Meninger

Et lite stykke Norge - midt i Lübeck

  • Forf>redaktør
  • <
  • <forf>nils Morten Udgaard

HISTORISK. Med få hundre meters mellomrom finner du tre tyske Nobelprisvinners hus i Lübeck - Thomas Mann, Willy Brandt, Günther Grass - der de alle speiler europeisk historie.

DU HØRER MYE norsk blant sommerlige turister i gatene i Lübeck, østersjøhavnen som gjennom århundrer var handelsforbundet hanseatenes hovedstad. Og går du inn i det nye Willy Brandt-huset, som åpnet ved juletider i fjor, opplever du et lite stykke Norge midt i Lübeck: Det norske Arbeiderpartis valgplakater fra 1930-årene, med slagordene "By og land hand i hand" og "Hele folket i arbeid", og med rykende skorsteiner og to vestlandshester foran plogen. Martin Tranmæl og Oscar Torp ser ned på deg fra veggene. For det var til dette Norge den 19-årige Willy Brandt flyktet i 1933, og 11. april samme året — mindre enn to og en halv måned etter Hitlers maktovertagelse i Berlin - hadde han sin første artikkel på trykk i Arbeiderbladet i Oslo. - Det er hårdt, men vi må lære oss til å se kjensgjerningen i øinene, og det er en kjensgjerning at fascismen har seiret i Tyskland, at dens seier er en fullstendig og uhyre seier, skrev Brandt. Ikke alle så dette så klart så tidlig.

Knelte.

Den lille utstillingen om hans liv som politiker - Berlins borgermester og Vest-Tysklands kansler - er vel poengtert, fra fiskeren Paul Stoss som satte den unge aktivisten Brandt i land i Danmark på vei mot nord, over eksilårene i Norge og Sverige, en nytenkende politiker i dialog østover, og knefallet i 1970 ved den jødiske Warszawa-ghettoen, som ble utslettet i 1943.- Så knelte han, han som ikke hadde behov for det, for alle dem som hadde behov for det, men som ikke kneler, fordi de ikke våger eller ikke kan eller ikke kan våge det, skrev bladet Det Spiegel den gang.Men mest interessant er kanskje brevet fra klasseforstander Walter Kramer til Brandts mor: "Hold Deres sønn borte fra politikken! Gutten har gode evner. Politikken vil ødelegge ham". Slik tenkte ikke bare en gymnaslærer i Lübeck. Forakten for politikk preget store deler av det borgerlige Tyskland og Europa den gang - og var med på åpne veien for diktaturene.

Klarsynt.

En som så like klart som Brandt, var forfatteren Thomas Mann, han som skildret handels-patrisierne i Lübeck i verdensromanen Die Buddenbrooks fra forrige århundreskifte, og som straks forlot Tyskland etter 1933, ble en formaner over radio fra USA under krigen, og aldri vendte nærmere hjem enn til Sveits - selv om han ble lokket med stillingen som vesttysk president etter 1949. Han har sitt hus like ved Willy Brandts.Men enda nærmere holder forfatteren og grafikeren Günther Grass til. Hans parabel om den lille gutten Oskar som ikke ville vokse opp og inn i de voksnes verden, i nobelprisromanen Blikktrommen, gir oss Det tredje rikets historie nedenfra. Men først i sine memoarer for få år siden fortalte Grass, årgang 1927, om at han ble avvist som ubåtmannskap under krigen (90 prosent kom aldri hjem) - og at han i stedet gikk til Hitlers Waffen-SS. Han støttet Brandt politisk. Men han gikk, i motsetning til Brandt, mot tysk samling i 1989, på grunn av landets nazifortid - mens han satt på sine egne små hemmeligheter. De tre husene i Lübeck viser deg tre helt ulike skjebner og én felles historie - i byen som lenge styrte hanseatenes Bergen og drev maktfull politikk i Norden.

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET
    Publisert:

    Etter krig og holocaust strakk ikke ordene til. Da skapte Willy Brandt et ikonisk øyeblikk.

  2. OSLO
    Publisert:

    «Brandts gate er en pussig mangel i en by full av gateoppkallinger etter B-, C- og D-kjendiser som har satt langt mindre spor»

  3. KOMMENTAR
    Publisert:

    50 år etter den ikoniske gesten: Krigen preger fortsatt naboskapet mellom Tyskland og Polen.

  4. HISTORIE
    Publisert:

    Her er tyske kvinner klare for avreise til Island. Målet var et nytt liv.

  5. VERDEN
    Publisert:

    Kjempen som falt

  6. A-MAGASINET
    Publisert:

    Et skred av norske bøker rammer Tyskland