Meninger

Forutbestemte konklusjoner

  • Didrik Hvoslef-eide

Illustrasjonen, utført på oppdrag for Nedre Tøyen Vel allerede i 2005, viser en aktuell plassering av et nytt Munchmuseum mellom det gamle og det aktuelle nye Veksthuset. Skissen, som kan øke i høyde etter behov, gir god veiledning for en arkitektkonkurranse. Foto: privat

Utredningen om Munch lyser av et bestillingsverk for Lambda.

Munch-museum. Utredningen om hvorvidt det nye Munch-museet bør ta i bruk Nasjonalgalleriet eller forbli på Tøyen — i ulike varianter, var utredernes mandat, som de eneste alternativer etter at Lambda i fjor ble nedstemt i bystyret.

Allerede utredningens lengde og hopetall med sofistikerte diagrammer for kostnadsestimater og fremdriftstabeller - under et hav av ulike forutsetninger, er en «intellektuell» kondisjonsprøve. Mange diagrammer er «sladdet» i nettutgaven, kanskje i erkjennelsen av at dette ikke holdt faglige mål, eller anbefalt strøket av oppdragsgiver for ikke å «svekke» konklusjonene. Som i slike utredninger flest - selv for spesielt interesserte eller «kompetente», og særs i tilfellet hvor man aner er bestillingsverk, starter man ganske tidlig med å skumme teksten. Deretter blar man seg mer detaljert frem til konklusjonene. Det vil si at man i sammendraget blir fortalt at Lambda rent anleggsmessig blir like rimelig som Tullinløkka og Tøyen, hvilket i alle fall for Tøyen er ganske forbausende. Det store nummeret er tidsfaktoren, hvor det i enkelte estimater jukses med klokken.

Munch på Tullinløkka

Det skal her innrømmes at tidsperspektivet for Tullinløkka, med en antatt innflytting lille julaften 2022, ikke er særlig fristende - om vi skal ha tillit til estimatet. Når det er sagt, er denne delen av utredningen den mest «voluminøse»- om det teller. Mange av oss mener dette er et interessant alternativ. Det skal Frp ha, men neppe i konkurranse med Tøyen - relatert til kostnader og fremdrift. Det interessante er at Nasjonalgalleriet nå plutselig fremstår som et brukbart museum for gammel kunst, noe mange av oss har ment helt siden parhestene Erling Lae og Trond Giske overrasket byens kulturliv med sin over natten museumskabal, som før noen knapt fikk reflektert - også førte oss frem til Lambda i Bjørvika. Protesten om å fraflytte Nasjonalgalleriet fikk hele 12000 underskrifter, som var målet for kampanjen, før disse ble oversendt bystyret. Men slikt gjør forbausende lite demokratisk inntrykk i Oslo, slik heller ikke med 36 000 nettprotester på Barcode. Først får vi politikere som «fortjent», deretter tvilsom byutvikling og arkitektur.

Så er vi fremme ved det største «jukset». Utredningen lyser av «uvillighet» mot Tøyen. Som for Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet, Deichmanske og den gamle Munch-museet - får vi aldri noen gode svar på ny bruk, heller ikke fra fagetatene. Det vi husker best er universitetsrektors kuriøse forslag på et seminar i Gamle Festsal om Nasjonalgalleriets nye bruk; «lesesal for juriststuderende kan passe bra, i et naturlig naboskap med fakultetet». Nå gjelder det altså ny bruk av Munch-museet, som i stedsanalysen nærmest blir liggende brakk etter at et nytt Munch- og Stenersenmuseum etableres nord for det nåværende anlegget. Utredningen har tre forslag:

  1. Det nåværende Munch-museet rives og erstattes av et helt nytt anlegg.
  2. Det nåværende museet rehabiliteres og påbygges ifølge oppdatert romprogram, lik det som er bestemt for Lambda.
  3. Det bygges et helt nytt museum på nabotomten, hvilket innebærer at det gamle kan tas i bruk til andre formål. Kanskje universitetsrektoren har noe i ”bakhånd”?

En nullstilt kreativitet

Utredningen har noen forbausende passasjer når det gjelder forholdet til det gamle Munch-museet. Sitat: «Det er grunn til å tro at dagens Munch-museum må nød(!?)rehabiliteres for å opprettholde anlegget i perioden før flytting til nytt anlegg. Denne nødrehabiliteringen antas å øke verdien på eiendommen, anslagsvis 50 prosent av kostnadene til nødrehabiliteringen. Dette gjelder for nytt museum på nabotomten».

Men dette må jo gjøres uansett, også for alternativene på Tullinløkka og i Bjørvika, det vil si om den negative tilstandsvurderingen ikke har et vikarierende motiv. Alternativet med å rive det nåværende museet, som er en del av vår kulturhistorie og i hovedsak fullt brukbart, og bygge et nytt på denne tomten, er noe av det mest tvilsomme vi har sett foreslått. Rent praktisk betyr dette at museet må stenge i flere år, kostbar lagring - både museumsteknisk og sikkerhetsmessig, og ikke minst; kostbart å rive - og tilsvarende samme pris på å bygge nytt som for de andre alternativene. Vi antar at dette også blir sladdet i Nettutgaven. Det er i så måte forbausende at man ikke har vært inne på å benytte det gamle museet til Stenersen, helt i tråd med testamentet og med et sett av muligheter til samarbeid med et nytt Munchmuseum når det gjelder mer profane funksjoner. At en slik samlet løsning på den byggeklare kommunale tomten ikke blir rimeligere en Tullinløkka og Lambda, er helt - ja nettopp; urimelig. Avslutningsvis må vi også flire litt av denne passasjen: «I høyt anslag antas det at anlegget (nåværende museum) rives og etableres som grøntområde. Verdien av området går da opp i opp med etableringskostnadene». Dette må været en av de mest «sofistikerte» verdifastsettelser - enn si tøvete programforslag som noensinne er foreslått for Tøyen.

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    I dag legges grunnstenen for Lambda: Det nye museet vil styrke Oslo som internasjonal kulturby

  2. KULTUR

    Utsetter åpningen av nye Munchmuseet

  3. OSLOBY

    Nå er det ingen vei tilbake for nytt Munch-museum

  4. KOMMENTAR

    Oslo blir de fraflyttede praktbyggs by | Andreas Slettholm

  5. MENINGER

    Tilbaketogets triumf

  6. KULTUR

    Vokser med to meter i døgnet - skal være 60 meter høyt til jul