair-regjeringen feilberegnet krigens katastrofale konsekvenser: «Folket i Irak har lidd mye».

Videre mener Chilcot og hans komité at Storbritannias planlegging for hva som skulle skje i etterkant av invasjonen, var «helt utilstrekkelig».

Du kan lese hele Chilcots presentasjon her.

Spørsmålet nå er hvilke konsekvenser denne rapporten vil få for de som blir kritisert i rapporten.

Gransking av britiske soldater ved Den internasjonale straffedomstolen

Storbritannia er medlem av Den internasjonale straffedomstolen (ICC) og aktoratet ved domstolen har allerede begynt å granske mulige britiske krigsforbrytelser i Irak. Men aktoratet ved ICC overrasket mange da de i helgen tilsynelatende bekreftet overfor den britiske avisen The Telegraph at de ikke er interessert i å straffeforfølge Tony Blair som følge av rapporten.

Aktoratet understrekte imidlertid at de kommer til å lese Chilcot-rapporten og at domstolen kan komme til å bruke den til å straffeforfølge britiske soldater i Irak. Avsløringen har vært kontroversiell fordi mange føler at det er å lesse ansvaret for krigen over på soldatene i stedet for politisk ledelse.

Vil Tony Blair stilles for riksretten?

Litt av grunnen til at ICC ser ut til å mene at de uansett ikke vil kunne straffeforfølge Blair, er at domstolen per nå ikke har lov til å straffeforfølge individer for «angrepskrig». Som nevnt er den mest gjennomgående anklagen mot Tony Blair at han er ansvarlig for å ha lurt Storbritannia inn i en ulovlig krig, men det er nettopp dette ICC ikke vil kunne straffeforfølge da de ikke kan ta stilling til om han er ansvarlig for en angrepskrig.

Det var mange som forventet at dagens rapport ikke ville ta stilling til spørsmålet om Blairs ansvar for krigen, og det fikk de tilsynelatende rett i. Derfor er medlemmer av det britiske parlamentet nå i ferd med å vurdere om de skal stille Blair for en slags riksrett.

Riksrett er i utgangspunktet noe man ikke forbinder med britisk rett, men det viser seg at dette også er en mulighet i Storbritannia.

Men loven om riksrett har ikke blitt tatt i bruk i Storbritannia siden 1806, og det er således litt uklart hva denne prosessen eventuelt vil innebære.

Jeg ville vanligvis vært ganske skeptisk til utsiktene for at man gjenoppliver en 210 år gammel riksrettsprosses, men de siste to ukene i britisk politikk har vist at alt kan skje.

Nåværende leder av Labour støtter ikke Blair

Det er også viktig i denne sammenheng å påpeke at den nåværende lederen for Labour, Jeremy Corbyn, har vært konsekvent i sin fordømmelse av Irak-krigen og har tidligere hintet at Blair burde stilles for retten.

Det betyr at Blair ikke kan forvente at ledelsen i Labour vil skjerme han fra det som måtte komme nå.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også:

  • Blair får massiv kritikk i granskningsrapport om Irak-krigen
  • I juni ble rapporten om Norges innsats i Afghanistan sluppet.Dommen var nedslående.
  • Et klart flertall av britene stemte for å forlate EU: Men her er fire scenarioer som kan stoppe Brexit

Les mer om

  1. Storbritannia
  2. Tony Blair
  3. Irak
  4. Brexit