Meninger

Talent Norge: Et viktig løft av de lovende

  • Torstein Hvattum
    Torstein Hvattum
    Kommentator
Fiolinisten Ludvig Gudim har høstet stor anerkjennelse for sitt spill. Han er en av mange unge talenter som kan få ytterligere drahjelp fra Talent Norge-prosjektet.

Det er noe befriende ved en kulturminister som har ambisiøse planer for talentene.

Thorhild Widvey trenger en vinnersak. Et kulturpolitisk prosjekt som sørger for at hun etterlater seg tydelige fotspor når hun før eller siden forlater ministerkontoret. Etter en høst med nederlag på nederlag i Stortinget, er Talent Norge tydeligvis satsingen som skal markere et kulturpolitisk taktskifte. En blå kulturpolitikk med frislepp av privat kapital i utviklingen av unge talenter på veien til den internasjonale arena.

Jeg har sans for grunnideen. Det bør være stuerent å ha en politisk plan for å ivareta kulturtalentene i dette landet hvor vi unisont applauderer Olympiatoppens kjør for å få frem unge norske gullhåp på idrettsbanen. Jeg hører likevel heftige protester fra alle dem som mener det er elitistisk og populistisk å sammenligne foredlingen av et ungt klavertalent med en lovende fotballspillers karrièrestige.

Drømmen om å lykkes

Selvfølgelig protesteres det. Det har gjennom mange tiår vært en ideologisk kløft her i landet mellom dem som mener unge kunstnersinn må få utvikle seg i ro og fred, langt unna mesteres krav om disiplin, og de hittil ganske få som misjonerer for et knallhardt øvingsregime for dedikerte femåringer.

Talentutvikling, enten vi snakker om virtuost fiolinspill eller kamp om tiendedeler, handler om å ta på alvor unge menneskers ærgjerrige mål om å lykkes. Om å legge til rette for gleden ved å realisere drømmer.

Den sosialdemokratiske likhetstanken om å stimulere skapergleden gjennom kulturskolenes varierte tilbud, har vært en suksess. Den uforpliktende innføringen i forskjellige kulturuttrykk ble for mange av våre fremste kunstnere starten på en profesjonell karrière.

Tenk bredde

Men mange øvingsvillige talenter tok aldri det avgjørende steget videre fra en tiljublet tilværelse i kulturskolenes trygge omgivelser til krevende studier i selskap med de beste, fordi det ikke fantes et apparat som evnet å fange dem opp. Ingen som kunne gi næring til iveren.

Mye er tydeligvis ennå uavklart i organiseringen av det offentlig-private samarbeidet. Det er ikke annet å vente samme dag som stiftelsesmøtet fant sted. Talent Norge må få tid til å etablere en konstruktiv dialog med næringslivet.

Allerede nå kan det være på sin plass å advare mot at talentprosjektet blir en pengetrakt i hovedsak rettet inn mot unge musikere, skuespillere og bildende kunstnere. Prosjektets legitimitet ivaretas best ved breddetenkning. Forfatterspirer og unge representanter for eksperimentelle kunstformer må innlemmes i talentrøktingen.

Fingrene av fatet

Widveys mantra om å gi kulturen størst mulig frihet gjør seg i festtaler og politiske handlingsplaner. Skal frihetstanken ha et reelt innhold, må statsråden holde fingrene unna det konkrete fordelingsarbeidet som John G. Bernander og hans styre så smått er i gang med.

Og styrelederen må sørge for at talentene som takk for private i utviklingsløpet, slipper fremstå som levende reklameplakater for næringslivets bidragsytere.

twitter:@torsteinhvattum

Les også:

Les også

  1. Fiolinist fikkStatoil-million