Meninger

De gir blaffen i Vesten

  • Wei Jingsheng

Demonstranter holder frem bilder av Liu Xiaobo. Rett før nyttår ble han dømt til 11 års fengsel. ANTONY DICKSON/AFP

Vesten har fått et klart budskap fra Kina: Siden dere laget så mye bråk for å få løslatt Liu Xiaobo, vil vi straffe ham enda hardere.

Wei Jingsheng MARTIAL TREZZINI

Nylig ble en moderat reformtilhenger i Kina, Liu Xiaobo, dømt til 11 års fengsel. Hans eneste forbrytelse var å stå i spissen for og underskrive et manifest, «Charter 08», som krevde politiske reformer og de samme grunnleggende menneskerettighetene som store deler av verden allerede nyter godt av.

Tydelig budskap

Budskapet var tydelig for alle som ville begrense det nye Kinas makt, et land som nå har en fremtredende plass rundt de globale ledernes bord: Siden dere laget så mye bråk for å få løslatt Liu etter at han ble arrestert, vil vi straffe ham enda hardere. Det vil ikke etterlate noen tvil om at ikke bare gir vi blaffen i hva dere tenker, vi behøver ikke engang bekymre oss.

Selv om diplomater fra Tyskland og Australia var blant et tyvetall personer som fikk tillatelse til å følge den «offentlige rettssaken», burde det faktum at ingen fra den amerikanske ambassaden fikk adgang tolkes som en soleklar og direkte utfordring til USA.

Autoritær arrogansen

Vi kinesere har inngående kjennskap til denne autoritære arrogansen.

Under Mao Zedong og Deng Xiaoping, da jeg fikk 15 års fengselsstraff for å ha begått den «avskyelige forbrytelse» å henge opp en veggplakat, inntok Kina samme holdning overfor den internasjonale opinionen. Kommunistpartiets ledere tenkte at dersom det kinesiske folk så hvor bekymringsløst styresmaktene avfeide mektige utlendingers uro, ville det også forstå at det hadde intet annet alternativ enn å underkaste seg myndighetene.

Under Jiang Zemins styre skjedde det noen forandringer. I et forsøk på å minske det internasjonale presset og utvikle økonomien innenfor rammen av USAs gunstige handelsbetingelser ga det kinesiske regimet etter. Jeg slapp blant annet ut av fengselet og ble utvist til USA. Det resulterte i en sterk motreaksjon fra den harde kjernen innen partiet til tross for at det er USAs enorme handelsunderskudd gjennom år som i stor grad har fått Kinas vekst til å skyte fart.

Hard linje

Nå som Kinas ledere tror at deres fremgangsrike nasjon fremstår som en aktør i verdenssammenheng, samtidig som USAs prestisje er svekket av Irak-krigen og det økonomiske krakket, har tilhengerne av den harde linje sett sitt snitt til enda en gang å ta kontroll over situasjonen.

Når arrogansen igjen gjør seg gjeldende, er det utvilsomt noe i oppfatningen om at den har sammenheng med Kinas rolle som et forgjeldet USAs største kreditor. Dette er åpenbart en av grunnene til at Kinas lederskap føler det er fritt frem for å fornærme president Barack Obama, slik det gjorde under hans besøk i Kina ved å hindre bred mediedekning av hans offisielle tale. Og under klimaforhandlingene i København sendte Kina tjenestemenn på lavere nivå for å forhandle med ham, før statsminister Wen Jiabao i siste øyeblikk innvilget ham audiens.

Tvinges til lydighet

Ydmykelsen av Obama var ikke personlig ment. Den skulle markere Kinas makt i verdenssammenheng. Men enda viktigere, som under Mao og Deng, å ta til motmæle mot USA som supermakt tjener til å demme opp for en voksende intern opposisjon og tvinge rastløse kinesere til lydighet overfor ettpartidiktaturet. Dette er spesielt avgjørende, siden mer demokrati i Kina ville avsløre landets egne økonomiske problemer.

Hvordan president Barack Obama reagerer på denne utfordringen, handler ikke bare om hans egen ære og posisjon; det handler om å forsvare Vestens demokratiske verdisystem i kampen om det 21. århundrets ideologiske lederskap.

Gjenstridig arroganse

Liu Xiaobos sak byr på en mulighet for president Barack Obama til å redde ansikt og konfrontere den harde kjernes gjenstridige arroganse. Siden Lius sak er anket til en høyere instans, burde USA og resten av den vestlige verden insistere på at dommen mot ham blir opphevet. En fast holdning vil svekke tilhengerne av den harde linje, samtidig som den vil styrke de fredelige reformenes røster i Kina. Dersom USA ikke øver trykk, vil den harde kjerne fortsette som før med de negative konsekvenser det vil få over hele spekteret, fra handel og valutavurdering til global sikkerhet og klimaforandringer.

Det kan så være at USA har stor gjeld til Kina, men landet står i enda større gjeld til dets grunnleggende prinsipper om frihet og menneskerettigheter. Dersom Vesten, med USA i spissen, ikke danner motvekt mot Kinas nye maktposisjon i verden, hvem skal gjøre det da?

Wei Jingsheng, en av Kinas mest kjente menneskerettighetsforkjempere, tilbrakte 15 år i fengsel før han ble utvist til USA. Han har mottatt Robert F. Kennedy Award for Human Rights og Olof Palme-prisen.

Oversatt av Unni Wenche Grønvold

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Liu Xiaobo 1955 – 2017: «De som kjemper for menneskerettigheter i Kina, har mistet sitt sterkeste symbol»

  2. KRONIKK

    Liu Xiaobo var kjerne i den historisk vanskelige Norge-Kina-konflikten. Hva skjer nå som han er død? | Henning Kristoffersen

  3. VERDEN

    Trumps tidligere forsvarsminister går hardt ut mot presidenten

  4. VERDEN

    Syv ganger en amerikansk president sjokkerte med benådninger. Kan Trump benåde seg selv?

  5. VERDEN

    Så forskjellig snakker Trump før og etter valget

  6. VERDEN

    Liu Xiaobos advokat mener ikke det må være tegn på svakhet at Norge ikke tar opp menneskerettigheter med Kina